Andreas og lemstova på Sotra!

26. mars går høringsfristen ut for et forslag om å gi tilskudd til riving av ødehus. Gjør din stemme hørt! Det gjør Andreas Brevik Ormevik, gjennom sosiale medier – kampanjen #ødehusetimitthjerte. Du kan også sende inn ditt innspill til beslutningstagerne innen fristen. Forslaget fra et statlig

26. mars går høringsfristen ut for et forslag om å gi tilskudd til riving av ødehus. Gjør din stemme hørt! Det gjør Andreas Brevik Ormevik, gjennom sosiale medier – kampanjen #ødehusetimitthjerte. Du kan også sende inn ditt innspill til beslutningstagerne innen fristen.

Forslaget fra et statlig utvalg bygger på premisset om at tilskudd til ødehusriving skal bidra til å rydde opp på bygda og gjøre det mer forlokkene for unge å etablere seg der. Som en motreaksjon til det, startet jeg spontant sosiale medier – kampanjen  #ødehusetimitthjerte. Sivilingeniøren Andreas (25) var en av de som ville bidra inn i den, for å vise at ødehus snarere enn å skremme, tiltrekker unge mennesker. Han stilte med kampanjens typiske hjertehånd, bilde av ødehuset han hadde falt for – og sin historie. Bli med du også! Se mer om kampanjen på Facebooksiden Lys i gamle hus.

Huset Andreas nå redder fra forfall, slik det så ut da han overtok. Huset har for øvrig tilhørt familien siden ca. 1865, da hans tipp-tipp-tippoldefar overtok det. Foto: Andreas B. Ormevik

Respekt for hus som har stått siden preindustriell tid

Hvorfor velge ødehus? spør jeg Andreas (25). Han er nyutdannet sivilingeniør og har gått i gang med et hus fra sitt barndoms rike. Huset han nesten hadde glemt eksisterte – så nedgrodd bak og i trær sto det i mange år. Lokalhistorikeren Jakob Ågotnes, tidligere førstekonservator på Maihaugen og museumsbestyrer på Hordamuseet, koblet ham inn i tolvte time, før en utbygger fikk kjøpt det som rivingsobjekt og byggetomt for et byggeprosjekt.

– Følelse av å være i et hus som har tålt å stå tomt så lenge. Et hus som har eksistert fra pre-industriell tid og som fortsatt står – det har jeg respekt for. Vi har mye å lære i vår tid dersom vi skal oppnå et «grønt skifte» og mer bærekraft, særlig når det kommer til materialvalg og varighet. Jeg tviler jo på at hus som blir satt opp i dag, vil stå så lenge som det jeg har nå.

Slik ser sperrekonstruksjonen ut på loftet. Foto: Andreas B. Ormevik

Jo, det går an å lure. Alle lettveggene, gipsplatene, plastdørene, plastvinduene – vil de utgjøre et avfalls- og miljøproblem, eller vil de overleve som lemstova hans har gjort, et par hundre år inn i fremtiden? Og hvordan vil de tåle stadig villere klima?

Sivilingeniøren lar seg også imponere over plasseringen i terrenget. Her har det vært en tydelig bevissthet.

– De gjorde mye smart før, selv om de ikke hadde den teknologien som vi har i dag. Nå tenker vi kanskje ikke igjennom slike ting like godt. Når det blåser her ute på Sotra, og det kan bli en voldsom vind, så er det likevel nesten ingen vind som treffer huset her. Det gjør jo at man får respekt for den kunnskapen man tross alt må ha hatt også den gangen. Som utdannet sivilingeniør fra NTNU i Trondheim, så er jeg på mange vis skolert til å omfavne ny teknologi og utvikling – men tror som sagt vi også må huske å ta med oss kunnskapene tuftet på erfaring og innsikt om samspillet mellom natur og mennesker fra våre forfedre – i hvert fall om vi skal lykkes i å skape bærekraftige samfunn i tiden som kommer!

Huset blir jeg mer og mer glad i jo mer jeg jobber med det!

Stillaset er satt opp og arbeidene er påbegynt, august 2020. Foto: Andreas B. Ormevik

Kontakten vår begynte slik:

«Hei Lys i gamle hus! Følger denne siden med interesse og glede, og særlig innleggene den siste tiden angående #ødehusetimitthjerte og debatten rundt tilskudd til riving eller bevaring. Selv kjøpte jeg i sommer en gammel lemstove på Sotra utenfor Bergen fra tidlig 1800-tall, som hadde stått til forfall i cirka 40 år og hvor det faktisk var laget planer for riving og tegninger for ny enebolig på stedet. Fikk reddet huset bokstavelig talt i siste liten og kjøpt det ut av denne avtalen, og har nå tatt fatt på den forholdsvis store jobben med å sette det i stand etter korrekte antikvariske prinsipper. Huset har for øvrig tilhørt familien min siden 1865 omtrent, da min tipp-tipp-tippoldefar overtok det. Jeg har mye jeg gjerne ville ha sagt om forslaget om tilskudd til riving, og særlig i regionen jeg bor er det et voldsomt trøkk på nybygg og stadig nye boligfelt som sprenges ut, samtidig som et stort antall hus står tomme og nærmest råtner vekk. Dette er hus som er svært viktig for kystkulturhistorien vår, og hvis vi ikke får reddet disse, så blir identiteten vår knyttet til området betydelig fattigere! Jeg håper derfor å kunne inspirere flere til å snu trenden også her i en såkalt «vekstkommune» og vise at bevaring av det gamle også er en fremtidsrettet handling! Huset blir jeg mer og mer glad i jo mer jeg jobber med det!»

Hva er en lemstove?

Lemstove? tenker jeg, og ringer Andreas. Jo, viser det seg – en lemstove er et bolighus som består av to laftekasser med en midtgang, et såkalt skot. Det har trapp opp til den såkalte lemen, altså loftet på østlandsk. De var særlig utbredt på 1800-tallet og er typisk for vestlandsk byggeskikk. Du kan lese mer og se tegninger på Alver lemstove i forbindelse med et prosjekt Gamle3hus har gjort. Det har de på sin hjemmeside på nettet. Alver måtte flyttes i forbindelse med en vei, og lemstoven, som delvis kan dateres tilbake til 1700-tallet, måtte dokumenteres, demonteres, lagres og gjenoppbygges på ny tomt like i nærheten av opprinnelig plassering.

Andreas har tegnet en plantegning av lemstova.

Planen er å formidle kystkultur

Andreas håper i fremtiden å kunne gjøre huset offentlig tilgjengelig i hvert fall deler av året, som et formidlingsted i samarbeid med de lokale museene på Sotra. Her vil han formidle kystkulturhistorie og fortelle noe om hvordan man levde «i gamle dager»

– Forhåpentligvis vil dette både være lærerikt og bidra til lokal «identitetsbygging», og samtidig kunne bidra til at flere i regionen lar seg inspirere til å ta vare på ødehusene sine!, sier engasjerte Andreas.

Andreas har en Instagramkonto for stova, som ble laget som et direkte resultat av at han oppdaget lysdugnaden på Lys i gamle hus –  og ønsket å ha et sted å vise frem sitt bidrag. Kontoen heter @gamlehuset_ormevik, og hit ønsker han alle gode krefter som vil følge prosjektet hans og bidra med råd og inspirasjon.

– Da blir jeg veldig glad!

Andreas overtok sent i juli 2020. Lettelsen var stor da han fikk bygget stillas rundt hele huset, lektet ut taket og lagt på en spesialsydd presenning i august. Tenk, her kunne det stått en enebolig uten særpreg eller forankring i den lokale identiteten, om ikke konservatoren hadde koblet inn gode krefter til ødehuset.

Gjør din stemme hørt

Bli med på Instagram og tagg dine innlegg med #ødehusetimitthjerte, og vis bilder av ødehusengasjement – dette er en enkel kanal for å nå politikere i deres travle hverdag. Du kan også påvirke formell vei gjennom å komme med et innspill til forslaget som er ute på høring. På www.regjeringen.no finner du alle detaljene når du søker: Høring – NOU 2020:15 Det handler om Norge.

Tekst: Tove E. Ihler

Foto: Andreas Brevik Ormevik