Vedkomfyren, eller «svartovn» som den også blir kalt, ble vanlig rundt midten av 1800-tallet. Vedkomfyren ble gjerne «forvist» til uthuset da den elektriske komfyren overtok markedet tidlig på 1900-talet. I våre dager er det derimot fler som nå har tatt inn igjen de gamle, dekorative ovnene på sine kjøkken. Men klarer vi fremdeles å bruke den til matlaging? Det er jo fint om den faktisk også kan få en funksjon og ikke bare stå til pynt.
Inspirert av Henriette Schønberg Erkens kokebok og hennes beskrivelser om bruk av av vedkomfyr, bestemte vi oss for å prøve hvor lett, eller vanskelig, det faktisk er å bake julekakene i ovnen. Benyttes den til oppvarming på kalde dager kan man jo like gjerne slå to fluer i en smekk og få unna litt julebakst samtidig.
Vår erfaring er at det kreves god fyring når en skal bruke stekeovnen. Det blir fort varmt oppe på komfyren og det man har i grytene koker raskt opp. Stekeovnen bruker litt lenger tid på å bli varm. De fleste vedkomfyrer har en form for spjeld eller ventil, som styrer fordelingen av varmen rundt i stekeovnen. Det er viktig å justere med ventilen og trekk, og bruke litt tid på å bli kjent med ovnen første gang. Gjør deg kjent med din ovn, slik at du vet hvordan du skal gå fram for å få en god temperatur.
Vi klarte å få varmen opp i en passende temperatur for å steke småkaker. Du kan kaste inn litt hvetemel, dersom dette brunes på et par minutter har ovnen fin temperatur. For å oppnå best effekt anbefaler Schønberg Erken i sin Kokebok 1 (utgave fra 1914) å sette en gryte med kaldt vann på det fremste hullet. Vi tolket det dit hen at gryta skal stå på hullet direkte over varmen. Husk og skifte ut vannet slik at det holder seg kjølig. Har ovnen blitt for varm, skal man i følge Schønberg Erken bytte om på spjeld og gryte for å få lavere temperatur.
Vi forsøkte oss på å bake sandkaker, og resultatet ser du her. Det gikk helt fint, og kakene ble en suksess. Lykke til!
Tekst og foto: Kari-Marte & Tor Harald Frøyset. Artikkelen sto på trykk i utgave 1 2009.
