Bakerovnens muligheter

img_5121_topp

Liker du å fyre med ved? Har du sans for store brøddeiger og synes det er moro å lage mat til flere personer? Ønsker du et sosialt samlingspunkt? Ja da kan bakerovn være noe for deg. Og når du oppdager ovnens muligheter kan jeg love en ny lidenskap. Synet av alle brødene og lukten som møter en etter at alt er ferdigstekt er ubeskrivelig.

 

Vi har for en stor del Else «Sprossa» Rønnevig å takke for at bakerovnene i Norge er kommet i bruk igjen og at nye er kommet til. I tretti år har hun reist rundt og lært opp folk i bruk av bakerovn over hele landet og gitt ut flotte bøker, og den siste boka «Bakerovnen – verne – bygge – bruke» har hun fått priser for. På Simenstad har vi hatt flere bakerovnskurs med Sprossa som kursleder og hun har betydd mye for min egen tilnærming til bakerovnen. Deltakerne på bakerovnskurs er alltid ekstra interesserte og trivelige, noen har bakerovn, andre drømmer om en gang å få en bakerovn eller de representerer gruppen generelt mat – og kulturinteresserte.

img_5168

Ovnens personlighet

Har du planer om å restaurere bakerovn eller bygge ny? Skal du bygge ny må du finne ut av hvor stor ovn du trenger og om den skal stå ute eller inne. Vil du ha helårs bakerovn, er det mer praktisk å ha den innendørs. Å bygge en bakerovn er en stor økonomisk investering, så ta deg god tid til å planlegge arbeidet. Else Rønnevig minner om hvor viktig det er å sørge for god kompetanse og riktig håndverker.

Alle bakerovner er forskjellige, og det gjelder å bli kjent med bakerovnens personlighet. For meg er fyringen største utfordringen. Kanskje har jeg det for travelt når jeg skal bake, skal gjøre for mange ting samtidig og er ikke nøye nok med å skrive ned erfaringene mine. Omstendighetene påvirker fyringen, om det er sommer eller vinter, og om veden er våt eller tørr. Hva slags stein ovnen er murt av, spiller også inn.

Utnyttelse av varmen

Aldri føler jeg meg så nær livet som når jeg bruker bakerovnen. Det er noe «ur» dette med ild og brød. Brød er liv, en eldgammel matkultur. Bakerovnen er en verdensovn som i generasjoner har vært brukt i alle kulturer. I Norden var bakerovnen en del av det alminnelige kjøkkenet i siste halvpart av 1800 – tallet, før jernkomfyren tok over, men lenge ble begge disse ovnstypene brukt i matlagingen over hele Europa.

Ingen elektrisk ovn kan gi samme gode smak og aroma som det en vedfyrt bakerovn kan. Når brødet blir lagt direkte på steinene, blir det en utrolig god effekt på bakverket. Det er ingenting som slår brød fra bakerovn, og er en flink til å utnytte ettervarmen, er det utrolig hvor mye en kan få gjort på et døgn. I bakerovnen er prinsippet fallende varme, og det gjelder å tenke hva slags mat som skal ha høg eller lav temperatur. Etter at pizzaen og brødene er stekt, har ovnen fortsatt rikelig med varme til steking av kjøtt og fisk, deretter sukkerbrød og nøttebunner og tørking av frukt, sopp og urter. Tørking av blå plommer og epleskiver gir svisker og tørket frukt til vinterdagene.

img_5121_w

Lang tid et gode

Langtidsheving og bruk av minimalt med gjær er et gode. Sett deigen kvelden før og la gjerne brødene kaldheve minimum 14 timer, så smaken får utvikle seg i et naturlig tempo. Ved å bruke lite gjær og lang hevetid, får de gode aromaene tid til å sette seg.

Oppskrifter som brukes i en elektrisk ovn kan også brukes i bakerovn. Forskjellen er bare at i bakerovnen stekes det på fallende varme, temperaturen kan ikke skrues opp med et tastetrykk. Brødene som stekes i vedfyrt bakerovn blir ekstra saftige og smakfulle med sprø skorpe. Et tips – ikke legg brødet i plastpose, pakk det inn i lin- håndkle eller la det bli i papirposen. Brødet kan også legges rett i brødboksen. Drøm gjerne om en bakerovn!

mariebraastad

Tradisjonene videreføres: Brit Skurdal Braastad (t.h.) sammen med sin svigermor Marie Braastad, som har lang erfaring med bakst i bakerovnen på Simenstad.

Comments are closed.