Byggvernlosen i Havna

img_6635

Det er tidlig vår i Nevlunghavn. Sommergjestene har enda ikke inntatt den koselige havna da vi besøker den nyutdannete bygningsantikvaren Fredrik Jensen i Karibakken. De hvitmalte husene ligger tett, mange fremdeles i vinterdvale, med gardinene godt trukket for, som om de fremdeles fryser litt denne kjølige aprildagen.

Fredrik Jensen er tømrer av yrke. Vestfolding, født og oppvokst i Larvik by, men med sterk tilknytning til Nevlunghavn hvor han nå bor i sine besteforeldres hus.

Hva får en yrkesaktiv tømrer til å kaste seg rundt, legge yrket på hylla og søke seg inn på tre års studier?

– Etter ti år i tømreryrket ønsket jeg å tilegne meg mer kunnskap om bevaring. Mange bygger nytt, men kunnskapen om og innstillingen til bevaring er ikke like utbredt her som hos broderfolket. Jeg ønsket å fordype meg i dette faget for å kunne arbeide mer med eldre bygninger. Som eier av et flere hundre år gammelt hus har interessen for bygningsvern og antikvarisk istandsetting alltid vært til stede. Men hadde jeg hatt den kompetansen og erfaringen jeg har i dag, hadde jeg nok gjort visse ting annerledes i mitt eget hovedhus, innrømmer Fredrik.

img_0601

Nå ønsker han å hjelpe andre «restaurerer» og har startet sitt eget firma «Byggvernlosen» – ganske så passende for en kar med maritim tilknytning og et tidligere yrkesliv som fyrvokter.

– Jeg leste om bygningsantikvarutdannelsen ved Högskolan på Gotland og sendte inn en søknad, nærmest på impuls, våren 2009. Til min store overraskelse ble jeg antatt. Så fra å sette opp taksperre en fredag ettermiddag satt jeg på skolebenken mandagen etter, ler Fredrik.

img_6714

I tre år studerte han ved høgskolen og etter fullførte studier kan han nå smykke seg med en «Bachelorgrad i kulturvård», som det heter på svensk.

– Bygningsantikvarutdannelsen anbefaler jeg på det varmeste. Dette studiet har holdt på i over 10 år og er godt utarbeidet. Foreleserne er meget dyktige, og dersom man legger ned en god porsjon egeninnsats i løpet av studiet sitter man igjen med et solid grunnlag for å starte opp på egenhånd, som for eksempel bygningsvernrådgiver, etterpå. Det er heller ingen sak å «oversette» kunnskapen til norske forhold.

– Det er jo lange tradisjoner for bygningsvern i Sverige, heldigvis ser det ut til at Norge følger etter nå. Studiet i praktisk bygningsvern ved Høgskolen i Sør-Trøndelag bygger på dette studiet fra Gotland.

img_6649

Husets forsvarsadvokat.

Fredrik mener det trolig var en stor fordel å ha praktisk erfaring i forkant av studiet.

– Når det gjelder bygningsvernfaget er det mer komplisert enn man kanskje skulle tro. Som konsulent er man bygningens forsvarsadvokat, man må tolke og formidle husets verdi. Det er et fag som innebærer både paradokser og kompromisser når man skal ta hensyn til tekniske løsninger, estetikk, håndverksmessige kvaliteter og bygningens historie. Jeg mener praktisk erfaring er godt å ha i bunnen, i arbeidet som bygningsvernkonsulent. Selv om man må gjøre endringer er det er viktig å lyye til huset og respektere dets karakter, sier Fredrik.

img_0630

Det er en spenstig satsing å starte opp som konsulent innen bygningsverntjenester?

– Ja, det er kanskje det. Men det er absolutt behov for dette. Det er fort gjort å forhaste seg når man står ovenfor et restaureringsprosjekt, spesielt dersom man ikke har erfaring fra lignende tidligere. Det er i slike prosjekter jeg kan komme inn og bidra til at arbeidene går lettere, ved å lage et forslag til prosjektplan, følge opp håndverkerne underveis og bistå med gode råd og løsninger, blant annet. Det er viktig å behandle hus med respekt. Jo flere originale deler, desto høyere verdi har huset. Jeg tror bygningsvernet vil styrkes også i Norge i årene som kommer, påpeker Fredrik.

img_6693

Hvorfor synes du det er viktig å ta vare på bygningsarven vår?

– Det er viktig å bevare troverdigheten. Hus skal få vise sin alder, ikke bli «stylede» kopier av seg selv. Det er jo nettopp det unike særpreget som gjør at vi får en god opplevelse av både hus og steder. Jeg håper vi kan bli like bevisste her i landet som i våre naboland. I Sverige er det for eksempel mer vanlig å ansette en «vindusdoktor» som restaurerer de gamle vinduene, framfor å skifte til nye vinduer. Det er et statussymbol å ha gamle vinduer i huset sitt. Slik håper jeg det blir her til lands også.

– Jeg ønsker å inspirere huseiere til å ta gode valg. Husk at ditt hus er naboens utsikt, oppfordrer den engasjerte bygningsverneren.

img_6678

Hvorfor skal folk engasjere en konsulent til restaureringsoppdrag?

– Som konsulent hjelper jeg til med å «lese» huset, tolke de antikvariske verdiene, jeg ser på dagens behov og husets behov, og utarbeider en plan som får disse områdene til å smelte sammen. Jeg lager en vedlikeholdsmal til huseier som han kan følge. I denne malen vil produkter og materialvalg dokumenteres, slik at man for eksempel kan gå tilbake og sjekke hva slags maling som ble brukt på sørveggen. Jeg kan også skrive søknader til offentlige instanser vedrørende tilskudd til prosjekter.

img_6755

På hvilket tidspunkt i restaureringsprosessen bør man kontakte en konsulent?

– Jo før, desto bedre. Å komme inn i prosessen før håndverkerne har startet kan være lønnsomt, både med tanke på det økonomiske og flyten i arbeidsprosessen, men aller mest for å bevare kvaliteter. En bygningsvernkonsulent kan bistå med å skaffe de rette håndverkerne og gi dem detaljerte beskrivelser som hindrer at det oppstår misforståelser og feil under arbeidene. Det er viktig at restaureringsarbeidene blir lystbetonte, og da er riktig råd til rett tid viktig.

img_6646

Bryggerhusprosjekt

Fredriks eget bryggerhus er et forbilledlig prosjekt. I løpet av tre år pågikk prosessen med å restaurere det rødmalte uthuset.

– Det var min bestefar som bygget dette i 1947. Da rev han den forrige uthuset og satte opp et nytt, bygget av ulike gjenbruksmaterialer. Dessverre ble det ikke tatt høyde for grunnforholdene, så det råtnet så å si på rot. Jeg hadde ikke hjerte til å starte de omfattende arbeidene før bestefar gikk bort, han var så stolt av huset han hadde bygget, smiler Fredrik.

img_6749

Men så, for noen år tilbake, var tiden inne. Fredrik har målt opp, merket og tatt ned bortimot hele huset, for så å sette det opp igjen.

– Så mye som mulig er gjenbrukt og der jeg måtte erstatte eller supplere, har jeg valgt å benytte gamle materialer.

– Bryggerhuset var dessverre var i svært dårlig forfatning, både på grunn av manglende drenering og fordi det ble bygget med materialer av ymse kvalitet. Taket og hele loftsetasjen har vært nede. Delen med utedo, snekkerverksted og bod er tømret og fikk stå. Resten ble totalrestaurert.

img_6685

Eksteriøret er nøyaktig som tidligere. I annen etasje, hvor det tidligere var et u-innredet loftsrom, har Fredrik laget et par soverom, en stue og et lite bad. I første etasje ligger kjøkkenet med spiskammeret, slik det opprinnelig gjorde.

img_6634

Fredrik tilbrakte sine barndoms somre hos bestemor og bestefar i dette sjarmerende bryggerhuset. Hovedhuset ble tidligere leid ut til badegjester fra byen om sommeren. Selv om Fredrik ikke lenger leier ut, flytter han tradisjonen tro ut i bryggerhuset om våren – så kan sommeren komme.

Les gjerne mer om Fredrik og hans filosofi på byggvernlosen.no

 

Av Kari-Marte & Tor Harald Frøyset. Artikkelen sto på trykk i utgave 3 2012.

img_6767

img_6782

Den gamle rekefabrikken i Nevlunhgavn.

Comments are closed.