Bygningsvernsenteret i Flekkefjord

 

 

img_7807

Utfordringene Flekkefjord er, som mange andre steder, å utvikle bykjernen samtidig som bevaringsinteressene ivaretas.

I slutten av juni 2011 åpnet Hollenderbyen internasjonale ressurssenter for byggeskikksenter i regi av Vest-Agder Fylkeskommune, nærmere bestemt i den vestligste av de hvitmalte sørlandsbyene – Flekkefjord. Byen som har landets best bevarte og det største sammenhengende trehusmiljøet på Sørlandet.

Tidligere byggsaksbehandler i Flekkefjord kommune, Leif André Figenschou-Cedewarft skal lede an det nyetablerte byggeskikksenteret i Dr. Kraftsgate 19. Den store trebygningen som ble bygget rundt 1830 av Lars Haasted til hans sønn Just H. Haasted er i dag i Flekkefjord kommunes eie. Høsten 2011 skal det ansettes en snekker med kompetanse innen restaurering og byggeskikk. Sivilarkitekt MNAL Ivar Ole Iversen er allerede ansatt ved senteret. Både snekker og arkitekt er ansatt i 50% stillinger i startfasen. Iversen kjenner byen svært godt og har vært med på å utforme en byggeskikkveiledning for Flekkefjord.
Senteret har fått navnet Hollenderbyen internasjonale ressurssenter for byggeskikk. Målet er å videreføre og formidle tradisjonell byggeskikk og håndverk samt bidra til kompetanseheving blant privatpersoner, byggherrer, arkitekter, håndverkere og kommuner. Her kan man henvende seg for å få praktisk veiledning i hvordan en på best mulig måte kan ivareta de gamle husene i distriktet.

_dsc9259_2

Prosjektleder for Vest-Agder Fylkeskommune Leif André Figenschou- Cedewarft gleder seg til å ta i mot publikum i nyrestaurerte lokaler i Dr. Kraftsgate 19. Det store empirehuset i Hollenderbyen vil romme både ut- nder utredning.
stillinger, bibliotek og kontorer.

– Vi merket økt interesse for bygningsvern og praktisk veiledning under Trebiennalen som ble arrangert her i Flekkefjord i 2010. Slagordet var innovasjon og
tradisjon, bevaring og fremtidsrettet trebyggeri. På bakgrunn av dette vellykkede arrangementet ble ideen om et permanent byggeskikksenter unnfanget. Målet er å kunne veilede folk i å ta antikvarisk gode valg, forteller Leif André og forteller at de allerede lenge før åpningen fikk positive tilbakemeldinger angående senteret fra «mann i gata».

img_7786

Flekkefjord framstår som en koselig, hvitmalt sørlandsidyll. Økt fokus på bevaring vil forhåpentligvis bidra til at ikke dette inntrykket forringes.

Bygningen restaureres

Bygningen i Dr. Kraftsgate 19 er nå under oppussing og restaurering. Vest-Agder Fylkeskommune har foreløpig budsjettert med 1 million til oppussing over to år. Den store hvite trebygningen ligger vegg-i- vegg med det lokale museet som blir en viktig samarbeidspartner framover.

_dsc9220_2

Leif André håper den gamle bakerovnen kan tas i bruk igjen.

 

– Det gir Flekkefjord som by en integritet ved å legge byggeskikksenteret hit og vi gelder oss til å ta fatt på oppgaven. Leif André viser oss rundt i den store
empirebygningen. Den bærer preg av nyere omgjøringer, men ved nærmere øyesyn er mange originale detaljer bevart.

_dsc9224

Flere av rommene i Dr. Kraftsgate har vakre gipsrosetter som er godt bevarte.

 

– Vi har søkt om ekstra midler til å restaurere trapperommet, hvor veggene skal kalkpusses på nytt. Inngangspartiet er viktig, smiler Leif André og bemerker det spesielle gelenderet med intarsiaarbeider. Planen er å benytte vinduene i første etasje til utstillinger som kan beskues av forbipasserende selv på kveldstid. Opprinnelige døråpninger skal tilbakeføres, papirtaket skal restaureres, tidsriktige ovner skal settes inn i de vakre nisjene, og et fagbibliotek med bøker, tidsskrifter og et lite te-kjøkken står på planen. Mulighetene er mange og fylkeskonservator skal vurdere og avgjøre hva som er mulig å få til.

_dsc9231_2

Detalj av det påkostede trappegelenderet med intarsiaarbeider.

 

– Vi ønsker å være med på å skape et levende og spennende miljø for byggeskikk. Det er planer om arbeidsplass for en student fra Universitetet i Agder. Historielaget har lagringsplass i tredje etasje, og med museet og dets kompetanse som nærmeste nabo lover det godt for framtiden. Vi ønsker å holde relevante kurs, foredrag og lage utstillinger innen aktuelle tema, forklarer prosjektlederen.

img_7740

En av flere opprinnelige ovnsnisjer i Dr. Kraftsgate. Denne blir flott når den er ferdig restaurert og en vakker gammel ovn remontert.

 

Ny og gammel arkitektur

– Utfordringene Flekkefjord har er å utvikle bykjernen samtidig som bevaringsinteressene ivaretas. Jeg må få lov til å skryte litt av kommunen som har laget
parkeringshus under bakken her i sentrum. Det er et flott tiltak i positiv retning for bymiljøet her, sier Leif André. Kommunen har hatt fokus på bykjernen
og handelsstanden der de siste årene. Men fremdeles står mange flotte butikklokaler tomme i Flekkefjord sentrum.
Kanskje noen føler seg kallet til å åpne en bygningsvernbutikk her? Det måtte være midt i blinken!
Leif André forteller at det allerede finnes mange gode, lokalt produserte produkter i distriktet. Han håper det nyåpnede senteret kan være behjelpelig med å
tipse forbrukerne om disse.

_dsc9343_2

Vakre skifertak på rekke og rad. Vel verdt å ta vare på.

– Lett tilgjengelig informasjon om produkter og gode råd om riktige valg på husets premisser vil øke sjansene for at flere hus vil «overleve» fremtidens restaurerings og oppussingsprosjekter, sier Leif André og forklarer videre;

– Flekkefjord kjennetegnes av trehusbebyggelsen. Den fremstår som ensartet selv om den ved nærmere øyesyn egentlig ikke er det. Her finnes bygg fra mange ulike stilepoker. At hoveddelen av husene er hvitmalte forsterker selvfølgelig inntrykket. I en slik ensartet by teller hvert eneste hus – uansett stilart. Jo flere som skifter ut originale deler med nytilvirkede av uriktig dimensjon og utforming, desto mer vil inntrykket av Flekkefjord som en typisk sørlandsby forringes. Og det er jo nettopp dette helhetsinntrykket som trekker turister og besøkende til byen, skaper merkevaren «Flekkefjord» og gir stedet egenart
og særpreg. Det blir også viktig for bygningsvernsenteret å fokusere på byggeskikk og håndverkskompetanse for nye bygg som representanter for vår tids arkitektur.

_dsc9296

Langt fra alle sørlandshus var hvite før i tiden. Denne vakre sveitserstilgården er tilbakeført til sin opprinnelige fargesetting.

Lederen for byggeskikksentret forteller at det ikke foreligger noen samlet reguleringsplan for bykjernen som sådan.

– Det finnes en reguleringsplan for Øvrebyen fra 1984 hvor store deler av bebyggelsen er regulert til spesialområde – bevaring. Det er kanskje på tide at man
vurderer om det er behov for en ny samlet reguleringsplan for hele bykjernen, sier Figenschou-Cedewarft.

Vi ønsker lykke til videre og oppfordrer alle med gamle hus i regionen til å benytte seg av tilbudet senteret kan gi.

Besøk gjerne byggeskikksenteret.no for mer informasjon.

_dsc9306_2

Hos Synsrådgivning AS er interiøret fra slakter Johan Skjeggestad tid. Innredningen er opprinnelig, importert fra Tyskland på 1920-årene og taket er dekorert av malermester Theo E. Olsen tidlig på 1900-tallet.

_dsc9269_2

Visste du at…

  • Flekkefjord står som en av 75 byer i landet i Riksantikvarens NB!-register over historisk viktige kulturmiljøer her i landet.
  • Det har vært to større bybranner her, en i 1878 og en i 1931, men den eldste delen – Hollenderbyen – har heldigvis blitt spart, i det store og hele.
  • Hollenderbyen har fått sitt navn etter den utstrakte handelen med tømmer og stein med hollenderne fra 1500- 1700-tallet. Sildefisket på 1800-tallet har satt sitt preg på trehusbebyggelsen slik den framstår i dag.
  • I skrivende stund finnes det også bygningsvernsentre i Buskerud, i Akershus og på Røros. Et bygningsvernsenter i Aust-Agder er i skrivende stund under utredning.

 

Av Kari-Marte og Tor Harald Frøyset. Artikkelen sto på trykk i utgave 4 2011.

Comments are closed.