Du har kanskje nettopp kjøpt drømmehuset. Et vakkert gammelt hus med mange flotte originaldetaljer. Dørhåndtak, listverk, gulv med patina, opprinnelige vinduer og så videre. Selvfølgelig skal dette beholdes. Men hva med de gamle rare ledningene som snor seg rundt små porselensknotter oppunder taket? Eller den tykke aluminiumsbelagte ledningen som ender opp i en gammel bakelittbryter? Den må vel byttes ut snarest… eller?
Så mye som halvparten av alle branner skyldes feil bruk eller feil i elektriske anlegg. Det er all grunn til å være forsiktig, men det er mulig å kombinere sikkerhet med både vern og estetikk når det gjelder eldre anlegg. Dette mener Jan Henrik P. Hansen, eier og daglig leder av firmaet Strøminstallatøren AS.
– Det er ikke selve anlegget som utgjør den største risikoen – men feil bruk og manglede vedlikehold! Moderne anlegg kan også være brannfarlige. Det gjelder både feilmonteringer og det fakta at også nye anlegg blir slitt med årene og krever jevnlig vedlikehold!
Jan Henrik begynte å interessere seg for eldre elektriske anlegg og historikken allerede som lærling på slutten av 70-tallet. Da kunne det dukke opp snelleanlegg fra tidlig 1900-tallet både titt og ofte. I dag derimot tilhører dette en sjeldenhet.
– Gamle elektriske anlegg er dessverre en bortglemt del av vår kulturarv. Elektrikerlærlinger har ikke dette på timeplanen, og lærer kun de siste forskriftene. Da er det jo ikke rart at de aller fleste forholder seg kun til disse når de går videre ut i arbeidslivet. De mange kanskje ikke er klar over er at dersom du har et anlegg fra for eksempel 1912, kan dette vedlikeholdes etter forskriftene som var gjeldende den gang, forklarer Jan Henrik og legger til at det uansett er lurt å øke sikkerheten i gamle anlegg ved å la en elektriker foreta en sikkerhetskontroll og montere sikkerhetsutstyr som en jordfeilbryter.
Eldre koblingspunkt i tak, datert til 1912. Lampe montert i fuktig rom, i dette tilfellet et vaskeri. Ledningene til lampen går først ned, for deretter å gå inn i lampesokkelen nedenfra, slik at ikke kondens ledes inn i det elektriske opplegget.
Som eier og daglig leder velger Jan Henrik å kurse sine ansatte i gamle elektriske anlegg for å gjøre de mer bevisste på hva de vil møte i ulike typer boliger og hvordan de skal forholde seg til eldre elektriske anlegg. For uten oss er det etter det jeg vet kun Fortidsminneforeningen i Oslo og Akershus som i dag kjører kurs i drift og vedlikehold av eldre elektriske anlegg rettet mot elektrikere og sluttbrukere.
Det er i følge Jan Henrik P. Hansen tre hovedutfordringer man står overfor når det gjelder bevaring og elektriske anlegg i gamle hus.
– For det første er systemet lagt opp til at elektrikeren må selge produkter for å tjene på jobben, for det andre mangler det på kunnskap om eldre elektriske anlegg og for det tredje er ikke stilkopier av ledninger, stikkontakter og brytere lett tilgjengelig for elektrikerne. I dag er brytere, koblingsbokser og stikkontakter tilgjengelig, men det er vanskelig å få tak i ledninger for kabler lagt på gulvlister, for anlegg eldre enn fra 1960.
Spør etter dokumentasjon.
Dersom du skal gjennomføre omfattende forbedringer i ditt hus er det lurt å tenke nøye gjennom hvilke tiltak det er behov for, og hva du ønsker deg. Diskuter gjerne alternative løsninger med elektrikeren. Det finnes både nye produkter i gammel stil på markedet og muligheter for ulike trådløse oppkoblinger som vil gjøre det elektriske anlegget så integrert og estetisk som mulig.
– Dersom du har kjøpt et eldre hus er det første du bør gjøre å spørre tidligere eier om det finnes dokumentasjon på det elektriske anlegget. Siden 1999 er man pålagt å ta vare på all dokumentasjon for det elektriske anlegget. Det er et krav om at denne dokumentasjonen, samsvarserklæring og sluttrapport, skal oppbevares hos elektriker i minimum 5 år etter arbeidet er avsluttet og hos huseier i hele det elektriske anleggets levetid. Som huseier er det du som har ansvaret for at det elektiske anlegget til en hver tid er i orden og jeg vil anbefale ettersyn hvert 10 år som et minimum, sier Jan Henrik. For spesielt verneverdige bygg vil det være behov for hyppigere kontroll.
Sjekk sikringsskapet – er det skrusikringer er skapet fra 1991 eller eldre. Du må ikke bytte til automatsikringer, men bør få sjekket om det er i orden eller ikke. Ta gjerne en kikk bak skapet, er det svarte, såkalte vulkaniserte kabler. er skapet eldre enn 1960. Etter 1960 overtok plastledningene.
Det er mulig å prioritere det estetiske og bevaringsverdien like høyt som sikkerhet, dersom du får du tak i en kreativ elektriker som er villig til å finne fram til gode løsninger.
Ikke fiks el-anlegget selv
– Du bør ikke begynne å gjøre om på det elektriske anlegget selv, advarer Jan Henrik Hansen. Selv ledninger bør du la være i fred. Dersom gamle ledninger demonteres kan det gjøre at kobberet ved skrutilkoblinger i kontakter og brytere strekker seg og løsner, noe som kan føre til varmegang og økt brannrisiko. Jan Henrik forteller at han har sett skremmende eksempler hvor både privatpersoner og håndverkere har tatt ned elektriske ledninger for å male eller tapetsere, for så å sette den på plass igjen egenhendig.
– Dette kan utgjøre en risiko da mange bruker hammer og slår inn stift og ledningene samtidig. En elektriker vil alltid slå inn stiftene først, for å unngå at ledningen skades på noen måte. Det verste eksempelt jeg har sett var et anlegg hvor ledningene var satt tilbake på plass med stiftepistol, forteller Jan Henrik.
Han forteller at man også kan termografere elektriske anlegg med et spesielt kamera for å avdekke skjulte feil i det elektriske anlegget.
– Har du kjøpt en eldre bolig bør du uansett få sjekket at det elektriske anlegget tåler dagens belastning og er egnet for din bruk. Det er forskjell på strømforbruket på 1950-tallet og i dag tipser, Jan Henrik.
Gamle kuhlo-ledninger (aluminiumsbeslåtte ledninger) kan bli tørre og sprø med årenes løp. Disse må derfor sjekkes regelmessig av elektriker. De skal være hele, uten skader og myke i koblingspunktene. Eldre porselensbrytere og bakelittbrytere blir slitt med årene og bør sjekkes regelmessig. Dersom du får tak i en gammel bryter eller om du har en gammel bakelitt eller porselensbryter som begynner å bli slitt kan de bygges om på en enkel måte til ett trådløs system hvor strømmen begrenses ned til ett ufarlig nivå. Da har det ingen betydning hvor slitt eller gammel bryteren er. Dette er noe som må utføres av elektriker.
– Mange spør om de må bytte bakelittbryteren bare fordi den er gammel. Svaret på dette er nei, dersom den er hel og fin og fungerer som den skal. Begynner den å bli slitt er det på tide å bytte den ut, det vil man merke når man skrur av og på lyset. Dersom bryteren eller noen stikkontakter kjennes varme ut er dette ett faresignal og elektriker må kontaktes.
Elektrisitet siden 1870-årene.
– Det er jo mulig å kombinere eller supplere et gammelt anlegg med for eksempel nye stikkontakter i gammel stil. Elektrikeren din har ansvar for å kontrollere at de nye kontaktene passer til det gamle anlegget. Før i tiden var 10 ampere vanlig, i dag brukes det 16 ampere, så det er ikke bare å bytte til noe som er likt av utseende, påpeker Jan Henrik.
I mange tilfeller velger huseiere å lage et nytt elektrisk anlegg i gammel stil. Man får kjøpt både nylagede, tvinnede ledninger, fargeglade funkisledninger og stilkopier av stikkontakter og brytere.
– Elektrisiteten er nok et eldre fenomen enn mange tror og helt siden 1870-årene har det blitt lagt inn strøm i hus. I begynnelsen var det små enkeltanlegg som var koblet til en dynamo og kun noen få lyspunkt var vanlig. Siden kom blokkanleggene som forsynte flere boenheter med strøm samtidig. Rundt år 1900 kom de offentlige e-verkene på banen og strømforsyningen ble en del av den offentlige infrastrukturen. Rundt 1914 hadde 50% av boligene strøm hvorav 90% av dette var i byene. På landet ble dette vanligere noe senere. Det er dessverre ikke mye som er bevart av gamle anlegg, så dersom du har dette i huset ditt bør du tenke deg godt om før du fjerner det. Husk at det gamle anlegget godt kan få stå selv om du legger inn et nytt. Pass da på at det er koblet fra og at elektrikeren ordner det slik at det ikke er tvil om at det ikke skal kobles til strøm senere heller, forklarer Jan Henrik.
Lysbryteren har endret seg gjennom tidene. Selve berøringsflaten har litt større, det samme har panelet rundt. Bryteren anno 1950 var en god bryter, mens bryteren anno 1960 var en svakere type. Den ble fort slitt og brente seg ofte fast ved kortslutning i lyspære. Lysbryteren anno 1970 holdt seg bra, ulempen var at det var trang plass til koblingene under dekslet. Bryteren anno 1980 er en meget tidstypisk bryter. På 1990-tallet ble den store firkantede Elko-bryteren innført. Dette er en driftssikker bryter.
Valg for elektriske anlegg i gamle hus.
1. Velg en periode. Har huset ditt et rom hvor strømanlegget er fra eksempel 1912 og et annet rom med 1960-talls anlegg, er det ingen ting i veien for å bevare det slik forutsatt at det er godt bevart og velfungerende. Et gammelt anlegg kan kombineres med et moderne trådløst system hvor de gamle ledningene kun brukes til signalføring mellom trådløs bryter og lyspunktet.
2. Har du en bolig hvor det elektriske anlegget er lappet på en god del, kan du velge å vedlikeholde dette etter de ulike forskriftene.
3. Du kan bytte hele det elektriske anlegget, men lage et nytt anlegg i gammel stil, som passer stilmessig til boligen din.
4. Du kan bytte til nytt elektrisk anlegg, men beholde det gamle ved siden av, i frakoblet tilstand, slik at denne delen av husets historie vises.
Lett å glemme, men viktig å huske på.
De aller fleste som eier gamle hus har et hovedinntak på loft eller i kjeller med skrusikringer. Det er lurt å skru til disse sikringene en gang per år siden temperatursvingninger kan føre til at de utvider seg og trekker seg sammen, noe som igjen kan føre til dårlig kontakt og fare for branntilløp.
- Husk å bytte alle skrusikringene på samme kurs dersom en sikring går.
- Alle skrusikringer skal etterstrammes en gang i året.
- Husk å skru av hovedbryter når du bytter skrusikringer for å unngå gnistskader i sikringsholder.
- Husk å skru av lysbryteren når du bytter lyspærer for å unngå gnistskader i lampeholdere og unngå at levetiden på lampen og lyspæren reduseres.
- Begynner lampeholderen å smuldre opp, eller om lampeholderen er skadet skal lampen frakobles eller utbedres.
- Husk at det elektriske anlegget skal kontrolleres minst hvert tiende år.
Denne artikkelen sto på trykk i utgave 6 2011.
Tekst: Kari-Marte Frøyset. Foto: Jan Henrik P Hansen / Kari-Marte og Tor Harald Frøyset
