Empire-stil – Idealer fra antikken

empire-hus_hotvedt_foto-juli-1887

Empirehus fra tidlig 1800 med påbygd sveitserstil veranda. Fotografert i 1887.

Empire-stil blir ofte kalt keiserstil. Denne klassisistiske retningen ble utviklet i arkitektur, møbler og draktmote under Napoleons storhetstid. I Frankrike varte empire-stilen fra rundt 1800 til 1820. I Norge kom den noe senere og varte fra ca 1810 til 1840.

Mens den forutgående barokken og rokokkoen var overlesset med overflødig dekor og svungne linjer, representerte empire-stilen et brudd med slike tradisjoner. Nå fikk man strengere linjer og dempet bruk av dekor. Filosofien og den rasjonelle fornuft på slutten av 1700-tallet påvirket empire-stilen. Det er opplysningstidens beherskede kjølighet som kan avleses i stilens nøkterne formspråk. Stilarten kan også ses i et større idéhistorisk perspektiv. Mens barokk og rokokko representerte fyrstedømmets smak og føydalsamfunnets hierarkiske maktstruktur, gjenspeiler empire-stilen det nye borger- og embetsmannsamfunnet.

Påvirkning fra gresk og romersk antikk

Empire-stilens klassisistiske elementer peker tilbake til den greske antikken med bruk av greske søyler og lisener som dekorelement. Joniske, doriske og korintiske søyler ser man ofte i empire-bygninger og møbler. Takgavler og fasader kan gjerne minne om greske templer. Men også romertidens arkitektoniske elementer ble brukt; den romerske rundbuen og søyleganger ble ofte gjenskapt i empire-stilen.

Hvorfor kom disse impulsene tilbake? Opplysningstidens fornuft hadde paralleller til rasjonaliteten i gresk og romersk antikk. Arkeologiske utgravninger i Pompei på midten av 1700-tallet (påbegynt i 1748), vekket oppmerksomheten mot antikken. Den tyske kunsthistorikeren Johann Joachim Winckelmann var på studiereiser i Italia og skrev rapporter om utgravningene i Pompei og Herculaneum. Likedan hadde Winckelmann fokus på gresk antikk. I 1755 utga han i Tyskland sitt store kunsthistoriske bokverk om maleri og skulptur fra den greske storhetstiden, som startet fem hundre år før Kristus.

_dsc8211

Murhus oppført rett etter 1830, Gamlebyen Fredrikstad. (Foto: KM Frøyset)

Borgerlig motreaksjon

Allerede mot slutten av 1700-tallet under Ludvig den sekstende (konge fra 1774-92) oppsto spirer til ny klassisisme i Frankrike (lous seize-stil) som reaksjon mot rokokko. Lous seize-stil blir en overgangsfase til ren empire. Også i Frankrike kom fokus på antikken som følge av utgravningene i Pompei rundt 1750. Napoleons felttog mot Egypt i 1798 skapte også interesse for klassisk, egyptisk arkitektur. Idealene om frihet, likhet og brorskap fra den franske revolusjon i 1789, lot seg forene med empirestilens nedtonede stil. Det gamle kongedømmets maktsymboler var overdådighet, jåleri og unatur. Kongedømmets prakt som viste seg i enorme pudderparykker og palasser med gigantiske sentralperspektiv, ble nå erstattet av borgerlighet, fornuft og enkelhet. Slike idealer hadde røtter i antikken, særlig i det gamle romersamfunnet med dets strenge borgerdyder.

plansje-1

Plansjer fra ”Recueil de décorations intérieures”

 

Møbler og arkitekturplansje-2

En sterk dyrking av antikken utviklet seg i Frankrike mot slutten av 1700-tallet. I billedkunstenble maleren Jacques Louis David toneangivende. Antikkens idealer ser man allerede i hans maleri fra 1784, ”Horatiernes ed” med romerske soldater. Dette maleriet ble vist både i Roma og Paris.

Maleren J.L. David kom ikke bare til å dominere smaken i fransk billedkunst. I 1790 fikk han møbelsnekkeren Georges Jacob til å utføre et møblement med antikk stil til sitt hjem. Tre år senere, i 1793, fikk snekkeren Georges Jacob i oppdrag å lage møbler til det franske konventet. Georges Jacob ga designoppdraget til to unge franske arkitekter. De to arkitektene het Charles Percier og Pierre François Léonard Fontaine.



Arkitektene Percier og Fontaine

Arkitektene Percier og Fontaine fikk stor betydning for empirestilens byggekunst. Charles Percier (1764-1838) hadde vunnet førstepremie i en arkitektkonkurranse i Roma allerede i 1786. Sammen med Pierre François Léonard Fontaine, ble han Napoleons keiserlige arkitekt. Napoleon ga disse to en rekke tegneoppdrag. I perioden fra 1802 og frem til Napoleons fall i 1814, arbeidet Percier og Fontaine med bygninger som Louvre og Tuileriene. For Napoleon tegnet de også nye interiører i Versailles og Saint-Cloud. Under Napoleons herredømme preget de empirestilen med nytegnede bygninger i Antwerpen, Brussel og Roma. Percier og Fontaine tegnet ikke bare bygningene, men også møbler og tapeter i den enkelte bygning. I perioden 1802-1812 utga de verket ”Recueil de décorations intérieures”.

t;p class=»ot;MsoNormal»»>

 

 

Empire i Norge

I Norden fikk stilen rask påvirkning på 1810-tallet og frem til ca 1840. I Norge er to arkitekter, Hans D. F. Linstow (1787-1851) og Christian Heinrich Grosch (1801-1865) mest kjente som eksponenter for stilen. Grosch var assistent for arkitekt Linstow under utformingen av Slottet i Oslo, som sto ferdig i 1848. Det endelige resultat ble et trefløyet slott med en enkel klassisistisk fasade og et markant søylepreget midtparti (”midtrisalitt”). Groschs utforming av Universitetet i Oslo (påbegynt i 1838, fullført 1855) er også stiltypisk. Den antikkinspirerte midtgavlen og søylerekken i Universitetets hovedbygning er rene stiltrekk. Både midtpartiet på Slottet og Universitetet gir assosiasjoner til gavlfasaden på greske templer. Groschs tegnet også Oslo Børs, Observatoriet, Militærhospitalet i Oslo, og Immanuel-kirken i Halden som alle har typiske stiltrekk.

dsc_0141

 

Karakteristika

I empire-byginger søkte man enkelhet ved bruk av stramme former og rene plan. Vinduene var gjerne rektangulære og plassert i streng symmetri. Vinduene hadde som regel inndeling med seks eller åtte ruter. Orden i fasadene var viktig. Bygningene hadde sparsom dekor og ornamentikk; enkle søyler eller halvplastiske søyleimitasjoner (lisener). Empire-stilens rom hadde enkle jordfarger, og veggene var ofte inndelt i symmetrisk malte felt. Lys terrakotta, lys marmor, sterk solgul og svart var typiske farger. Veggfeltene skulle gi assosiasjoner til pompeianske veggmalerier. I interiører brukte man også stoffdraperier, eller malte draperier som imiterte romerske feltherretelt.


Ornamentikk

Ornamentikk og symboler var direkte kopier fra antikken. Empirens dekor viser ofte greske vaser eller søyler. Men også seiersymboler som laurbærkrans og fakkel finnes i motivkretsen. Av dyremotiv ser man svaner, ørner og delfiner. Etter Napoleons felttog til Egypt i 1798, ble også sfinksmotivet populært som dekor. Empiremøbler ble normalt utformet i mahogni, men i Norge også i mørkbeiset bjørk. Møblene ble smykket med messingbeslag. Tannsnitt og meanderborder ble også brukt.

Typiske møbler er skapsofaer med frontale hjørneskap på begge sider av sittefeltet. Andre møbeltyper er rette kommoder, rundbuede hjørneskap, skuffeskatoll med innfelt miniskap og buet frontavslutning øverst. Stolene var gjerne rettvinklede. Vertikale rektangulære speil hadde dekorfelt ovenfor- og under speilflaten. Møblene ble som regel utført i mahognifinér med innfelt intarsiadekor av gult tre. Møblenes utforming kunne ha symbolsk preg. Et skrivebord kunne se ut som en forenklet triumfbue, mens en seng med draperioverheng kunne ha form som telt fra det egyptiske felttog. Empire-stilen var tilsynelatende seierherrens stil – inntil Napoleons fall i 1814.

36017-2

Sen-empire skapsofa i mahogni, med intarsi i lysere tre, antagelig frukttre (sitrontre var mye brukt). Sofaen er trolig laget i Bergen tidlig på 1800-tallet. Legg merke til de klassiske figurene på skapdørene! Foto, møbler: Blomqvist Kunsthandel AS

 

 

Av Kaare Stang

Bildetekster møbler: Trond Schøning.

Det har dessverre sneket seg inn et par små feil i artikkelen som står på trykk i nr 1 2010. Denne versjonen er rettet opp. Redaksjonen beklager!

Comments are closed.