Erling Viksjø & Regjeringsbygget

Regjeringskvartalet fotografert kort tid etter terrorangrepet 22. juli 2011. Høyblokka med Y-blokka foran til venstre. Foto: Tor Harald Frøyset

Regjeringskvartalet fotografert kort tid etter terrorangrepet 22. juli 2011. Høyblokka med Y-blokka foran til venstre. Foto: Tor Harald Frøyset

Etter 22. juli sto høyblokka i Regjeringskvartalet skadeskutt tilbake, og i dagene som fulgte startet de-batten om byggets videre skjebne. Regjeringsbygget var arkitekt Erling Viksjøs første store oppdrag, og regnes som et hovedverk i norsk arkitekturhistorie. Ved første øyekast kan blokka virke grå og anonym, men i detaljene ligger kvaliteter som skiller den fra tilfeldige dusinbygg. Den var ikke tenkt som et pompøst representasjonbygg, men fornuftig og kvalitetspreget, med det fremste av 50-tallets arkitek-tur, kunst og formgivning integrert i en helhet.

Viksjøs opprinnelige konkurranseutkast fra 1939 (Byggekunst 1940)

Viksjøs opprinnelige konkurranseutkast fra 1939 (Byggekunst 1940)

Veien fram til byggingen var lang og omstendelig. Viksjø hadde tegnet ett are bidrag som etter en arkitektkonkurranse i 1939 ble stilt likt. Noen endelig beslutning ble imidlertid ikke fattet før krigen var over, da Viksjø i 1946 ble oppnevnt som ansvarlig arkitekt. Prosjektet hadde lenge vært omstridt, dels fordi byggingen forutsatte riving av eldre, verneverdig bebyggelse, men også fordi det planlagte bygget var høyt, moderne og radikalt.

Piktogrammer på en av gavlveggene (Byggekunst 1/59, foto: t. teigen)

Piktogrammer på en av gavlveggene (Byggekunst 1/59, foto: t. teigen)

Eksperimentell teknikk

Mens debatten raste jobbet Viksjø videre. Det originale konkurranseforslaget viste tydelig inspirasjon fra arkitekten le Corbusier, men Viksjø tilførte etterhvert sitt personlige uttrykk. Le Corbusiers brutalistiske råbetong skulle erstattes med delikate, bearbeidede overater i såkalt naturbetong.

Detaljfoto av naturbetongen på Y-blokka i Regjeringskvartalet. Foto: Teigens Fotoatelier / DEXTRA Photo

Detaljfoto av naturbetongen på Y-blokka i Regjeringskvartalet. Foto: Teigens Fotoatelier / DEXTRA Photo

Viksjø hadde opprinnelig planlagt at bygget skulle kles med plater i naturstein, men etter en studiereise på slutten av 40-tallet ble han inspirert til å eksperimentere med nye måter å behandle overatene på. Dette resulterte i en ny støpeteknikk som ble benyttet i Regjeringsbygget, og som skulle bli Viksjøs kjennemerke. Elvegrus blir støpt ytterst i betongen og sandblåst, noe som avdekker natursteinen og skaper en grov, rustikk struktur. Dette var en teknikk Viksjø ikke bare mente ga en særpreget ovogså spennende muligheter for utsmykning integrert i arkitekturen.

Viksjø_4

Carl Nesjar poserer foran et av Picassos arbeider (Bonytt 3/59, Foto C. Nesjar)

Kunstverkene måtte sandblåses før betongen herdet, og derfor fullføres parallelt med byggingen. Han samarbeidet med blant andre kunstneren Carl Nesjar for å utvikle teknikker for behandling av betongen samt planlegge et omfattende utsmykningsprogram. Nesjar fikk hovedansvaret for den tekniske gjennomføringen. De eksperimenterte blant annet på Viksjøs sommerhus og Stortingsmennenes Hybelhus, som ble oppført mens Regjeringsbygget var under bygging. Ved variasjon av sandblåsingen og bruk av fargepigmenter oppsto ulike virkninger, strukturer og lysspill.

I trapperommet fnnes betongarbeider i alle etasjer (Bonytt 3/59, Foto:  Munthe Svendsen)

I trapperommet fnnes betongarbeider i alle etasjer (Bonytt 3/59, Foto: Munthe Svendsen)

Tore Haaland overfører en skisse til veggen, blokka er fortsatt under bygging (Bonytt 3/59, Foto: C. Nesjar)

Tore Haaland overfører en skisse til veggen, blokka er fortsatt under bygging (Bonytt 3/59, Foto: C. Nesjar)

Flere av samtidens viktigste unge kunstnere bidro til betongutsmykningene; Carl Nesjar, Odd Tandberg, Inger Sitter, Tore Haaland og Kai fjell. Etter påtrykk fra Viksjø, klarte Nesjar å komme i kontakt med Pablo Picasso og overtale også ham til å bidra. Picasso var verdens kanskje mest kjente og ettertraktede samtidskunstner, så det virket i utgangspunktet urealistisk å få ham med på prosjektet.

Y-blokka_TEX_T_2903_013

Eksteriørfoto av Y-blokka i Regjeringskvartalet. .Arkitekt Viksjø vant arkitektkonkurransen i 1939. Høyblokka i kvartalet sto ferdig i 1958, mens Y-blokka ble føyd til i 1969. Foto: Teigens Fotoatelier / DEXTRA Photo

 

Norsk design

Bygningen ble endelig påbegynt i 1956, og to år senere sto blokka ferdig, 50 meter og 16 etasjer høy, med en stram og uniform fasade. Den var hevet over bakken på søyler, og ble avsluttet i en skulpturell toppetasje som blant annet rommet statsrådssalen. Betongkunsten ga bygget et unikt særpreg. Viksjø hadde selv formgitt piktogrammer som symbo-liserte departementene, og dekket endeveggene i hele byggets høyde. Kai Fjell var ansvarlig for en vegg i vestibylen og trappeløpene gjennom alle byggets etasjer var veggene fordelt mellom de forskjellige kunstnerne. Hannah Ryggen bidre store veggtepper, Kjell Richardson ved Viksjøs kontor tegnet møblene, Sigrun Berg tekstiler og Birger Dahl lysarmaturer.

Kjell Richardson tegnet møblene som synes foran Inger Sitter og Carl Nesjars vegg (Bonytt 3/59, Foto: Munthe Svendsen)

Kjell Richardson tegnet møblene som synes foran Inger Sitter og Carl Nesjars vegg (Bonytt 3/59, Foto: Munthe Svendsen)

OB.Ø59-0413_Møterom_1959

Den tidligere Statsrådsalen i 16. etasje, fotograferi i 1959. På nordveggen Hannah Ryggens bildevev «Trojansk hest» (1949/1956). På østveggen Gustav Lærums bronsebyste av Johan Sverdrup (1911). Foto: Ørnelund, Leif / Oslo Museum

Et foregangsbygg

Dette var første gang et offentlig bygg i Norge ble utsmykket med nongurativ kunst på en slik måte. I Rådhuset, bygget like før krigen, var kontrasten mellom utsmykninger og byggestil stor, i Regjeringsbygget var utsmykningene en del av en harmonisk helhet. Bygget har beholdt sin opprinnelige karakter på tross av enkelte endringer. Trakkpassasjen gjennom førsteetasje er lukket, statsrådssalen er revet og erstattet av et toetasjes tilbygg på toppen.

Modell av Regjeringskvartalet med Høyblokka og Y-blokka.

Modell av Regjeringskvartalet med Høyblokka og Y-blokka.

Uviss framtid

Foreløpig er ingen endelig beslutning om Regjeringsbyggets videre skjebne fattet, selv om riks- og byantikvaren, såvel som arkitekter, kunsthistorikere ogere av de involverte kunstnerne har vært kritiske til en mulig riving. Viksjøs store kontorblokker preger fortsatt bybildet i Oslo, om Regjeringsbygget vil fortsette å gjøre det samme kan dessverre bare tiden vise.

 

Fakta om Erling Viksjø:
  • Født i Trondheim 4. juli 1910.
  • Diplom ved arkitektlinjen på NTH 1935.
  • Ansatt ved arkitekt Ove Bangs kontor 1936.
  • Giftet seg med Christmar (Kiss) Ovesen samme år.
  • Satt på Grini 20. april 1944 til frigjøringen.
  • Tok over Ove Bangs kontor sammen Sofus Hougen og Odd Borgrud Pedersen etter Bangs død i 1942.
  • Startet eget kontor i 1946.
  • En av Norges viktigste arkitekter på 50- og 60-tallet.
  • Kjent for monumentale kontorblokker i betong.
  • Vant en rekke arkitektkonkurranser og mottok flere priser.
  • Tegnet blant annet Bakkehaugen Kirke, Regjeringsbygget og Y-blokka i Regjeringkvartalet, Hydrobygget ved Solli Plass, Elkemhuset ved Frognerparken, Standard Telefon- og Kabelfabrikk på Økern og Bergen Rådhus.
  • Døde 2. desember 1971.

Artikkelen sto på trykk i utgave 3 2012.Knut-A-Brembo_DSC_0031

Knut A. Brembo har hovedfag i litteraturvitenskap fra Universitetet i Oslo og Bergen, og er spesielt opptatt av norsk design. Han er fast frilanser i magasinet Norske Hjem.

Les mer om Erling Viksjø på denne bloggen!

Comments are closed.