Et eventyrlig gårdshotell

1043640241_img_7370 Foto: Ingrid Blessom

Nordigard Blessom er i følge lokalhistoriker Ivar Kleiven den første gården som ble ryddet i Vågå. Tunet ligger nær sentrum med utsikt over bygda Vågåmo, kirken og den sagnomsuste Jutulporten, en bergflate av lys stein formet som en buet port. Jutulporten er knyttet til gårdens historie og beskrevet av selveste Asbjørnsen i sagnet om Johannes Blessom som reiste med Jutulen fra København til Vågå på selveste julekvelden.Slik ser Nedre Stugu ut etter restaureringen. Noe utskifting måtte til, men det er lagt vekt på å bytte ut så lite som mulig.
Interessen for gamle hus og antikviteter har langsomt sneket seg inn i livet til Ingrid Blessom. Mennesker og dyr, levd liv og historie har alltid fasinert den 26 år gamle odelsjenta. Oppveksten på det gamle tunet med bestemor i sidebygningen har nok gjort sitt. Fra 16-års alder har Ingrid vært omviser i stavkirkene i Vågå og Lom noe som også nøret opp under interessen. Da hun etter hvert tok fatt på høyere utdanning søkte hun seg først inn på arkitektstudiet i København. Dessverre ble linja med spesialisering innen restaurering der lagt ned og dermed falt valget på psykologistudiet i stedet. Interessen for kulturminner, restaurering og bygningsvern får hun imidlertid god anledning til å praktisere hjemme på gården. De tre siste årene har bestått av et stort prosjekt hele familien har vært involverte i, nemlig restaureringen av Nedre Stugu fra 1779.

_dsc5017

Den flotte inngangsdøra er laget av Brødrene Løkken på Lalm og det detaljrike beslaget er kopiert av Reidar Berg.

Forfall og fortvilelse

Det er foreldrene Sidsel Horntvedt Olsen og Sigurd Blessom som eier og driver gården i dag. Sigurd er gårdbruker og veterinær mens Sidsel arbeider på Vågå ungdomsskole og er daglig leder for gårdshotellet. Ingrid er i ferd med å avslutte psykologistudiene og sitter i styret i Vågå Gårdshotell, et samarbeid mellom seks av gårdene som tilbyr overnatting og opplevelser i bygda. Ingrid var en sterk pådriver i å få reddet den gamle hovedbygningen før det var for sent.

_dsc5118

– Det var gamle tante Ingrid som eide og bodde i Nedre Stugu inntil hun gikk bort i 2006. Allerede da var det synlig at bygningen led av manglende vedlikehold. Men tante Ingrid ville ikke at huset skulle restaureres. Hun så på det som meningsløst siden hun regnet med at stuebygningen måtte rives uansett. Siden hun var eier var det lite vi kunne gjøre, forklarer Ingrid.

img_4723

Gårdshotellet til venstre og hovedbygningen til høyre.

Hovedbygningen på gården bodde brant ned vinteren 2000. Dette ble dette et vendepunkt for Ingrid, foreldrene og de to brødrene hennes, Pål og Estin.

– Brannen begynte i en frittstående oljeovn. Det brant sakte og ulmet lenge slik tømmerhus gjør. I begynnelsen trodde vi ikke at brannen ville gjøre så mye skade, men det var midtvinters og vanvittig kaldt. Brannvesenet fikk problemer med vanntilførsel og det endte med at huset brant nesten helt ned, forteller Sidsel.

_dsc5306

Familien mistet mange gamle gjenstander i brannen, men noe ble også reddet ut. En av disse tingene var et framskap som nå er restaurert og pryder den store stua i første etasje på Nedre Stugu.

Da de skulle bygge opp huset etter brannen kom de i kontakt med arkitekt Jan Andersen som tidligere arbeidet hos Riksantikvaren. Han mente at her var det mulig å redde bortimot hele den gamle tømmerkassa i første etasje og benytte denne som utgangspunkt for det nye huset.

img_4792

Det imponerende, opprinnelige taket i kjelleren er lagt av enorme skiferheller.

Familien Blessom ble først forundret over at det i det hele tatt var mulig, men lot seg overtale. Nå er de veldig glade for at de lyttet til arkitektens anbefaling og føler at på en måte fremdeles bor i det gamle huset. Brannen var en tragedie, men bidro også til at familien ble enda mer bevisst på hvor viktig det er å ta vare på de gjenværende bygningene på tunet. De bestemte seg for at Nedre Stugu skulle reddes og at å ta den i bruk var viktig. Valget ble å starte gårdshotell og tilby overnatting og selvhusholdning for gjester på reise gjennom Gudbrandsdalen.

img_4643

Det flotte spiret måtte kopieres. Originalen ble trolig skåret av den lokale kunstneren Jakob Sæterdalen (1756-1821)

Handlingsplan ga midler

Da arbeidene med Nedre Stugu skulle igangsettes kontaktet de igjen arkitekt Andersen. Han tegnet blant annet den nye kjøkkeninnredningen og våtromsløsningene i tilknytning til soverommene i huset. Men før de i det hele tatt kom så langt som til innredning av kjøkken og bad i Nedre Stugu, ventet mange timer med sjauing og grovarbeid i forbindelse med grunnmur og kjeller, tømmer konstruksjoner og tak. Da de skulle starte søknadsprosessen ble det klart at det behov for en handlingsplan med en grundig beskrivelse av arbeidene og i hvilken rekkefølge de skulle utføres. Familien syntes det var godt å kunne støtte seg til handlingsplanen underveis i prosessen.

_dsc5046

Snart innså de at det var nødvendig å søke om økonomisk støtte til restaureringen av den verneverdige bygningen. De satt seg ned, planla, skrev og sendte søknad til Norsk Kulturminnefond. Skuffelsen var stor da avslaget kom, men Ingrid og faren Sigurd var fast bestemte på at dette var et prosjekt som fortjente støtte. De tok med seg søknaden og reiste ned til Røros for å snakke med seksjonsleder Einar Engen. De fikk gode råd om hvordan søknaden kunne forbedres og presiseres, og i andre runde fikk de tilsagn om tilskudd.

_dsc5285

Sigurd og Ingrid har stått i bresjen for restaureringsprosjektet. Det har vært en omfat
tende prosess. Her koser de seg foran den vakre peisen på kjøkkenet i hovedbygningen
.

– Det er omfattende søknadsprosess men uten midler og dugnadsarbeid hadde det ikke vært mulig å få til alle arbeidene på Nedre Stugu. Vi har fått tilskudd både fra Kulturminnefondet, Stiftelsen UNI, SMIL-midler fra kommunen og støtte fra Innovasjon Norge til gårdshotellet og vi har nok fått rundt en tredjedel av det totale beløpet i støtte. Det har betydd mye, ikke minst i form av at vi vet at restaureringsarbeidet her blir verdsatt av flere enn oss, smiler Ingrid.

_dsc4978

Ingrid kan nå slappe av og kose seg med en bok i den gamle senga i peisestua. Vegghylla fra 1700-tallet har hengt her fra gammelt av. Både Ingrid og resten av familien liker å blande arvede gjenstander med nyinnkjøpte antikviteter.

Arbeidene kan starte

Under en befaring med Kulturminnefondet i begynnelsen av prosjektet raste faktisk deler av muren ut mens de sto og så på. Det var som om huset selv ville gi beskjed om at det hastet. Det var helt tydelig på høy tid å gjøre noe før hele muren raste helt ut.

img_4656

En søt liten biedermeyerstol Ingrids oldefar har laget pynter opp foran det skjulte sikringsskapet (bak det blå feltet).

Mye av grovarbeidet er gjort på dugnad, familie og venner har vært med og hjulpet til med å grave ut stubbloft og leire, fjerne torvtak og lempe stein. De har hatt god hjelp i dyktige håndverkere med kunnskap og interesse for restaurering. Det er lagt vekt på å benytte materialer av høy kvalitet.

img_4810

Dette vakre beslaget på stuedøra inne i Øvre Stugu ble rekonstruert av smeden Reidar
Berg til den berlinerblå døra i Nedre Stugu. Et fantastisk smijernsarbeid!

– Antageligvis blir materialkunnskap og materialvalg mer viktig i framtida. Våtere vær og klimaendringene som nå spås vil nok sette sitt preg på både gamle og nye bygninger, sier Sigurd.

Restaureringen har tatt tid og noen dager har det vært helt umulig å se framdrift. Men med slike prosjekter er det verdt å bruke litt ekstra tid framfor å forhaste seg og få et dårlig resultat mener familien Blessom.

img_4679

En liten, sjarmerende gammel nissefigur pynter opp på bordet.

– Det er ikke alle jobber som gir synlige resultat med det samme. Det nytter ikke å mase på håndverkerne og spørre om hva de har gjort fra dag til dag. Sørg for at du har dyktige håndverkere med gode referanser, la de få arbeidsro og stol på at de kan jobben sin, anbefaler Sissel.

_dsc5096

I festsalen i andre etasje er det ikke malt innvendig. Vakker slitasje skal få lov å vitne om at dette er ekte vare.

Ønsker velkommen

Høsten 2009 åpnet Noridgard Blessom offisielt dørene til sitt sjarmerende gårdshotell. Og responsen har ikke latt vente på seg. Familien er godt fornøyde med antall besøk i løpet av årets sommersesong og syntes det er veldig hyggelig med alle de positive tilbakemeldingene fra overnattingsgjestene. Familien er glade for at de kan bruke den gamle stuebygningen i stedet for at den står tom.

_dsc4949

Ekre snekkerverksted på Lalm har laget det nye okergule kjøkkenet etter tegningerav arkitekt Jan Andersen.

– En familie som har overnattet på gårdshotellet flere ganger allerede. De leide allerede for første gang for over ett år siden, feiret jul her i fjor og kommer igjen i år også. De har familie her i bygda og syntes det er en fint å kunne bo her og ordne seg selv når de er på besøk, forteller Sidsel. I år blir det ekstra trivelig å feire jul i den store peisestua i første etasje.

_dsc5035

Gjesterommet i første etasje har blitt en drøm i gammelrosa og grønt.

Gårdshotellet har tre soverom. Penklevaen, et gammelrosa rom i første etasje, det gule rommet i andre etasje med hvert sitt bad. Høgstugu, det tredje soverommet, var i gamledager festsal. Dette rommet har foreløpig kun blitt benyttet i sommerhalvåret. Nå skal det bygges inn bad også her og i taket skal det legges panel slik det har vært siden tidlig på 1900-tallet. Rommene er malt i opprinnelige farger, innredet estetisk med gammelt arvegods og ny innkjøpte antikviteter i gjennomført stil. Når bålet spraker og varmer i den vakre klebersteinspeisen er det ikke vanskelig å senke skuldrene og nyte roen i det gamle huset. Og hvem vet står du tidlig opp en morgen ser du kanskje lyset fra Jutulporten eller halen til huldra som lusker rundt hjørnet på det gamle tømmerfjøset.

_dsc5125

Pål, Sigurd, Ingrid og Sidsel samlet rundt det gamle langbordet i peisestua. Her serveres det tradisjonell julemat. Bestemor Astrids byggrynssuppe til forrett og lutefisk med tilbehør som hovedrett. Sigurd forteller at de pleier å brygge sitt eget juleøl på gården.

5 tips fra familien:

1. Ha ein plan med kva du vil oppnå med restaureringsprosjektet. Dersom prosjektet ikkje lenger har sin opprinnelege funksjon, tenk alternativt bruk (vern gjennom bruk).

2. Planlegging. Skaff deg oversikt over kva som finst av kompetente rådgjevarar og handverkarar for å sikre at arbeidet vert gjort korrekt og at resultatet vert velykka. Kontakt folk som har hatt liknande restaureringsprosjekt for å få inspirasjon og kunnskap av andre! Viss du lagar kopiar av bygningsdetaljar, finn fagfolk som veit korleis dette vart gjort i ditt distrikt. Ikkje gå på kompromiss –  alt vert mykje artigare om lister, maling, smiing osv er tidsriktige.

3. Skaff oversikt over kvar det er aktuelt å få økonomisk støtte til restaureringa. Søk om tilskot frå til dømes Smil, Kulturminnefondet på Røros, Innovasjon Norge, Stiftelsen UNI og andre stiftelsar. Det er mugleg å få økonomisk støtte frå både frå offentlege og private instansar.
Om du får avslag på søknad bør du tolke dette som fyrste steget på vegen til eit positivt svar. Ta kontakt og spør korleis søknaden kan utbedrast.

4. Ta dykk god tid – restaurering av eldre bygningar krev heilt andre løysningar enn nybygde hus og ofte er det ein fordel at prosessen ikkje går alt for fort slik at ein har tid til å tenke undervegs.

5. Alle inngrep som ikkje er opprinnelge bør gjerast på ein slik måte at dei kan reverserast. Om dykk set inn kjøken eller våtrom, gjer dette på ein måte som er reversibel og ikkje skadar bygningen.

forside_dsc5230

Odelsjenta Ingrid Blessom tok initiativ til å redde den gamle hovebygningen på gården.

Tekst og foto (der ikke annet er oppgitt): Kari-Marte og Tor Harald Frøyset

Denne artikkelen sto på trykk i utgave 6 2010

Comments are closed.