Et lysthus utenom det vanlige

Det glitrer i prismekroner og klirrer i asjetter i Köhlers hagepaviljong på Nærbø. I lysthuset fra 1860, som tidligere ble omtalt som «Skrothuset» på folkemunne, er det igjen duket for selskapeligheter. Akkurat slik det opprinnelig ble bygget til. Utenfor det gulmalte lysthuset er det anlagt en

I «Havestuen» kan det dekkes til 36. Langbord og biedermeierstoler fra Hødnebø. Tapetet fra Norsk Arv kolleksjonen. Antikke prismekroner med levende lys.

Det glitrer i prismekroner og klirrer i asjetter i Köhlers hagepaviljong på Nærbø. I lysthuset fra 1860, som tidligere ble omtalt som «Skrothuset» på folkemunne, er det igjen duket for selskapeligheter. Akkurat slik det opprinnelig ble bygget til.

Ingebjørg og Per Ivar Wold, stolte eiere.

Utenfor det gulmalte lysthuset er det anlagt en frodig hage med slyngede singelganger, tidsriktig beplantet. Ingebjørg Gudmestad Wold og Per Ivar Wold reddet bygningen fra forfall for 10 år siden. Den sto oppført i Hå kommunes verneplan og kunne derfor ikke rives. Det hele startet med at Per Ivar Wold fikk en vill idé: Hvorfor ikke spørre om å få huset som sto til forfall på nabogården, flytte det hjem til seg og restaurere det? Slik gikk det til at den 157 år gamle hagepaviljongen fikk nytt liv, med historisk sus. Bygningen fikk de gratis.

LYSTHUSETS HISTORIE

Det var Johan Mandius Köhler (1821-1897) som fikk bygget hagepaviljongen i sin tid. Han var en ambisiøs mann som slo seg ned på en av Næsheimgårdene i Nærbø på Jæren, hvor han bygget en flott hovedbygning i herregårdsstil. Han hadde også store planer for hagen og fikk tegnet en flott plan. Lysthuset fikk han bygget i sveitserstil allerede så tidlig som i 1860.

– Paviljongen er nok en av de aller første bygningene som ble oppført i sveitserstil i Norge. Köhler hadde studert i Tyskland og hentet med seg inspirasjon derfra, forteller Ingebjørg.

Köhler kjøpte opp 11 gårdsbruk og tre husmannsplasser i området, han etablerte også mølle og meieri. Men så gikk han dundrende konkurs i 1868 og en stor auksjon ble avholdt i 1870.

På veggen henger en hageplantegning av hagen hvor lysthuset opprinnelig sto, slik den var tenkt. Planen ble aldri gjennomført.
Johan Mandius Köhler med familie, fotografert utenfor paviljongen i 1865, tre år før han gikk konkurs.

– Dette huset har vært flyttet en gang før, i 1915 da Næsheim gård ble delt. Lysthuset fulgte med på flyttelasset til den andre eieren og havnet på en gård noen kilometer lengre bort. Samtidig blir lysthuset bygget om til en enklere stil og det blir anlagt en liten kjeller under i forbindelse med flyttingen.

Da Ingebjørg og Per Ivar overtar bygningen i 2006 har det vært både hønsehus og lager der. Per Ivar som er utdannet tømrer så mulighetene i det medtatte huset. Og slik gikk det til at lysthuset la ut på sin andre flytting. Høsten og vinteren 2007 gikk med til å planlegge og forberede ny kjeller. Sommeren 2007 ble hele paviljongen flyttet av Klepp spesialtransport, med henger og traktor. Ingebjørg som på den tiden studerte matkultur og formidling så mulighetene til å bruke hagepaviljongen i gårdsdriften.

– Vi hadde snakket om å legge om driften her og satse på ny næring. Under studiet fikk jeg mulighet til å bruke dette som prosjekt og planla alt det praktiske og økonomiske, samt utviklet konseptet med selskapslokaler og kurs- og konferansevirksomhet.

Fra flyttingen i 2007. Foto: Privat

 

Per Ivar i sving med vinduene. Foto: Privat

RESTAURERING OG REKONSTRUKSJON

Med bygningen på plass over ny kjeller med alle moderne fasiliteter et serveringslokale i vår tid krever kunne restaureringsprosessen starte. Per Ivar har utført mesteparten av arbeidene selv. Naboen, glassblåser Benjamin Walker, hadde kontakter i England og tilbød seg å blåse nye taffelglass på den gamle måten.

– Per Ivar tok et vindusrestaureringskurs og har satt i stand alle de gamle vinduene. Det var mange knuste ruter og siden de er så store var det vanskelig å finne gammelt glass som passet. Vi ønsket oss ekte vare og dermed ble dette en god løsning, selv om prisen havnet på 3000 kr per m2. Så det er ikke lov med ballspill rett utenfor her nå, ler Ingebjørg.

Innvendig, før flytting. Sett fra hoveddør mot anretning og salongen. Foto: Privat.

 

Verandaen rekonstrueres Foto: Privat

Alt inventar var borte, men noen få spor var å finne. Dørene, listverk og vinduer er originale. Det ble laget et ekstra vindu til gavlveggen etter mal av den gamle døra. I kjeller og første etasje er det lagt gulvvarme og det er isolert med 5 cm i veggene. Verandaen ble glasset inn og trapp laget mellom kjeller og andre etasje. Hele fasaden med veranda ble bygget opp på nytt etter det gamle bildet fra 1865, med familien utenfor.

Brev datert 1922, fra Köhlers datters samt gamle fotografier var gode kilder. « Der hang en stor Glas Lysekrone i Taget i den store Stue, og langs Væggene stod paa Konsoler plastiske Arbeider, Flora og lignende Gudinder. Foruden den store Havestue var der to Kabinetter indenfor. Det ene var nydeligt med høirødt, smukt Tapet og røde Plusches Bænker rundt Væggene. Konsol paa Vægge-ne med en stor hvid Figur (…) Belydsningen her var fra Lampetter paa Væggene. Det andet Kabinet var indredet mere som et Anretningsrum med alt til Servering, Mad og Drikke henrørende.», skriver Bolette Köhler.

Det er plantet opp en liten hage i engelsk landskapsstil foran paviljongen.

I FRU KÖHLERS RIKE

– Arkitekt Ole Serenius Trodahl var en god støttespiller. Uten hans kyndige råd og kvalitetssikring hadde vi nok ikke turt å begi oss ut på et så stort prosjekt. Vi fikk også god hjelp av Carl Egil Buch, tidligere fylkeskonservator i Haugesund, til å finne tidsriktige gardiner, dekketøy og annet inventar samt hagen i engelsk stil like utenfor, forteller Ingebjørg.

Salongen har tapet fra Lim & Handtryck, biedermeiermøbler trukket med rødt stoff og prismekrone, slik Bolette beskrev.

 

Vinduene er satt i stand med håndlaget glass. Legg merke til de flotte, gamle steingjerdene utenfor.

 

Den vakre, originale ytterdøra er restaurert og godt tatt vare på.

 

Stilren trapp laget etter dagens brannkrav.

 

Konferanserom i 2.etasje.

 

Fra den nybygde anretningen i gammel stil. Herfra er det matheis ned til kjøkkenet, som ligger i kjelleren.

Ekteparet har fått spesialsydd tidsriktige klær som benyttes når gjestene ønskes velkommen. Her er ingen ting overlatt til tilfeldighetene. Köhler-Paviljongen har blitt et helhetlig konsept som verdsettes i distriktet. Men det har kostet mange arbeidstimer, stor egeninnsats og en god slump penger.

– Vi har fått tilskudd fra kommunen og sparebanken, samt næringsmidler fra Innovasjon Norge. Budsjettet var på 2 millioner, vi havnet på det dobbelte til slutt. Siden vi skulle drive utleievirksomhet med matservering måtte vi investere mye i kjøkken- og toalettfasiliteter. Men det har vært verdt hver krone. Å holde selskaper og kurs i denne vakre hagepaviljongen, med sin helt spesielle historie, gir en ekstra dimensjon til virksomheten. Nå har vi utviklet konseptet med Fru Köhlers rabarbrasaft og honning og satser stort på produksjon av rabarbra, noe det har vært dyrket mye av her fra gammelt av, smiler Ingebjørg.

Tekst og foto: Kari-Marte & Tor Harald Frøyset. Denne artikkelen sto på trykk i utgave 4 2017. 

Tidsriktig antrekk til utstilling er med på å skape stemning i paviljongen.