Gammelt hus på flyttefot

store-rud_hovedbygningsorst07

 

Huset fra 1653 er Østfolds nest eldste, kjente bolighus i følge Fylkeskonservatoren i Østfold. I disse dager gjennomgår den gamle hovedbygningen en stor forandring.

 

store-rud_vindfly_dsc_0094SVALGANGSHUS

Nå vet man at fløyene er datert 1653, og bygningen er bekreftet oppført på denne tiden, da den i senere år har blitt årringsdatert. Huset har vært bygget som en toetasjes svalgangsbygning.

Det var på 1600- og 1700-tallet at det ble vanlig med bolighus i to etasjer i Norge, førts og fremst hos de med mye penger. Fra årestuer med ljore i taket endret nå byggeskikken seg på Østlandet, og hus med vinduer, samt peis og etter hvert jernovner ble mer vanlig.

På sør- og østlandet var det en utbredt byggeskikk med toetasjes svalgangshus inspirert av rennesansetidens byhus. I et typisk svalgangshus er grunnplanet delt på midten av en tømmervegg i begge etasjer. Man må gå ut i svalgangen for å gå fra ett rom til et annet og det var vanlig at en trapp, som førte opp til andre etasje, var plassert i den ene enden av svalen. Ofte ble det i etterkant satt inn en dør mellom de to rommene, både i første og andre etasje.

OMBYGGINGER

store-rud_tommerkjernedsc_0017

Inger Borgen er oppvokst på gården og har fortalt litt om bygningshistorien. Hennes mor Ingrid Westbye eide gården helt fram til den ble solgt for noen år tilbake.

– Det var et spennende hus å bo i, med mange gamle bygningsdeler, paneler, gulv også videre. Fire av vinduene i bygningen er datert til før 1850 og har gammelt, håndlaget glass. Det har jo vært gjort noen ombygginger opp gjennom tidene, og selvfølgelig vanlig vedlikehold. Kledningen utvendig har blitt skiftet ved to anledninger etter 1950, forteller Inger.

Før den siste restaureringen på 80-tallet var trappeløpet midt i svalgangen. Tidlig på 80-tallet ble det satt inn ny trapp og svalgangspartiet ble restaurert.

 

SVAL PÅ TO SIDER

Da panelene ble fjernet nå i høst kunne man se spor etter små vinduer plassert nær hjørnene. Her har det vært blyglassvinduer opprinnelig, slik det var vanlig på den tiden huset ble oppført. Konservator Rolv-Atle Bråten bekrefter dette.

– Det har åpenbart vært svalgang på to sider her, og høyst trolig også et lokum i enden av svalgangen på sydveggen, forteller konservator Bråten.

– Dette er et hus som har vært endret flere ganger. For eksempel har den opprinnelige rominndelingen vært omgjort. I første etasje kan man tydelig se spor etter en laftet tverrvegg som er fjernet. I den forbindelse ble peis med pipe oppført på nytt, og med en utforming tilpasset ny rominndeling og bruk. Det er også satt inn andre vinduer og dører og svalgangen har blitt fjernet helt på sydsiden av bygningen, alle utkragninger, inkludert på svalsiden, er kappet av. Dette er en endring av eldre dato, forklarer Rolv-Atle Bråten.

Det har også vært diskutert om loftet og takvinkelen kan ha vært endret på et tidspunkt, men så vidt Bråten har kunnet se er det ingen ting som tyder på dette. Som mange hus med høy alder, har også denne bygningen en del råteskader, setninger og forskyvinger som til dels skyldes endringer som har påvirket selve konstruksjonen.

store-rud_gammelt-fotodsc_0133VERN VIA FLYTTING

I høst startet nåværende eier arbeidet med å demontere det gamle huset. Det har blitt merket og lagret. Huset er nå under gjenoppføring. Det er et svært omfattende og tidkrevende arbeide å flytte et hus på denne måten, og det vil ta tid før bygningen igjen kan betegnes som beboelig.

– Nåværende eier av dette huset har hatt en god dialog med Fylkeskonservatoren og på bakgrunn av dette har vi gått god for flyttingen som en måte å ta vare på bygningen. Jeg tror alle som holder på med restaureringsprosjekter av denne arten vil oppdage at det er sjelden at et hus har fått stå helt i fred for ombygginger og endringer. Arkitekt Dag Nilsen sa en gang noe sånt som at å restaurere alltid innebærer både fortolkning og prioritering, og der må jeg si meg helt enig. Men det er jo nettopp det som gjør det både spennende og utfordrende å arbeide med gamle hus, sier antikvar Rolv-Atle Bråten.

Av: Kari-Marte og Tor Harald Frøyset

Artikkelen sto på trykk i utgave 1 2010.

Kilder:

Bygningshistorie og byggeskikk i Heggen og Frøland. Aren E. Oldem, 1996.

Aarsberetning fra 1909, Foreningen til Norske Fortidsmindemærkers Bevaring, Kristiania 1910.

Gamle Trehus, J. Brænne, T. Drange og H. O. Aanensen, Unversitetsforlaget, andre utgave, 4.opplag.1996.

Comments are closed.