Historisk mange vil restaurere

kalven1

Kalven seter i Vågå; her finner vi Norges eneste «baristabudeie». Setra er satt i stand med midler fra Kulturminnefondet og er nå en ettertraktet møteplass for lokalbefolkningen og turister. Foto: Norsk Kulturminnefond.

Kulturminnefondet er Klima- og miljødepartementets viktigste virkemiddel for bevaring av privateide kulturminner. Stortingets bevilgning til Kulturminnefondet har fått en markant økning de to siste årene, noe som gjør det mulig å redde langt flere kulturminner fra forfall og ødeleggelse, skriver direktør for Kulturminnefondet, Simen Bjørgen, i dette leserbrevet. 

Siden Kulturminnefondet ble opprettet i 2003, er det nå gitt økonomisk støtte til istandsetting av 3000 kulturminner. I den siste brukerundersøkelsen vi har gjennomført, sier 4 av 5 eiere at de aldri ville gått i gang med prosjektet uten denne økonomiske støtten fra Kulturminnefondet. I mange tilfeller ville sluttresultatet da blitt at kulturminnet hadde falt sammen.

Støtten som de private eierne får fra Kulturminnefondet dekker sjelden hele restaureringen, men er den utløsende årsak til at eierne velger å gå i gang med bevaring i stedet for å rive.

Et gjennomsnittlig tilskudd er på 173 000 kroner. Beregninger viser at verdien av arbeidet som støtten utløser, er tre ganger så stor.

Dette viser med all tydelighet hvor viktig denne tilskuddsordningen er for private eiere av verneverdige kulturminner.

På tre år har antall søknader til Norsk kulturminnefond doblet seg. Da årets søknadsfrist for støtte til restaurering av kulturminner gikk ut, hadde Kulturminnefondet fått inn 898 søknader fra hele landet. Det er 14 prosent flere enn i fjor og 43 prosent flere enn for to år siden. Det er veldig gledelig at så mange eiere vil restaurere sine kulturminner.  Når bevilgningene fra Staten også øker, betyr det at vi kan hjelpe flere eiere med sine prosjekter.

Det har blitt «trendy» å ta vare på gamle hus. Overalt møter jeg eiere som er stolte over å ha bidratt til å ta med noe av historien inn i framtida.

karlslyst1

Karlslyst Gård i Hommelvik (bildet over) er med støtte fra Kulturminnefondet blitt restaurert for 1,8 millioner kroner.  Gården har blitt arena for det historiske spelet om grunnleggeren Carl Halck. Det var tredje oppsetting i år, og det forestillingen blir stadig mer populær. I år kom 1300 publikummere for å ta del i en kunstnerisk opplevelse som faktisk foregår i et kulturminne. Over hundre frivillige ildsjeler fra lokalsamfunnet deltar på dugnad for å få dette til hvert eneste år.

På Kalven seter i Vågå finner vi Norges eneste «baristabudeie». Anlegget stod helt til nedfalls da de nye eierne tok over, men er nå satt i stand på en slik måte at dette har blitt en møteplass både for lokalbefolkning og turister. Den moderne kaffebaren er bare ett av mange tiltak som har gjort det verneverdige kulturminne til en attraksjon for hele regionen.

vardo1

Husegården i Vardø (bilde over) er Finnmarks siste komplette bygård fra Pomortiden, da byttehandel med russere var utbredt. Bygget er oppført av russiske håndverkere. Kulturminnefondet har støttet prosjektet i flere omganger, som i dag er i bruk til blant annet overnatting, kontorplasser og kulturarrangementer. Det pågår mange lignende restaureringer i byen. Vardø er i dag den eneste byen i Finnmark der man kan oppleve en samlet førkrigsbebyggelse i en tydelig historisk bystruktur. Husegården har en spesiell plass og symbolverdi i dagens Vardø, både som symbol på fordums storhetstid og de siste 20-30 år med forfall og nedgang.

Disse eksemplene viser engasjerte eiere som lykkes i å ivareta kulturhistoriske verdier. Dette resulterer ofte i bærekraftig næringsutvikling som gir lønnsomhet og dermed muligheter for å holde kulturminnet i stand også i fremtiden

Hvert år blir flere hundre forfalne kulturminner forvandlet til moderne kontorer, overnattingssteder, serveringssteder, forretningslokaler, kulturlokaler, oppgraderte turstier, flytende båter og malende møller.

Bevaringen skjer faktisk gjennom at det legges et grunnlag for fremtidig verdiskaping.

Gjennom bevaring, gjenbruk og ny bruk av eksisterende bygningsmasse kan vi også bidra til å redusere energiforbruket og dermed den negative påvirkningen et endret klima vil ha for kulturminnene.

Lite utskifting og stor gjenbruk av opprinnelige bygningsdeler blir i de fleste tilfellene høyt verdsatt ved restaurering av alle typer kulturminner. Det viser seg å være av verdi både for kulturminnet og miljøet.

Vi kan derfor slå fast at kulturvern er god miljøvern. Ved å redde flere kulturminner, gjør vi også en stor innsats for miljøet.

Historisk mange vil restaurere!

Simen Bjørgen, direktør i Kulturminnefondet

simenbjoergenutsnitt

Direktør i Kulturminnefondet, Simen Bjørgen

Comments are closed.