Idylliske Onsrud gård

Blåtimen på Onsrud gård.

Å ta vare på gamle hus er kanskje ikke det viktigste her i livet, men det er faktisk ganske smart, sier Ola H. Fjeldheim. Denne karen vet hva han snakker om etter 14 år med restaurering av egne hus.

Onsrud gård i Ullensaker ble solgt ut av familien i 1993. Forsvaret ønsket å rive bygningene på gården for utvide daværende Onsrud leir. Disse planene ble skrinlagt i 1996 og virksomheten ble flyttet til Sessvollmoen i stedet. Samme året tok Ola tilbake slektsgården Onsrud på odel. Siden den gang har han snekret, malt og fikset på hovedhus og tre uthus. Du syntes kanskje det er noe kjent med navnet Ola Fjeldheim. Han er mannen som av egen interesse foretok en privat befaring av den omstridte Nordli-bygningen på Romerike under rivningsarbeidene i høst (2010 red. anm.). Han fastslo at bygningen var i betydelig bedre stand enn antatt og ble etterpå anmeldt av Sørum kommune for å ha tatt seg ulovlig inn på rivingsområdet. Men det er en annen historie.

Ola H. Fjeldheim med døtrene Ragne og Oda på fanget.

Onsrud gård har vært i Olas familie siden oldefaren kjøpte gården i 1917. Hovedhuset stod i følge en gammel branntakst ferdig i 1899. Bygningen er antagelig bygget rundt en eldre tømmerkasse. Ola har noen møbler som har fulgt gården, blant annet et gammelt kjøkkenskap og det gamle kjøkkenbordet. På 1920- tallet forsvant dessverre mye av inventaret under en gårdsauksjon. Ola setter stor pris på de gamle møblene han har igjen og syntes det er fint at tingene kan fortelle en historie, enten han har arvet eller kjøpt de på auksjon senere.

– Ser dere den gamle tina på toppen av skapet . Den har tilhørt jernbaneingeniør Charles King. Jeg lurte lenge på hvordan den var kom-met hit til gården, etter hvert fant jeg ut at min tipp-tipp oldefar hadde jobbet for King på 1860-tallet, forteller Ola.

 

Et gammelt fotografi av hovedbygningen på Onsrud fra tidlig 1900-tallet.

TUN MED MANGE HUS
Ola flyttet inn i huset rett etter at han tok over gården. Jorda leies ut. Etter hvert traff han Berit Espe og de har restaurert gården sammen siden 2001 og fram til de gikk hver sin vei. De to barna Ragne, snart fire og Oda, snart 6, leker at de er på strandtur i trappa den dagen vi er på besøk. De deler et stort soverom oppe i andre etasje og liker seg godt hjemme på gården hos pappa Ola.

Tunet på Onsrud består av bygninger fra flere tidsepoker. Hovedbygningen i sveitserstil er fra 1899. Sidebygningen kan være fra andre halvdel av 1600-tallet og skal nå årringsdateres.

 

På tunet ligger det opprinnelige stabburet fra 1700-tallet og et lite fjøs. Tidligere lå det også en bygning mellom sidebyg-ningen og tømmerfjøset. Nå er det flyttet en gammel, lignende tømmerbygning hit.

– Hovedhuset er stort sett ferdig innvendig nå, med unntak av noen få rom. Vi har også restaurert den gamle sidebygningen her. Det var egentlig bestemt at den skulle rives allerede på 1970-tallet, fordi den var så dårlig, men den ble heldigvis stående. Den ble plukket helt ned, restaurert og satt opp igjen i 1999/2000. Siden har jeg flyttet et gammelt fjøs til gården også. Dette har jeg satt på samme sted hvor det tidligere lå en tilsvarende bygning. Jeg har forsøkt å lukke tunet for innsyn og skjule den store murbygningen som ligger på andre siden av veien. Jeg håper at sidebygningene kan åpne for ny virksomhet her til gårds.

Ola forteller at det også lå en diger, laftet låvebygning på tunet tidligere. Noen ganger skulle han ønske at den fremdeles stod der, andre ganger er han egentlig litt glad den er borte fordi arbeidet med å sette også den i stand kunne gjort hele prosjektet for krevende.

Her ses den rekonstruerte grua i sidebygningen. Hele huset var i svært dårlig forfatning. Ønsket var å bevare mest mulig av det gamle. Huset ble demontert, reparert og dårlige materialer ble byttet ut, før det ble satt opp igjen på samme sted.

– Det har ikke vært noen store utskiftninger innvendig i hovedhuset, så det var lite vi måtte rette opp i, forteller Ola. Det lille pikeværelset vegg i vegg med kjøkkenet ble ombygd til baderom, vaskerom ble lagt til et lite kott i andre etasje rett over pikeværelset, slik at våtrommene er holdt samlet i en sone. Det er også bygd ett nytt trapperom der det tidligere var kammers. Den gamle, smale innebygde trappa i gangen er tettet igjen ovenfra og fungerer nå utmerket som skoskap. Endringene er gjort slik at seinere generasjoner kan ta tilbake den opprinnelige løsningen hvis de ønsker.

– Alt av dører, vinduer og listverk er opprinnelig. I andre etasje hadde de senket taket og slått plater på veggene. Det var 11 ovner her i huset, men det var dessverre bare vedkomfyren på kjøkkenet som stod igjen i huset da jeg tok over. Jeg fant halvparten av den gamle etasjeovnen fra en av stuene i uthuset. Den var av merket Aadals Brug, og det er vel mest sannsynlig at alle ovnene i hovedbygningen har kommet derfra. Jeg jobbet tidligere på Hedmarksmuseet og fikk litt dilla på Aadals Brug ovner da. Nå har jeg forsøkt å finne ovner fra denne produsenten til hele huset. Jeg er litt sånn «ovns-nerd», om du kan kalle det det, ler han og forteller at i storstua skal det inn en etasjeovn No. 45 fra Aadals Brug.

Den grønne spisestua er malt opp igjen med linoljefarge tilsvarende den opprinnelige og sjablongdekoren er kopiert fra en annen gård i distriktet. Det gamle eikemøblementet er arvegods som har fulgt gården. En gammel kiste fungerer fint som vedkasse.

 

Ola er så heldig at han har den gamle hageplantegningen fra Onsrud. Planen ble aldri fullført men kanskje kan det bli aktuelt å bruke denne på et senere tidspunkt? På plantegningen er blant annet eple-sortene Åkerø, Alexander, Ostheimer, Sävstaholm, Rød Astrakan, Glaseple, Transparent blache og Charlamowsky tegnet inn. Hovedbygningen omkranses av singelganger og til venstre, ved sidebygningen, er det satt av plass til bærbusker.

BYGNINGSVERN FOR FOLK FLEST
– Det som er så bra med gamle hus er at det er liten sannsynlighet for å gjøre feil. Holder man seg til gamle materialer og teknikker til-svarende det som tradisjonelt er brukt, vil man få løsninger som fungerer godt sammen. Samtidig reduseres også sjansen for at det oppstår nye problemer, sier Ola og legger til at han nå tester ut linoljemaling av ulike typer på ho-vedhuset. Litt ekstra sink i hvitmalingen ser ut til å ha god effekt mot svartsoppen så langt.

Hovedbygningen har to identiske rikt dekorerte bislag i utpreget sveitserstil.

– Jeg tror de aller fleste med litt interesse for å ta vare på det gamle kan klare det helt fint. I sommer arrangerte vi i Fortidsminneforeningen et kurs i komposisjonsmaling her. Dette er noe de fleste skygger unna, det er nesten så en skulle tro at komposisjonsmaling var en mystisk trylleformel fra 1400-tallet. Men det er jo egentlig utrolig enkelt og greit å jobbe med. Det gjelder å bare prøve seg fram litt, sier han.

Ola er opprinnelig utdannet innen miljøteknologi og har i flere år arbeidet som lærer ved en videregående skole. Interessen for kunsthistorie, etnologi og arkitektur har han alltid hatt. I 2006 fikk han mulighet til å jobbe i det Svensk-Norske interregionale prosjektet «Bygningstradisjoner i grensetrakter», og siden 2008 har han vært ansatt i Ullensaker kommune som kulturminnevernkonsulent.

– Det var utrolig lærerikt å være med på Grensetrakter-prosjektet. Det var artig å få være med på å arrangere ulike kurs, fagseminarer og jobbe med formidling. Jeg har også fått være med på å utvikle bygningsverndelen på Vøienvolden gård gjennom årene som vara-representant i Fortidsminneforeningen i Oslo og Akershus. Å kunne bidra til at folk kan bli flinkere til å ta vare på det jeg vil kalle vanlige, gamle hus er noe jeg brenner for. Det gjelder bare å få ut kunnskap til folk og bevilge litt midler, det tror jeg kan gi gode resultater her til lands med tanke på bevaring av gamle hus, sier Ola.

Ola ivrer for at flere skal bruke lokale håndverkere og tradisjonelle metoder når de restaurere husene sine.

– Å ta vare på gamle hus er kanskje ikke det aller viktigste her i livet, men det er faktisk ganske smart. Dessuten er det også miljøvennlig og viktig med tanke på å ta vare på gamle håndverkstradisjoner, avslutter en engasjert Ola.

(Saken fortsetter under bildene)

Fra den røde salongen ser man inn i den grønne spisestua. Gulvene er malte og har sjablongdekor i begge rom. Inspirasjonen til den røde salongen er hentet fra et par andre hus i nærheten som er fra samme periode. Også her er rommet malt med samme fargesammensetning og dekor.

 

Det koselige, blåmalte kjøkkenet på gården.

 

Katten liker seg godt i varmen fra den gamle vedkomfyren fra 1930-tallet.

 

Det gamle spisskammerset rommer mye, er praktisk og fremdeles i bruk.

 

Ola fant det gamle blåmalte hjørneskapet i uthuset. Nå er det tilbake på sin opprinnelige plass.

 

Møblementet fra 50-tallet er i bruk i dagligstua.

 

Det spesielle påfugl-møblementet kom til gården på 1930-tallet.

 

I hjørnet i dagligstua troner nok en staselig etasjeovn fra Aadals Brug, modell nr. 25.

Olas 5 tips til deg som skal pusse opp et gammelt hus

1. Gjør deg kjent med huset, og ta deg god tid før du tar store avgjørelser. Nesten alle som har satt i stand hus kommer med dette tipset. Det er det en grunn for, nemlig at det er veldig viktig. Planlegg, planlegg og planlegg.

2. Ta en ting, eller i hvert en bygning om gangen. Gjør først det arbeidet som er nødvendig for at forfallet skal stoppe opp, prioriter så oppgavene og ta det etter tur.

3. Et gammelt hus er en historiebok, og du skriver bare noen av sidene. Tenk at det du gjør er en del av en større sammenheng. Dersom du vil gjøre endringer, så pass på at disse er reversible.

4. Bruk tradisjonelle materialer og tradisjonelle arbeidsteknikker. Muligheten for å lage dårlige tekniske løsninger som svekker huset over tid blir langt mindre, og du gjør det mulig for de som kommer etter deg å vedlikeholde og reparere. Og så er det mye morsommere og lettere enn du tror.

5. Å sette i stand gamle hus krever en god miks av galskap og fornuft. Lær deg selv å kjenne: hvor realistisk er du, hvor hendig er du, og hvor mye kan du leve med av arbeidsbelastning og midlertidige løsninger. Bruk denne innsikten til å endre planene etter hvert som arbeidet skrider fra.

 

Denne artikkelen sto på trykk i utgave 2 2010.

Ola. H. Fjeldheim er nå Generalsekretær i Fortidsminneforeningen og fast spaltist i Norske Hjem.

Tekst og foto: Kari-Marte & Tor Harald Frøyset

Oppe t.v.: Aadals Brug no. 77    Oppe t.h.: Hassel Jernverk 1780. Motiv «Den sårede Filoktet»› av Bech.
Nede t.v.: Fritzøe, 1798 «Fredrik og Louisa».    Nede t.h.: Aadals Brug no. 73.

Comments are closed.