Kom liljer og akeleie

Share this...
Pin on PinterestShare on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someonePrint this page

Grorud_prestegaard_DSC5442

Høsten 2010 startet arkeologer utgravningsarbeidet av den gamle hagen på Grorud. Eller rettere sagt de gamle hagene, for her er fantes det spor etter anlegg fra både 1700-, 1800- og 1900-tallet. Den store hagen har i stor grad ligget urørt i mange år. Ugras og kratt har vokst opp og det var ikke lett å se at det lå spor av tidligere hageanlegg under bringebærkratt og nesler.

Grorud Gård og hageanlegget slik det var før. Fotografi på gammelt postkort. Foto: Oslo Museum

Grorud Gård og hageanlegget slik det var før. Fotografi på gammelt postkort. Foto: Oslo Museum

Landskapsarkitekt Brit Angell Johnson fra Villbring landskap på Hamar har stått for kildegransking og registrering av det gamle hageanlegget. Hagearkeolog Matthew Wilson ved Byantikvaren i Oslo har ledet de arkeologiske utgravningene av hageanlegget. Tilbakeføringen og istandsettingen av prestegårdshagen er en del av Grorudparkprosjektet langs Alnavassdraget.

Undertegnede får en befaring i prestegårdshagen en dag tidlig i juni. Brit leder vei ned gjennom hagen mellom meterhøyt gras. Hun er den eneste med høye gummistøvler på bena, jeg blir gjørmete og våt på ett blunk. Etter mange år i yrket har hun erfart at det er veldig lurt å alltid ha med seg et par støvler bak i bilen.

– Det var veldig spennende å se hva arkeologene ville finne under utgravningen, og på hvilket grunnlag man kunne basere det nye anlegget, sier Brit som var faglig ansvarlig for valget av hvilken periode som skulle gjenskapes.

Hagen sett fra porten ved hovedbygningen, i retning mot Alnaelva. Bassenget skal flyttes tilbake til sin opprinnelige beliggenhet, der flaggstanga står i dag. Feltet til høyre i bildet, uten plen, er spor etter sjakten hagearkeologene gravde ut i høst.

Hagen sett fra porten ved hovedbygningen, i retning mot Alnaelva. Bassenget skal flyttes tilbake til
sin opprinnelige beliggenhet, der flaggstanga står i dag. Feltet til høyre i bildet, uten plen, er spor
etter sjakten hagearkeologene gravde ut i høst.

Hagen har endret seg markant i tre epoker; på 1700-tallet, 1800-tallet og senest i 1944, etter at den gamle empirebygningen brant. Det ble funnet mye restmateriale etter det gamle hovedhuset øverst i hagen, terrenget er her mellom en halv og en meter høyere enn opprinnelig.  I gamle hager kan en 1700-talls formalhage være bevart nærmest hovedbygningen og være tilføyd ny del i 1800-tallets landskapsstil. På Grorud er hele hageanlegget lagt om til 1800-talls stil og utvidet nedover mot elva. Det norske, naturlig kuperte terrenget med bekker og dalsøkk passet fint for landskapshagene og medvirket til at denne stilen ble svært populær på siste halvdel av 1800-tallet.

De tre hagene

Brit forteller at hagen ser ut til å ha vært terrassert på ulike måter i tre faser. Disse terrassene har i sin lengste utstrekning mot elva gått ned til tverrstien i 1800-talls anlegget.

På det midtre nivået ligger et gammelt basseng i Grorudgranitt med en delvis skadet fontene. Denne skal flyttes tilbake og sentreres der hvor man fant bassengets opprinnelige fundament.

Bassenget med fontene som skal restaureres.

Bassenget med fontene som skal restaureres.

– Rett nedenfor bassenget fant arkeologene spor etter 1700-talls hagen på den østlige siden av midtaksen. På slutten av 1800-tallet utvides hageanlegget her med en romantisk landskapshage videre nedover mot elva, det vi nå kaller nivå 3. Her ble hagen på 1900-tallet omgjort til nyttehage med frukttrær, bærbusker og et drivhus, sier Brit og leder vei inn blant store trær øst for den nåværende hagen.

– Området her er utfordrende. Her finner man også spor etter den gamle hagen. Gamle trær som ask, spisslønn, platanlønn, hestekastanje, alm og småbladlind har vokst seg store. Det ser ut til at de kan ha blitt plantet siden de danner en slags allé. Biologene har påpekt at dette området nedover i dalen er spesielt verdifullt og bør få stå slik det er i dag, i størst mulig grad. Det vil si at det bare skal ryddes og skjøttes regelmessig her, forteller Brit.

Vi oppdager plutselig en skremt due som ligger musestille og ruger i et lite rede rett ved oss, så vi går videre ned mot elva og den nederste delen av hagen.

Området som biologer ønsker å verne.

Området som biologer ønsker å verne.

Valgets kvaler

I den nederste delen ligger de gamle hagegangene rett under torva. Her behøver man ikke grave mye for å avdekke den historiske hagen. Stiene var dekket av jernslagg i stedet for singel, og man gikk på svarte stier i denne hagen. Dette skal man forsøke å gjenskape, men det blir en utfordring å få tak i slik materiale. Helt nederst i krattet skimter vi et gult, blomstrende buskas.

Dette vilniset er rester av det overgrodde sibirertebusklysthuset fra tidlig 1900-tallet. Her skal det igjen bli mulig for besøkende å sette seg ned og nyte den vakre hagen.

Dette vilniset er rester av det overgrodde sibirertebusklysthuset fra tidlig 1900-tallet. Her skal det igjen bli mulig for besøkende å sette seg ned og nyte
den vakre hagen.

– Dette er rester av det gamle lysthuset av sibirertebusk. Også her finner man jernslagg som markdekke i midten, forklarer Brit og viser fram små, svarte og veldig lette «steiner».

Singelgangene var dekket av svart jernslagg.

Singelgangene var dekket av svart jernslagg.

– Som alltid krever det nøye overveiing når det kommer til hva man skal velge å bevare og hva man ikke skal ta med videre. Velger man å bruke det nederste laget, som formalhagen her, velger man bort spor av det som ligger over. I denne hagen har vi endt opp med å velge 1800-talls hagen som tema. Det er denne epoken vi vet mest om, vi har nedtegnelser og gamle fotografier som utgangspunkt for tilbakeføringen. Det er også logisk å velge denne perioden siden Carl Oscar Rasmussen som kjøpte gården i 1883 også var sjef for fabrikken på den andre siden av elva her. Fabrikken inngår også i de nye planene for Groruddalsatsingen. På denne måten kan vi knytte disse to elementene sammen igjen i vår tid, forteller Brit.

Dagfiol kan man finne i gamle hager som denne.

Dagfiol kan man finne i gamle hager som denne.

I øvre del av hagen og der man finner spor etter 1700-talls hagen vil det nye anlegget legges 30 cm over det eksisterende slik at sporene i lagene under bevares for ettertiden. Kanskje får man mer avansert utstyr for en ny arkeologisk undersøkelse i årene som kommer? På denne måten har man i hvert fall sjansen til kanskje å gjøre nye funn i fremtiden. 

Utsnitt av Brit Angell Johnson plan for hagearealet på Grorud Prestegård.

Utsnitt av Brit Angell Johnson plan for
hagearealet på Grorud Prestegård.

Av Kari-Marte Frøyset.
Artikkelen sto på trykk i utgave 4 2010.

Fakta om gården:

Grorud gård blir første gang nevnt i skriftelige kilder i 1617 som kannikegods, det vil si statseiendom. I 1679 avvikles gården som kirkegods, deles i Nedre og Øvre Grorud og selges til grev Ulrik Fredrik Gyldenløve. Han bosetter seg aldri på gården og den selges flere ganger til ulike eiere senere. I 1779 kjøper Neve Monsen gården. Monsen er bror til Mogens Lars Monsen som bor på Linnerud gård. Begge tilhører overklassen, og er svært hageinteresserte. Neve får bygget en ny hovedbygning i empirestil og fra dette året er det bevart et gammelt kart som viser en skjematisk hage. Siden Neve Monsen ikke har arvinger selges gården videre.

I 1883 kjøper Carl Oscar Rasmussen Nedre Grorud gård. Fra hans tid her har man funnet private bilder som antakelig er tatt i hagen på Grorud. Aker kommune kjøper gården til prestebolig og Axel Bugge flytter inn i 1924, som første prest.

Nyttehagen utvides og det anlegges et gartneri med drivhus samme år. Under krigen overtar tyskerne bygningene og presten sendes til Grini. Nyttårsaften 1944/1945 brenner den gamle hovedbygningen ned. Et nytt hus blir oppført på samme grunnmur.

Share this...
Pin on PinterestShare on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someonePrint this page

Comments are closed.