Mange flere vil restaurere

Share this...
Pin on PinterestShare on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someonePrint this page
Eiendommen i Gamle Skudeneshavn er en tidligere skysstasjon. Den fremstår som et komplett historisk sjøtun med hus og tilhørende kai og saltehus/sjøhus, og eiere søker nå støtte til bevaring. (Foto: Fra søknad/Privat, Kulturminnefondet)

Eiendommen i Gamle Skudeneshavn er en tidligere skysstasjon. Den fremstår som et komplett historisk sjøtun med hus og tilhørende kai og saltehus/sjøhus, og eiere søker nå støtte til bevaring. (Foto: Fra søknad/Privat, Kulturminnefondet)

Antall søknader til Kulturminnefondet økte med 37 prosent fra i fjor til i år. Samtidig foreslås det nå kutt i bevilgningene til Kulturminnefondet.

Kulturminnefondet gir støtte til private som vil restaurere. Søknadsfristen er 1. november hvert år. Det har vært økende interesse for støtten Kulturminnefondet deler ut de siste årene, men i år er det ekstra mange søkere.

– Vi har talt opp 1236 søknader i år, mot 902 i fjor, sier direktør Simen Bjørgen i Kulturminnefondet.

Til sammen er det søkt om støtte tilsvarende 332 millioner kroner, over 100 millioner mer enn i fjor.

– Interessen for å ta vare på fortiden har vært stor lenge. Samtidig er støtteordningen fra Kulturminnefondet blitt stadig bedre kjent, sier Bjørgen.

Kutt i budsjettet

Langt fra alle får støtte. Potten Kulturminnefondet har å dele ut er på 90 millioner kroner.

– Støtten vi gir har ofte vist seg å være avgjørende for om eiere av private kulturminner går i gang med oppussing. Alternativet er ofte at kulturminnene rives eller forfaller til de forsvinner av seg selv, sier Bjørgen.

Støtten fra Kulturminnefondet utgjør i gjennomsnitt bare en tredjedel av innsatsen som legges ned i et restaureringsprosjekt. Den andre tredjedelen kommer fra dugnadsinnsats, den tredje fra private givere og annen støtte.

I år er potten til Kulturminnefondet redusert i regjeringens forslag til statsbudsjett.

– Det er de private eierne av kulturminner som får merke konsekvensen av et kutt siden færre prosjekter da får støtte. I fjor fikk vi ti millioner ekstra etter forhandlinger på Stortinget. Bare det tillegget alene resulterte i en forsterket innsats fra private eiere verdt 28 millioner kroner, sier Bjørgen.

Ikke fornybart

Et kulturminne er alle fysiske spor som sier noe om hvordan folk levde før i tiden. Det kan være hus, låver, stabbur og naust, men også fartøyer, gravhauger, stier, historiske anlegg og mye annet.

Felles for dem er at de er i privat eie. Siden svært få har råd til å pusse opp en gammel bygning for å ha den stående ubrukt, har prosjektene som Kulturminnefondet støtter alltid en plan om bruk. For eksempel har mange overnattingsbedrifter oppdaget potensialet i å la folk bo i historiske bygninger og miljøer.

På 1990-tallet ble det anslått at det fantes rundt 500 000 kulturminner i Norge. Siden har en god del av dem forsvunnet fordi eierne ikke har kunnet holde dem ved like.

– Vi må ta vare på våre kulturminner nå, og det koster egentlig lite å bevare dem. Hvis vi ikke gjør det, er det snart for sent. Dette er ikke fornybare ressurser, sier Simen Bjørgen i Kulturminnefondet.

 

 

Kulturminnefondet er et statlig forvaltningsorgan med formål om å styrke arbeidet med, og bevare verneverdige og fredete kulturminner, og er et lavterskeltilbud til private eiere av verneverdige kulturminner. 

Kulturminnefondet skal bidra til at et mangfold av kulturminner og kulturmiljøer kan benyttes som grunnlag for framtidig opplevelse, kunnskap, utvikling og verdiskaping. Siden oppstarten i 2003, har Kulturminnefondet delt ut over 550 millioner kroner i tilskudd til bevaring av verneverdige kulturminner i Norge.

Share this...
Pin on PinterestShare on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someonePrint this page

Comments are closed.