Rekordmange vil restaurere

Foto: Ola H. Fjeldheim, Fortidsminneforeningen

Antall søknader til Norsk Kulturminnefond har doblet seg på fire år. Interessen for å bevare har aldri vært større enn nå.

Hvert år deler Norsk Kulturminnefond ut midler til istandsetting av verneverdige kulturminner. Søknadsfristen var 1. november, og aldri har søkebunken vært større. 774 søknader tikket inn i år, i følge Norsk Kulturminnefonds pressemelding.

– Det er utrolig mange som ønsker å bruke av egen tid og egne midler for å sette i stand gamle hus, fartøyer, industribygg, hageanlegg og andre minner om fortiden. Dessverre kan vi bare gi støtte til omkring halvparten, sier direktør Simen Bjørgen i Norsk Kulturminnefond.

Regjeringen la før helgen fram et budsjettforlik hvor Kulturminnefondet får en økning fra 65 millioner kroner til 80 millioner kroner for 2015.

– Fondet er blitt mer kjent, og det forklarer nok den økte pågangen. Vi gir tilskudd til eiere i stadig flere kommuner. Det er blitt etablert bygningsvernsentre rundt om i landet som er i direkte kontakt med eiere av kulturminner. Noen fylkeskommuner har også flere rådgivere som har nær kontakt med kommuner og eiere, sier Bjørgen.

Fortiden blir stadig mer populær i sosiale medier. Kulturminnefondets Facebook-sider har etter hvert fått 10 000 følgere. Riksarkivet har tilsvarende.

Viktig håndsrekning

Verneverdige kulturminner er noe annet enn fredning.

Nærmere 6000 bygninger i Norge er fredet, som er den strengeste formen for vern. Når byggverk, gravhauger, helleristninger, fangstgroper og hustufter fredes, er det fordi det har betydning for hele nasjonen. Støtten kommer i sin helhet fra staten, gjennom Riksantikvaren.

De verneverdige kulturminnene er det mange flere av, over en halv million i tallet. De har et mindre strengt vern og er eid av private. For eksempel er det få fredete boliger, mens de fleste hus fra før 1900 er verneverdige.

– Et bevart kulturminne er viktig dokumentasjon av hvordan livet var før, og en veldig mye bedre formidler enn bilder og bokstaver i en bok. Men bevaringen av kulturminnene i Norge er i stor grad overlatt til private eiere. Våre undersøkelser viser at fire av fem restaureringsprosjekter aldri ville blitt noe av uten støtten eieren får av oss, sier Bjørgen.

Et typisk oppussingsprosjekt er på 300 000 kroner, hvorav staten bidrar med 100 000 kroner gjennom Norsk Kulturminnefond. Resten står eieren for, i form av egen kapital og dugnadsinnsats.

I sum utgjør årets søknader til Kulturminnefondet prosjekter på til sammen 203 millioner kroner.

Skjevt fordelt

Direktør i Norsk Kulturminnefond, Simen Bjørgen.

 

Av Kulturminnefondets midler går cirka 85 prosent til bygninger, det være seg hus, låver, stabbur og naust. Fem prosent går til fartøyer. Kulturminner kan også være gravhauger, stier og historiske hageanlegg.

Søkerne til årets pott får svar i april.

– Vi har etter hvert gitt støtte til prosjekter i to tredjedeler av landets kommuner, men jobber for at midlene skal spres enda mer ut over landet. Vi merker oss at det er en viss skjevfordeling, sier Bjørgen.

105 av årets søknader kom fra Oppland, mye takket være at fylkeskommunen har egne bygningsvernrådgivere ved regionsmuseene.

Fra Vestfold kom det bare 16 søknader i år. Også fra agderfylkene er pågangen laber. Mens søknadene fra Rogaland har mer enn doblet seg på to år.

– Kystkultur er et satsingsområde for fondet, og vi ønsker oss flere søknader fra kystfylkene, sier Bjørgen.

 

Prosjekter som fikk støtte i fjor:

Private bygninger: 286

Industri- og forretningsbygg: 28

Offentlige og allmenne bygninger: 19

Båter og fartøyer: 18

Utenomhusanlegg og kulturlandskap: 8

Ferdsel og samferdselsanlegg: 6

Andre konstruksjoner: 6

Annet: 5

 

Skrevet av Newswire AS for Norsk Kulturminnefond

 

Comments are closed.