Norske dråper til jul

Pærer i akevitt på Simenstad vis. Foto: Ricardo Foto

I løpet av november og desember nyter vi store mengder av tradisjonsmat, som rakefisk, svineribbe og pinnekjøtt. For å hamle opp med de kraftige smakene trenger en kraftig drikke. Noen dråper i maten kan også gjøre susen. Akevittsesongen er i gang og vi kan nyte kombinasjonen av norsk mat og drikke!

I dag finnes det over 100 forskjellige akevitter og i løpet av de siste årene har vi fått akevitter som er spesielt tilpasset tradisjonsmaten vår. Det finnes en akevitt til alt; til fisk, til ost, til dessert og en eksklusiv variant i stedet for konjakk, for å nevne noen.

Med tiden forandrer smaken seg. De yngre akevittnyterne søker gjerne eleganse og stil, uten så sterke kryddertilsetninger. De mer erfarne setter pris på mer robuste, vellagrede akevitter med klassiske toner av karve og anis. Klassikeren «Fru Lysholm» passer for dem som vil ha en forsiktig start.

AKEVITT I MAT
Akevitten kan tilføre mye godt til mat, og det norske brennevinet er mer enn akkompagnement til øl og julemat. Akevittgravet fisk er en del brukt. Akevittlikør over frukt kan bli en eksklusiv dessert, og som en start på måltidet er akevitt med god blanding en frisk aperitiff. Prøv noen oppskrifter og la gjerne krydderet i akevitten gå igjen i maten.

KARVE SOM SMAKSTILSETTER OG MEDISIN
Karve er det viktigste krydderet i det norske, smakstilsatte, fat-modnede brennevinet og regnes som et fordøyelses-stimulerende og vanndrivende middel. Både karve, fennikel, koriander, anis og stjerneanis virker bra mot oppblåst mage, og når vi har forspist oss kan karve lette på luftavgangen. Dette kan være noe av forklaringen på hvorfor akevitt er så knyttet til julematen.

I mangfoldet av akevitter som har blitt utviklet de siste årene, er mange krydderier involvert, men karve er en del av EUs krav til det som skal kunne kalles norsk akevitt. Det er et mål at krydderi-ene i akevitt skal komme fra norsk natur da Akevitt er et nasjonalt produkt og en særegen drikk. Den norske akevitten er basert på norske poteter og modnet over tid på gamle sherryfat. Det er det som er akevitt!

God jul!

SIMENSTADS AKEVITTAPERITIFF

2 cl god eplejuice, gjerne fra lokal produsent
4 cl Lysholm linje
Serveres i longdrink glass
Ha i 2 cl tonic water rett før servering
Kan pyntes med kanelstang og eventuelt eplebit.

AKEVITTGRAVET ØRRET
2 fileter (omtrent 3 kg)
6 ss farin
6 ss salt
3 ts grovmalt pepper
Prøv også karve og fennikel
4 dl. akevitt (Løitens aquavitt, for eksempel trestjerners.)

Fileter fisken, men la skinnet sitte på, ta ut bein med pinsett. Fisken bør dypfryses et døgn før bruk.

Bland sammen de tørre ingrediensene.
Legg den ene fileten med skinnsida ned. All krydderblandingen skal inn i fisken, dryss på denne, hell akevitten på fiskekjøttet og legg filetene kjøtt mot kjøtt.

La det stå kjølig i omtrent fire dager. Snu på fisken hver dag og øs kraften som danner seg, over fisken. Pene skiver serveres med en mild sennepssaus til. Ha litt majones, litt rømme, sennep, fersk hakket dill og sjalottløker i fiskekraften. Bruk bladpersille eller spinatblad som pynt.

Strø gjerne over hele, frosne tyttebær rett før servering; lekkert med det røde og grønne til fisken.

 

PÆRER I AKEVITT PÅ SIMENSTAD VIS
Lag sukkerlake av 1 l vann og 400 g sukker og skrell ca. 2 kg pærer eller annen frukt.

La frukten trekke i laken til de er passe myke. Bruk en spiss kniv eller tannpirker for å sjekke konsistensen.

Legg frukten og laken i en pen bolle. Slå over Løitens akevittlikør, den har mye anis i seg.

Er du glad i anis kan du også koke med noen stjerneanis i laken. Pærene skal ikke flyte i likør. Bruk gjerne bær til for å få syre. Bringebær kan gi positiv overraskelse. Du kan også bruke stikkelsbær, da helst de røde.

Server med kremdott, kanskje med en dæsj likør i!

Tekst og oppskrifter: Brit Skurdal Braastad / Simenstad Gard.

Brit Skurdal Braastad Foto: Kari-Marte Frøyset/Norske Hjem

 

Comments are closed.