Ny bakerovn i gammelt hus

Den 300 m2 store bygården i Kasernegata 49 strekker seg rundt hjørnet og går over to fulle etasjer, samt loft. Bygningen fremstår som bort i mot original, med opprinnelig panel og fargesetting. Vinduene mot gata, som ble skiftet på 1970-tallet, er gode kopier.

Midt i Gamlebyen i Fredrikstad ligger bygården Kasernegata 49, i det syvende kvartal, like ved det gamle fengslet og kirken. Her fant ekteparet Inger Kristin og Øivind Tvete sitt drømmehus for litt over tre år siden. Noe av det første de gjorde var å mure opp en bakerovn.

Ekteparet hadde vært på utkikk en stund etter et passende hus de kunne restaurere. Inger Kristin er oppvokst like utenfor Gamlebyen og ville gjerne flytte tilbake.

Inger Kristin og Øivind Tvete har kjøpt en bygård i Gamlebyen i Fredrikstad fra 1869

– Vi er begge fascinert av gamle hus og historie, og gikk med et ønske om å finne drømmehuset med stor D. Jeg har så mange gode minner fra min barndom her i området. Mor arbeidet inne i Gamlebyen, venninnene mine bodde her, jeg gikk på skole her selv og også i korps og på søndagsskole. Søndagsskolen holdt forresten til i «Tamburen», en av pubene her. Jeg husker godt folk som stod og trippet utenfor søndag litt før klokken elleve, da vi var ferdige og puben skulle åpne, ler Inger Kristin.

Da hun lanserte idéen om å flytte til Gamlebyen var ikke Øivind vanskelig å overtale. En sommerdag ble Kasernegata 49 lagt ut for salg og paret dro straks på visning.

– Vi så fort at dette huset hadde potensiale til å bli det huset vi ønsket oss. Her var det god plass og ikke minst mulighet for å lage bakerovn, forteller Inger Kristin.

Den flotte gamle porten er orignal fra 1869 og har over-lysvindu og detaljert sveitserstil omramming.

Begge er glade i å lage mat og å bake. Inger Kristin var tidligere ansatt i formidlingsavdelingen ved Fredrikstad Museum. Siden 2005 har hun vært tilknyttet museet og Opplev Fredrikstad og Hvaler som frilanser innen formidling. Hun spiller blant annet gateteater, formidler historie til skoleklasser og er omviser på vandringer i Gamlebyen. Øivind arbeider som logistikkansvarlig ved Norsk Stål Tynnplater i Fredrikstad.

Oppe t.v.: Taket inne har stråmatter og er pusset med kalk/leire. Oppe t.h.: Fargetrapp på dør med hele 12 trinn. Nede t.v.: Kopi av tapet fra ca 1870   Nede t.h.: En original takrosett i stua.

HISTORIEINTERESSERTE EIERE

Gamlebyen i Fredrikstad regnes som Nordens eneste intakte festningsby. Innenfor den stjerneformede vollgraven har sivile og militære levd side om side i århundrer, siden 1644. Festningen, slik den framstår i dag med vollen rundt, stammer hovedsakelig fra 1660-årene. I dag har Forsvarsbygg ansvaret for det gamle festningsanlegget og husene som hører til forsvaret. De private husene er ikke fredet, men underlagt vernebestemmelser. Inger Kristin og Øyvinds hus ligger i det som kalles kvartal syv. Gamlebyen er delt inn i 16 kvartaler.

Paret fant en bit av det originale listverket i taket og har kopiert dette til resten av stua i første etasje.

– Byen har vært herjet av brann flere ganger. Det har vært flere totale branner samt flere mindre, kvartalsvise branner her i byen. Den første store brannen var i 1624, den siste var i 1830. Huset vårt ble bygget opp etter en brann som startet i kvartal fire i 1868. Urmaker Petter Christian Stafelth som hadde kjøpt eiendommen et par år tidligere mistet alt. Men han var en godt bemidlet mann og bygde snart opp bygården, som sto ferdig i 1869. Dette vet vi fordi vi har funnet en tegning laget av en offiser i 1869. Han har stått i branntårnet i rådhuset og tegnet det han så, og der er vårt hus med, forklarer Inger Kristin.

Denne gamle kakkelovnen sto opprinnelig i en plankeadelvilla i Drammen og er fra Upsala- Ekeby, produsert i 1916.

Den store hjørnestua i andre etasje skal bli dagligstue. Her er det flott utsikt mot parken og kirken på andre siden av gata.

 

Kjøkkenet i første etasje har grue og en kremfarget AGA-kom-fyr. Gulvet skal flislegges i mønsteret «Norsk stjerne» fra Historiske fliser.

 

Øivind tegnet selv kjøkkeninnredningen, som er plassbygd av snekker Markus Sundqvist. Beslag fra Molo, oppvaskkum fra Villeroy & Boch og kobberkran fra Tapwell.

Inger Kristin har tilbrakt mange timer i arkiver for å finne ut mest mulig om både huset og tidligere eiere.

– «Uhrmageren», som han omtales i de gamle papirene, hadde sin butikk i et lite rom i første etasje. Skiftet etter Stafelths død forteller detaljert om hans butikk og verksted, samt hus og innbo. Han hadde både sølvtøy og fine møbler. Han var nok en meget velstående mann. Kildene forteller at han også lånte ut penger til plankeadelen i Fredrikstad. Som en kuriositet har Inger Kristin og Øivind klart å få tak i gamle ur, lik dem som er beskrevet i skiftet. En annen artig historie som knytter seg til Kasernegata 49 er om urmakerens lærling; Johan Oscar Smith. Han ble født i Fredrikstad i 1871 og startet etter hvert som lærling hos urmaker Stafeldth. Etter urmakerens død i 1884 flyttet lærlingen ut og dro til sjøs, men han etterlot seg sine initialer på tømmerveggen i det som da fungerte som verksted. Disse fant Inger Kristin og Øivind da de fjernet panelet der hvor bakerovnen er i dag.

– Det viser seg at denne lærlingen er mannen som grunnla den frikirkelige menigheten Smiths Venner. Smiths oldebarn bor i Horten og var innom her i fjor sommer, forteller Inger Kristin.

På tømmerveggen ved bakerovnen er det risset inn J.S. 1886. Dette er initialene til urmakerlærlingen Johan Oscar Smith.

 

Gangen i andre etasje er under arbeid. Den vakre blåfargen er spesialblandet linoljemaling og har fått navnet «Kaserneblå»

 

Den originale trappa fra 1869 skal kopieres og monteres i det nye «Kaserneblå» trapperommet.

LYTTER TIL HUSET

Huset har vært vært inndelt i syv leiligheter de siste 30-40 årene. Da de overtok huset i august 2011 startet de sakte men sikket med å fjerne utleieenhetene. I første etasje skal interiørene settes tilbake til 1869. De har blant annet rekonstruert listverk og funnet fram til det originale tapetet, som Historiske hus/Christiania Tapetverksted ved Victoria Brand Munthe-Kaas har kopiert og trykt opp for hånd.

Øivind viser fram en bunke med flere tapet som de har funnet under restaureringen.

– Det var utrolig mange lag med tapet, spesielt fra første halvdel av 1900-tallet. Vi hadde bestemt oss for å gå for det første tapetlaget, uten å vurdere om vi synes det var stygt eller pent. Vi har også fått skrapet fram fargetrapper, med god hjelp av en tidligere kollega ved Fredrikstad Museum. Han fant hele 12 lag på en av stuedørene, forteller Inger Kristin. De har også valgt å male i farger som de finner i interiørene. Trapperommet har blitt blått – skikkelig blått.

– Jeg ble litt i tvil når jeg så den klare babyblå fargen. Skulle vi klare å leve med den? Den ble spesialblandet av Malermester Studsrud i Ørje, som ga den navnet «Kaserne-blå». Da vi fikk malt veggen endret vi mening og nå synes vi fargen er skikkelig fin, smiler Inger Kristin. Helt siden de kjøpte huset har tanken vært at de skulle bo i andre etasje og gjøre disse rommene litt mer moderne enn resten av huset. Men underveis i prosessen har det dukket opp spennende funn som gjør at de har endret litt på planene.

– Da det originale, fargesterke linoleumsbelegget på kjøkkenet i andre etasje dukket opp, klarte vi ikke å legge det til side. Det endte med at vi har bestilt en kopi av dette fra Handtryckta Tapeter i Sverige. Nå gleder vi oss til å få det i hus, smiler Øivind.

I grovkjøkkenet har snekkeren laget nedfellbare bakste-bord. Gulvet er lagt med norsk skifer.

OMFATTENDE GRUNNARBEIDER

Ekteparet viser oss rundt i det store huset. Det er dører overalt, spennende trapper og en flott steinbelagt bakgård som gir følelsen av å reise bakover i tid. De har fått tilskudd fra Stiftelsen UNI til restaurering av pipene og til rehabilitering av det elektriske anlegget, samt midler til å restaurere porten fra fylkeskommunen.

– Det er nok mange som undrer seg over at vi ikke har kommet lenger etter tre år med restaurering. Men vi har egentlig gjort kjempemye. Det er bare det at det ikke synes. Vi har hatt mye jobb bare med å fjerne lettvegger og annet etter leilighetene, samt med vann og avløp og det elektriske anlegget. Vi føler at vi snart er i mål nå, sier Inger Kristin. I det tidligere verkstedet, hvor Smiths initialer er risset inn i veggen, lå det tre betonggulv oppe på hverandre. Fem tonn sement ble skyflet ut for hånd, i bøtter og trillebår. Deretter ble det støpt et nytt gulv med varmekabler og skiferheller. Den store bakerovnen måtte ha et godt fundament. Paret hadde lenge drømt om å ha sin egen bakerovn og fant snart ut at dette rommet var perfekt.

Inger Kristin og Øivind inviterer gjerne venner til sildelag før jul. Da fyres det i peisen og serveres rykende ferskt bakerovnsbrød. Man får lett julestemning i dette koselige rommet!

– Vi har brukt Else Rønnevigs bok om bakerovner som utgangspunkt. Murmester Per Bye tegnet så et forslag som var tilpasset rommet. Ovnen rommer rundt 12-13 brød, og størrelsen på bakerovnen er 75 x 75 cm. Vi valgte å mure den opp etter skallmurprinsippet men bruke olivin i stedet for sand som isolasjon. Olivin er et mineral som har meget gode varmelagrende egenskaper. Vi var heldige og fikk tak i et restparti fra en murer, sier Inger Kristin.

Bakerovnsdøra stammer fra slektsgården til Øivinds mor. De var avhengige av å ha en venstrehengslet dør og dette produseres ikke. Bakerovnsdøra så rusten og stygg ut, men etter restaurering framstår den like god som ny. Askebrett og glorake har Øivind fått laget på Norsk Stål, hvor han arbeider. Bakespaden har de kjøpt ny på Molo i Oslo.

Inger Kristin i sving ved bakerovnen.

– For to år siden gikk vi på et fire dager langt bakerovnskurs ved Raulandsakademiet i Telemark. Det var utrolig lærerikt og artig. Jeg hadde jo litt erfaring fra før i forbindelse med formidlingsjobben min ved museet, men det var kjekt å få en så grundig innføring, forteller Inger Kristin. Siden bakerovnen sto ferdig har den vært flittig i bruk. Inger Kristin er glad i å formidle historie og tradisjoner og etter hvert oppsto ideen om å arrangere bakerovnskurs. Når ekteparet fyrer opp i ovnen og det lukter nybakt brød helt ut i gata hender det forbipasserende stopper opp og lurer på hva som skjer. Inger Kristin og Øivind inviterer da gjerne inn på en liten omvisning og forteller om husets historie.

I «bryggerhuset» er det synlige tømmervegger. Et koselig 1700-talls bord og umalte biedermeierstoler passer godt inn.

– Vi gleder oss veldig til å flytte inn til våren. Etter nesten fire år med restaurering skal det bli gøy å innrede og komme i orden. Men først er det jul! Jeg gleder meg til å stå i stuevinduet på hjørnet og se snøen dale stille ned utenfor. Utsikten mot kirken er så vakker og stemningsfull, smiler Inger Kristin.

Murmester Per Byes tegning henger innrammet på veggen i bryggerhuset til minne om prosessen.

Inger Kristin og Øivinds tips til deg som drømmer om å bygge en ny bakerovn!

  • Tenk gjennom bruk og behov. Dimensjonér etter forventet normal bruk. Større ovn krever mer fyring.
  • Hvis mulig; bruk olivin som fyllmasse. Dette magasinerer varme mye bedre enn sand!
  • Tenk gjennom håndtering av aske/glør. Pass på at det er enkelt å ta ut og tømme i f.eks. grue
  • Ovnsdør og ramme utvider seg ved fyring. Når dette monteres; pass på at det er plass til ut- videlse for å unngå sprekker i ovnen.
  • Pass på at det ikke bygges for stor høyde inne i ovnen. Da blir overvarmen dårligere.
  • Tenk sikkerhet – sjekk pipa!
  • Lær deg din ovn – alle ovner er forskjellige!

Tekst og foto: Kari-Marte & Tor Harald Frøyset.

Denne saken sto på trykk i Norske Hjem nr 6 2014.

Inger Kristins oppskrifter på:

HVITLØKSILD

2 rødløk
3-4 fileter av matjessild eller kryddersild
2 hvitløksbåter
1 ½ -2 dl creme fraiche eller rømme
½ dl majones Skrell og finhakk hvitløken. Legg et lag i bunnen av et lite fat med høye kanter. Skjær silden i biter og legg den på løken, silden skal ligge tett. Rør sammen creme frai-che eller rømme med majones og smak til med presset hvitløk. Fordel dette over silden. Pynt med den hakkede rødløken.

 

EINERBÆRSILD

3 kryddersildfileter
1 ¼ dl eddik 7%
1 ¾ dl vann
2 dl sukker
2 ss einerbær
5 allehåndekorn

Kryddersildfiletene vannes ut i melk ca 1 time. Skyll og la dem få renne av på kjøkkenpapir. Grovstøt einerbær i morter eller med kjevle. Kok opp eddik, vann, sukker, knust einerbær og allehåndekorn. Avkjøl laken. Skjær filetene i gaffelbiter ca 2 cm bredde. Legg dem i en krukke, og hell den avkjølte laken over. La trekke i kjøleskap 1-2 døgn før servering.

 

BARONIETS HVETEBRØD

( 1 stort eller to mindre brød)

1 kg hvetemel
100 gr romtemperert meierismør/Kvitseidsmør
1 ss salt
2 ss sukker
3 dl helmelk
3 dl vann
25 gr gjær dersom deigen settes kvelden før
eller 50 gr gjær dersom deigen settes samme dag.

Bland alt det tørre. Smuldre smøret i melet.
Rør ut gjær i væsken. Bland dette med melet og kna godt. Strø litt mel over og sett deigen til heving under plast til den har fått dobbel størrelse.
Ta deigen ut og form et stort eller to mindre, runde brød. Etterhev i 30-40 minutter.
Pensle evt. med eggeplomme og vann rett før du setter brødet inn i ovnen.
Skjær noen snitt i hvetebrødet før du steker det i 45-60 minutter. (I elektrisk ovn på ca 200-250 grader.)

Brødoppskrift er hentet fra «Fint brød. Kultur, oppskrifter og inspirasjon» av Else Sprossa Rønnevig. Samlaget, 2005.

Comments are closed.