Nytt liv til gamle vinduer

Gamle vinduer bør behandles som verdifulle antikviteter! Foto: Kari-Marte Frøyset

Gamle vinduer bør behandles som verdifulle antikviteter! Foto: Kari-Marte Frøyset

Gamle hus med originale vinduer intakt er i dag en sjeldenhet. Enkelt sagt startet den store bølgen med utskifting av vinduer under velstandsutviklingen på 1960-tallet. På den tiden var de fleste udelt positive til all form for fornyelse. Om de nye vinduene harmonerte med bygningens proporsjoner spilte mindre rolle. De fleste skrekkeksemplene med for eksempel husmorvinduer på sveitserhus stammer nettopp fra denne tiden.

På 1970 og 80-tallet oppdaget man plutselig hva man egentlig hadde gjort. En mer allmenn bevissthet knyttet til vår kulturelle arv kan sees i sammenheng med andre typer «vekkelser» i tiden, for eksempel miljøbevegelsen .  Vindusprodusentene greide ganske snart å tilpasse seg disse strømningene.  De kunne reklamere med spesialtilpassede vinduer i «gammel stil». I tillegg med bedre isolerende egenskaper enn de opprinnelige. Det er imidlertid et tankekors at vinduer som ble satt inn på 60-70- og 80-tallet i dag er modne for utskifting. En vesentlig årsak til moderne vinduers korte levetid er trekvaliteten.

Et hundre år gammelt vindu som restaureres kan godt holde i hundre år til, mens et nyprodusert vindu kanskje varer i 30 år. Å restaurere vinduene selv er derfor både økonomisk lønnsomt, miljøbesparende og kulturhistorisk verdifullt i forhold til å kjøpe et nytt vindu. Det er også mulig å oppgradere et gammelt vindu slik at det får god isolasjonsevne. Har man et gammelt vindu med innadslående varevindu, kan man sette tetningslister og energiglass i varevinduet. Det er også mulig å sette inn varevindu med dobbelt glass. På den måten har man tilfredsstilt dagens krav til komfort, og samtidig tatt vare på noe verdifullt.

 TRINN-FOR-TRINN

Vindusrestaurering. Foto: Håkon Gøthesen

Vindusrestaurering. Foto: Håkon Gøthesen

 

Første trinn – observere skadeomfang og vurdere tiltak.

Før man går i gang bør man danne seg et bilde av vinduenes tilstand. Trengs det en full restaurering eller holder det med enkelt vedlikehold? Det er også viktig å ha en oversikt over hvor mye ressurser man har å legge ned i prosjektet. Har man mange vinduer og lite tid/penger kan man kanskje nøye seg med å sikre vinduene mot forfall i påvente av en mer grundig istandsettelse.

Problemstillingen handler oftest om tre faktorer:

1. Hindre videre nedbrytning

2. Bedre vinduets isolerende egenskaper

3. Sørge for at det fungerer (kan åpnes og lukkes)

Det er ellers viktig å ha i bakhodet at vinduene ikke nødvendigvis må se nye ut når de er ferdige. En overflate med mange lag maling kan være ujevn og buklete. Kanskje den kan fortsette å være sånn? Hvis malingen sitter godt på underlaget er det ikke sikkert man trenger å skrape alt ned til bart treverk. Bor man i gammelt hus vil ofte arbeidsmengden virke overveldende stor. Kanskje er det en idé å fokusere innsatsen der den trengs mest og la resten vente.

Punktene nedenfor tar for seg noen av de mest vanlige skader og problemer man finner på gamle vinduer.

1. Kittet løsner/ slipper tak i glasset.

Glipper mellom kitt og glass kan lage mye skade på kort tid – spesielt på vinduets bunnramme. Oftest må det gamle kittet fjernes, falser må grunnes og rutene kittes på nytt. Mindre sprekker kan også repareres enkelt ved å stryke på vinduskitt tynnet med terpentin. (se siste avsnitt)

2. Beslag løsner/ruster.

De nederste beslagene på vinduet er alltid mest utsatt. Hvis vann kommer inn bak hjørnebeslaget blir det ofte råte i vindusrammen. Beslaget må tas av og rustbehandles, råteskaden må utbedres.

3. Sprekk mellom listverk/vannbrett og karm.

På et moderne vindu skal vannbrettet tres inn under karmen i underkant. I tillegg er vannbrettet beskyttet med et metallbeslag. På gamle vinduer kan listverket ofte være spikret rett på karmen slik at vann kan trenge ned i mellomrommet mellom karm og listverk. Slike løsninger kan lage stor skade. I slike tilfelle bør man få tredd inn et sinkbeslag som dekker overgangen. Beslaget må ha fall utover.

4. Kondensproblemer.

Kondens på vinduer kan ha flere årsaker. Oftest er årsaken at varevinduet (innervinduet) ikke har tetningslist. Kondens oppstår når varm, fuktig luft treffer en kald flate. Den varme lufta (innelufta) skal altså ikke kunne trenge forbi innervinduet og treffe det kalde yttervinduet. Yttervinduet skal være litt ventilert. Det gjør med andre ord ikke noe om det er litt utett. Dårlig ventilasjon i for eksempel bad og kjøkken kan også føre til kondens.

5. Råteskader.

Ta gjerne en tollekniv og stikk i partier som virker angrepne. Stopper bladet 2-3 millimeter inn i treverket er det friskt. Går det dypere må man vurdere utskiftinger. Råte oppstår som nevnt når fukt slipper til og blir stående over tid. Moderne tette plastmalinger kan i visse tilfeller «pakke inn» fukten og føre til at råteangrepet akselererer.

6. Maling flasser/ tørkesprekker i underlaget.

På vinduer som ikke har vært vedlikeholdt, vil malingen ofte flasse. Treverket som eksponeres vil angripes av sollys, vann og mikrosopper. Det vil ofte få en grå fargetone. Man vil imidlertid ofte erfare at treet er bedre enn det ser ut til ved første øyekast. Ofte er det tilstrekkelig å stålbørste eller slipe treverket slik at de grå ”døde” fibrene fjernes. Hvis treverket er tørt og utvasket, er det svært viktig at det grunnes med olje – for eksempel rå linolje. Oljen beskytter mot nedfukting, og gir heft til malingen. Når treverket er oljet, kan en legge vinduskitt i sprekkene og deretter male.

DET PRAKTISKE ARBEIDET

Før man går til verket, kan det være lurt å lage en liten loggbok med notater som følger hvert vindu. Hvis alle beslag skal demonteres, bør de merkes, slik at de kommer tilbake der de sto. Glass bør også merkes før det tas ut. Hvis huset har setninger, kan det hende rammene er ute av vinkel. Hvis de demonteres og settes sammen igjen, er det viktig å ha dette i bakhodet – ellers passer ikke rammene i åpningen når de skal tilbake på plass.

UTTAKING AV GLASS – FJERNING AV MALING

Hvis kittet er gåent, må glasset ut. Beste måten å gjøre dette på er å varme kittet med en kittlampe (bilde 1). Lampen har et infrarødt lys som varmer kittet uten at glasset sprekker. Når kittet er tilstrekkelig mykt, fjernes det med en liten skrape (bilde 2) Glasstift trekkes ut med en jernbindertang. Det gamle glasset er verdifullt og må behandles med omhu. Malingsrester på glass kan fjernes med barberblad eller stålullsåpe og vann. (Det blir ikke riper!)

 

1. 1 2.2 3.3
4.4 5.5 6.6

Neste trekk er å vurdere beslagene. Hvis det ikke er tegn til rust, kan de få stå. Ofte er det skader på de to nederste hjørnebeslagene.  Begynn med å varme opp skruene med en varmluftpistol, slik at gammel maling myknes. Få tak i skruehodet med en jernbindertang og vri slik bildet viser (bilde 3). Beslagene kan gjerne få en ståltråd med merkelapp på slik at man vet hvor de hører hjemme. Legg dem i en bøtte med lut natten over, så de blir fri for maling. Skyll dem godt i vann, og børst vekk eventuell rust. Her kan man godt bruke drill med stålbørste (bilde 4).

Neste post er å få vekk gammel maling på rammen. Det er ikke alltid nødvendig å fjerne alt. Ofte kan innvendig maling være ganske hel, mens den utvendige kan være krakelert og flasset. Maling fjernes lettest med varmluftpistol. Bruk gjerne et munnstykke som sprer varmen. En sparkel er effektiv redskap i denne sammenheng. Sparkelen slipes 90 grader som på en sikling. Hold gjerne varmluftpistolen over sparkelen mens du skyver (bilde 5). På denne måten unngår du å lage svimerker på treverket. For å komme til i profiler kan en bruke en tilpasset skrape (bilde 6). Denne kan lages ved å file om en trekantskrape. Slike er også å få kjøpt med ferdig profil.

SPUNSING AV VINDUSRAMME

Den mest vanlige skadetypen på et vindu er råte under beslag (bilde 7). For å utbedre dette kan du gjøre følgende: Spenn fast et stykke friskt trevirke over det skadde partiet. Bruk gjerne kjerneved. Den nye biten skal ha litt overmål- altså stikke litt ut på alle sider. Sag deretter gjennom det nye stykket og ned i rammen (bilde 8). Som regel kan man stanse når man har kommet til falsen. (De fleste skadene av denne type stikker ikke særlig dypt.) Slå rammen fra hverandre (bilde 9).  Sag langs falsen slik at biten løsner (bilde 10). Den nye biten skal nå passe.

 

7.7 8.8 9.9
10.10 11.11 12.12

Hvis man oppdager ytterligere råteskade dypere ned, kan man gjenta operasjonen i «etasjen» under. Skruehullene bør spunses før man limer det nye stykket på (bilde 11). Siden den nye biten er laget med «overmål», må den høvles ned til den er i plan med resten av rammen.  Det hender man må gjenskape eventuell profil i rammen. I dette tilfelle en såkalt kvartstaff – en konveks bue. Med en såkalt semshøvel med stillbart anlegg kan man grovhøvle profilen. Slike høvler finnes i handelen.

Den runde bue høvles på frihånd (bilde 12 og 13). Det går an å finjustere med en pussekloss som tilpasses formen på profilen (bilde 14) Hvis profilen har konkav form (hulkil),  kan den formes med et huljern (bilde 15). Også her må profilen etterbehandles med pussekloss og sandpapir.

13.13 14.14 15.14b

Når trearbeidet på rammen er ferdig kan den strykes med rå linolje som varmes lett med varmluftpistol. Når oljen har ca. 60 grader har den optimal penetreringsevne.

MONTERE BESLAG

Når karmen er ferdig oljet, kan man feste beslagene. Ofte kan det være nødvendig å plugge gamle skruehull. Hjørnejern må legges i linoljekitt.  Dette er for å unngå at fukt trenger inn bak beslaget. Når skruene strammes til, presses overskytende kitt ut (bilde 16). Siden hjørnebeslagene gjør rammen stiv, er det viktig å sikre at vinkler og diagonaler er riktige når monteringen skjer. Diagonaler på ramme kan sjekkes mot diagonaler i karmen (bilde 17)

 

16.16 17.17

SKADER PÅ KARM

Den mest alminnelige skaden på vinduskarmer er råte i ytterdelen av bunnkarmen. Bunnkarmen stikker gjerne litt ut og er skrådd slik at vann kan ledes ut fra veggen. Denne detaljen kalles gjerne dryppnese. Hvis denne er mye skadet, bør den skjæres av og erstattes med en ny. Bruk gjerne en vibrerende sag til dette (bilde 18). Typen Fein multimaster er et godt egnet verktøy. Legg en styrelist i karmen og sag langs denne. Det er en fordel at snittet ligger litt inn i falsen. Hvis det ligger ute i plan med resten av vinduet vil limfugen lett bli skadet av regnvann.

Når de råteskadde partiene er fjernet kan en høvle til en ny list og lime den med vannfast lim (bilde 19). Vinduer som har vært forsømt over lengre tid, kan i tillegg til skader i bunnkarm være angrepet et stykke opp på hver side. Også her lar det seg gjøre å sage vekk råteskadet virke med vibrerende sag. Det er nødvendig å bruke styrelist også her. Det nye stykket skal ha litt overmål (bilde 20). Overskytende trevirke høvles vekk når limet er tørt (bilde 21).

I likhet med vindusrammen må karmen behandles med linolje som varmes (bilde 22). Hvis treet suger mye olje, kan man stryke flere ganger til det slutter å suge. Etter ca. en halv time kan man tørke vekk eventuell overskytende olje. Den skal ikke ligge som en lakkfilm på underlaget. Husk at filler med linolje er selvantennende! Etter ca. et døgn kan man gå videre med maling.

18.18 19.19 20.20
21.21 22.22

 

GLASSARBEIDER

Når vindusrammene er ferdig spunset og oljet, kan kittfalsene pensles med kvistlakk. Dette gjøres for å hindre at olje fra vinduskittet trekker inn falsen. Man hindrer på denne måten at kittet tørker ut når det blir gammelt. Ofte må man erstatte ruter som er sprukket eller knust. Kanskje har man reddet unna gammelt glass fra rivningshus eller vindusutskiftninger. Man har mye å spare på å skjære til rutene selv.  (Tips! Kjøp en glasskjærer av god kvalitet f.eks hos en glassmester. Skjærere av dårlig kvalitet er vanskeligere å arbeide med og gir større risiko for å ødelegge rutene. Red. anm.)

Glasset skal ligge på et mykt underlag, for eksempel filt eller lignende, mens man skjærer det til. Bruk en plastlinjal som styring. Glasskjærer med trinser er et greit og rimelig verktøy. Mål opp indre avstand i rammen (falsmål) legg linjalen etter dette målet (bilde23). Trinsen på glasskjæreren vil kutte ca. 2 millimeter ut fra linjalen. Den ferdige ruta vil dermed få en klaring på et par millimeter i falsen.

Dypp glasskjæreren i white-spirit og trekk den med en sammenhengende bevegelse langs linjalen. Ikke stopp. Hvis snittet gjøres riktig, høres det ut som et laken revner mens man skjærer. Legg ruta over en bordkant slik at risset følger kanten og bryt forsiktig. Glasset deler seg.

Legg deretter kitt i falsen hele veien rundt. Press ruta forsiktig ned i kittet til det er igjen en «pute» på 1-2 mm. (bilde 24). Kitt som tyter ut skjæres vekk.

Neste trinn er å sette på glasstift (bilde 25). Avstand mellom stiften er ca. 20 cm. Det kan være en idé å legge litt tape rundt hammerhodet så man ikke lager riper eller skader glasset på annet vis.

 

23.23 24.24 25.25
26.26

 

Neste operasjon er å legge på det utvendige kittet. Det kan først smøres rikelig på (bilde 25). Trekk deretter av overskytende kitt (bilde 26). Når du trekker av kittet skal du kunne se 1-2 millimeter av falsen under (underkittet).

Når arbeidet er ferdig kan du snu rammen og kikke gjennom fra innsiden. Du skal nå ikke kunne se kitt i lysåpningen. Hvis det har kommet oljeflekker på glasset bør dette fjernes. Strø litt kritt utover. Dette vil suge til seg fettet. Børst det forsiktig vekk med en liten børste.

MALING

Før man går i gang med malerarbeid, kan det være greit å prøve rammen i karmen. Kanskje man må høvle litt i et hjørne? Har man malt en ramme som må etterjusteres, får man unødig ekstraarbeid.

Eldre vinduer er som regel behandlet med linoljemaling. Linoljemaling er et miljøvennlig produkt uten løsemidler. Den er såkalt diffusjonsåpen. Det betyr at en eventuell fuktvandring i treverket slipper ut gjennom malingssjiktet. (Fuktvandring skjer som oftest innenfra i form av kondens.)

Vanligvis behøver ikke linoljemalingen tynnes. (Her må man følge spesifikasjonen til hver enkelt produsent.) Linoljemaling skal strykes tynt. Tykke lag tørker svært langsomt, og gir en stygg, rynkete overflate.

Sørg for at alle overganger mellom for eksempel beslag og treverk er dekket grundig. Det er også viktig å dekke vinduets mest sårbare punkt, nemlig overgangen mellom kitt og glass. Malingen skal med andre ord ligge ca. 2 millimeter inn på glasset. Malingen settes av med en tynn rundpensel (bilde 27). Hvis kanten blir ujevn, kan den «strammes opp» med barberblad. På innsiden vil man kunne bruke vindusrammen som styrekant (bilde 28). På utsiden hvor man har kittfalsen kan man bruke en bred stålsparkel som styring. Rammen er nå klar til innsetting.

27.27 28.28

Som nevnt innledningsvis finnes det flere måter å sette i stand vinduer på. Hvor dyptgående arbeidet skal være beror på vinduets tilstand, antikvariske verdi og hva man har til rådighet av tid og ressurser.

Dersom vinduene er i relativt god stand og kun må kittes om og males følg disse trinnene:

1. Varm opp kittet med kittlampe.

2. Fjern kittet med en liten skrape.

5/6. Fjern gammel maling, bruk evt profilskrape, puss over og gjør rent.

25. Legg på nytt kitt.

26. Fjern overskytende kitt.

27. Mal vinduskarmen.

28. La malingen ligge ca 2 mm inn på glasset slik at ikke vann kan trenge inn. Bruk vindusrammen som styrekant.

 

Lykke til!

Tekst og foto: Håkon Gøthesen. 

Håkon Gøthesen har bakgrunn som møbelsnekker og fra Kunstakademiet i Trondheim. Han er forfatter av boka «Gamle vinduer. Historikk, restaurering og vedlikehold» som bel utgitt i 2012. Han har i en årrekke arbeidet med bygningsrestaurering, kurs og foredrag innen både privat og offentlig sektor.

Denne artikkelen sto på trykk i utgave 3 2010

Comments are closed.