O, julebakst med din glede

Share this...
Pin on PinterestShare on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someonePrint this page

_DSC5175
Det er en liten skatt av en småkake vi her trekker fram fra historien. Hÿpin er den aller første oppskriften som er innført i vår lille kokebok. Dette merkelige navnet på en type bakkelse, eller hva det var, som vi ikke helt greide å forestille oss verken utseendet av eller smaken på, har vært en gåte. Nå har vi løst den! Kokeklubbens mening er at resultatet er gull verdt.

En blanding av pomeransskall og sukat, mandler, støtt sukker og rosenvann til å legge på «Abelater» – det er Hÿpin. Lyder det godt? Vi stusset. Navnet har glans av noe fjernt og fremmed. Det lyder fornemt, særlig hvis man legger trykket på siste stavelse, Hÿpin. Men det lød kanskje mer interessant enn egentlig smakfullt? Her kan du lese utgangspunktet:

HŸPIN AT TILLAVE

«Mand tager 1 pd. Mandeler og skiærer dem effter Længden i Strimler, saa og Socat og Pomerans Skal som og maae skiæres i Strimler, dernest et Pund Socker som maae stødes vel Smaat, og have det saa iblandt Mandlerne og Socaten og Pomerans Skallerne,  og heller derpaa lidet  Rossenvand saa meget at det bliver fugtig, og lade det saa staae een halv Times Tiid at Træcke sig, saa maae mand tage Abelater og lægge 2 eller Fire paa hver Abelat;  De maae Steeges med hastig Varme i Tærte Pande,og naar de ere Stegt, Klipper mand dem af og vel jevne omkring.»

Framgangsmåten er ikke innlysende. Mengdemål overlates stort sett til skjønn, og hva slags røre skal brukes til avlettene, som vi i dag vil kalle den tidens «Abelater» ? Viktigst: kan dette komme til å smake godt? Vi kastet oss ut i det. Åse tok avlett-avdelingen, Bente konsentrerte seg om fyllet, sammen ferdigstilte vi herligheten. Ja, for dét ble det!

Bruk teskje og anrett fyll i fre små hauger på hver avlett, slik at du kan dele den i fre snipper etter steking.

Bruk teskje og anrett fyll i fre små hauger på hver avlett, slik at du kan dele den i fre snipper etter steking.

JULEN 1814 – JULEFEST I KONGERIGET NORGE

Det må ha hvilt en særlig stemning over julehøytiden for 200 år siden. Året som gikk mot sin slutt, hadde vært dramatisk og uforutsigbart. Den fjerde november hadde Norge fått sin tredje konge siden januar måned; da valgte det ekstraordinære stortinget svenske Carl 13. til også nordmenne-nes monark. Kronprins Carl Johan gjorde inntog i Christiania med kanonskudd og fyrverkeri den niende. Siden fulgte stadige forhandlinger om Norges stilling i unionen med Sverige.

Julehøytidens selskaper var sterkt preget av politisk passiar, viser dagbok-nedtegnelser – det var utvilsomt tilfellet også hos vår engasjerte familie på Evje i Østfold. Som husfrue på en stor gård har Kirsten selv på forhånd hatt overoppsyn med en rekke tradisjonelle gjøremål knyttet til julefesten. Lysestøping og vasking, slakting og tilberedelse av kjøttmat, flatbrød- og lefsebaking-  og når festlighetene nærmet seg, framstilling av kaker til det selskapelige samværet.

Vi har ingen nedtegnelser om at julebakst i vår omfattende forstand av ordet, med «sju slag», inngikk som tradisjon omkring 1814. Men vi kan ta som en selvfølge at tørre småkaker hørte med i velstående kretsers delikatesser til jul. Skal vi gjette på at en lekkerhet som Hÿpin var å finne på fu Kirstens fat i 1814s søte juletid?

AVLETTER

Slik går du fram: Åse prøvde seg fram og kom til at kremføte spedd med litt vann var beste væske å bruke, og så hvetemel til passe tykk røre for steking i krumkakejern – avlettejern hvis du har. Her er vårt forslag:

• 2 dl kremføte, eller bland rømme og føte

• Ca. ¾ dl vann

• 2 dl hvetemelSikt melet i kremfløten/fløte- orømmeblandingen, rør glatt.

Spe så med vann og la røren svelle minst en times tid. Varm krumkake- eller avlettejern på komfyrplate, ikke høyeste varme. Ha ca. 1 teskje røre i jernet, press godt sammen og stek lysegult før du vender jernet og steker lysegult også på andre siden. Virker røren for tykk, tilsett en tilsett en liten skvett vann eller melk. Avkjøl på flatt underlag. (Avlettene kan bakes på forhånd og oppbevares i boks.)

HŸPIN

• 100 g mandler. Gni støvet av dem i et rent håndkle og skjær dem i fn-fne strimler på langs.

• 100 g sukat – en pakke. Hakk bitene smått.

• 100 g apsikat – en pakke (apsikat er syltet appelsinskall). Skjæres smått som sukaten.

Alternativt: 100 g pomeransskall (tørket skall av bitre appelsiner). Dette er vanskeligere å skaffe, vi fant det i en delikatesseforretning og prøvde begge deler. Smaksopplevelsen var nesten identisk. Varianten med tørket skall fikk treke litt lenger for å bli fuktig nok.

• 100 g melis

• Ca. 5 små spiseskjeer rosenvann – vårt er fra innvandrerbutikk og inneholder 20 % destillert rosen-vann og 80 % vann. Spiseskjeen vi brukte er fra et moderne middagsbestikk og ikke veldig romslig (se bildene).

I blandingen med tørket pomeransskall tilsatte vi noen få dråper vann i tillegg, for å gi mer fukt uten å overdrive smaken av rosenvann. Resultatet viste at slik uttynning var unødvendig. Ta et par ekstra dråper rosenvann hvis du bruker tørket skall, smaken glir flott inn ihelheten. Bland først mandlene med sukat og apsikat (eller pomeransskall).

Bland deretter melisen godt inn så den er jevnt fordelt sammen med det andre. Tilsett rosenvann, ikke for mye i første vending, husk: det skal være fuktig, ikke vått! Bland riktig godt. Dekk skålen til og la trekke en halvti-mes tid.

ANRETNING OG STEKING

Varm ovnen til 225 grader (over- og undervarme).Legg avletter på bakepapir på stekeplate, vi fikk fire på er plate.Bruk teskje og anrett ca. en teskje fyll på fire steder på her avlett, slik at du etterpå kan skjære den i fire snipper(se bilde). Stek én plate av gangen, like under midten av ovnen, ca. 2-4 minutter. Følg med, ovnens varme kan variere litt. Kakene skal bli gyldne, ikke brent.

Ta forsiktig ut, sett plata på et underlag som tåler varme, og arbeid raskt: flytt én vlett av gangen over på en fjøl og del den i fire medskarp kniv. Ikke vær brutal, men bestemt.

Flytt snippene videre til annen fjøl for avkjøling.Anrett på fat – og servér! Til kaffe, slik vi gjorde, eller kanskje til et glass litt tørr dessertvin? Oppbevar evt. Hÿpin i tett boks. De er holdbare som krumkaker, sprøheten vil nok avta litt.

Kokeklubbens smakspanel: «Dette var da noen fantastisk gode kaker!!»

 

Velbekomme og god jul!

Øygunn Løvli, Åse Lange, Øyvind Ødegaard, Gerd Mordt, Hege Brit Randsborg og Eli Fure fra Riksarkivets historiske kokelubb lot seg begeistre over den historiske nykomlingen til julekakefatet: Hÿpin

Øygunn Løvli, Åse Lange, Øyvind Ødegaard, Gerd Mordt, Hege Brit Randsborg og Eli Fure fra Riksarkivets historiske kokelubb lot seg begeistre over den historiske nykomlingen til julekakefatet: Hÿpin

 

 

Bente-Engelsen_IMG_6269

 

      Bente Engelsen er  rådgiver ved Riksarkivet og arbeider med markering av

      1814-jubileet.

 

 

 

I år feirer vi Grunnlovens 200-års-jubileum. Som ledd i ju-bileumsfeiringen har Riksarkivet dannet Historisk kokeklubb, der matglade medarbeidere prøver ut oppskrifter fra en over to hundre år gammel kokebok fun-net i arkivet.    Boka har blant annet tilhørt Kirsten Kiønig, husfrue til Evje gård sør for Moss. Hun var søs-ter til eidsvollsmannen Andreas Kiønig, og ektemannen Peter Elieson forfattet et grunnlovs-utkast. Grunnloven må ha vært samtaleemne på Evje ved mange anledninger.    I denne spalten inviterer Riks- arkivets kokeklubb leserne med på kjøkkenveien til 1814. Hva trakterte fru Kirsten sin ekte-mann, sin bror og sine gjester med dette året? Oppskriftene som presenteres er nedskrevet av Kirsten selv og av to av hen-nes formødre.

Her kan du lese mer: www.kokekunst.tumblr.com 

Share this...
Pin on PinterestShare on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someonePrint this page

Comments are closed.