Oh, my app!

Share this...
Pin on PinterestShare on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someonePrint this page

Blant noen ubrukelige, men flest ubrukte verktøy, kan jeg logge meg av verdensveven og gå i offline modus. Bare ikke glemme passordet! Foto: Ingeborg Øien Thorsland.

Som pre-moden, overmodig og skråsikker ungdom  var det en ting jeg var helt sikker på.  Jeg skulle ALDRI bli som mine foreldre!

Hele livsstilen med å stå opp tidlig, komme seg på jobb, være sliten på kvelden og stå opp tidlig i helgen var ikke noe for meg. Dette er sider av livet jeg har fått et noe mer nyansert syn på med tiden. Og en kamel som «ungdomsBjørge» har vært nødt til å svelge sidelengs.
Til tider virker det som om livet mitt fylles opp av jobb, hvile og trening. Tiden jeg bruker med mine nærmeste kan bære preg av å være en restitusjonsperiode for de neste øktene med selvrealisering på dagtid.

DET ØKONOMISKE MENNESKET

Samfunnet er innrettet etter meg, en Homo economicus. En person som tar sine avgjørelser etter kost-nytte prinsipper. Vi skal være forbrukere av varer og tjenester. Vi skal også være tilbydere av varer og tjenester. For å holde oversikt over alle disse transaksjonene har alle heldigvis en smarttelefon med direkte tilgang til nettet. Telefonen vibrerer og plinger hver gang noe som kan påvirke mine behov eller plikter, som forbruker og tilbyder, dukker opp.

I fraværet av vibrering og plinging tar jeg gjerne en titt likevel. For å effektivisere mine transaksjoner eller for å underholde meg i et eventuelt fravær av slike, har jeg lastet ned en del apper. Noen ganger fungerer det greit, andre ganger dårlig. Uansett har de som regel kort levetid. Selv de som gir seg ut for å være den ene puslespillbrikken livet mitt manglet. Egentlig er vel dette et tegn på at jeg faktisk ikke manglet noe som helst.

En kartlegging av de digitale vanene til 11 298 strømkunder i 21 land viste at 42% sluttet å bruke en app etter tre gangers bruk. I USA brukte de i snitt 30 timer i måneden på å håndtere 27 apper på telefonene sine

BYGGMESTER BOB

Jeg har fått innrettet et verksted i kjelleren, noe jeg tydeligvis ikke er alene om. I følge Prognosesenteret brukte vi 70 milliarder på oppussing i 2016. 40 av disse ble brukt til estetikk. Det er en tendens til at far har en verktøypark som kunne holdt et snekkerfirma gående i lang tid. Selvfølgelig blir det meste stående ubrukt. Omtrent som en app. I dette verkstedet har jeg funnet noe mye viktigere enn all verdens apper, kapp og gjærsager, nivelleringslasere, slegge-fett og øyemål.

En malingskrape og noen gamle vinduer har gitt meg et sted å finne tilbake til ro og kontemplativ aktivitet. Det viktigste er at det går så utrolig sakte. Tankene får tid til å tenkes igjennom. Min aktivitet på telefon og pc står i sterk kontrast til reparering av disse vinduene. Tastetrykket har en kvalitet når den blir registrert, og en oppgave blir utført. Alt som skjer er egentlig helt utenfor min kontroll. Når jeg skraper vinduet er resultatet helt avhengig av den oppmerksomheten og nøysomheten jeg legger i arbeidet. Det krever en fysisk og taktil tilstedeværelse, som excel-arket eller Pokemon GO, ikke gir oss.

Samme problemstilling dukker opp i moderne forventninger til å bo i et hus. Styringssystemer skal regulere temperatur, solskjerming, ventilasjon og kaffetrakting. Dermed fratas vi mye av opplevelsen, både fysisk og psykisk, ved at teknologien tar over kontrollen i hjemmene våre. Dette engasjementet for å tilpasse oss omgivelsene føles kanskje unødvendig tidkrevende i en hektisk hverdag. Det er muligens akkurat det vi trenger?

Av: Bjørge Sandberg-Kristoffersen. På trykk i Norske hjem 2 2017.

Bjørge Sandberg-Kristoffersen er energirådgiver i Entelligens AS. Sammen med kona forsøker han seg på bærekraftig energieffektivisering og bevaring av egen bolig fra 1935. Følg prosjektet på villadammen.no og facebook.com/VillaDammen.

Share this...
Pin on PinterestShare on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someonePrint this page

Comments are closed.