Økologi og vern hånd i hånd

Share this...
Pin on PinterestShare on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someonePrint this page
Den hvitmalte hovedbygningen med to tårn ble oppført i 1866 av Thomas Ebbesen Horneman (1819-1899). Han hadde tatt over gården et par år tidligere og var kjent for å være en driftig kar. Med en solid landbruksutdannelse og teft for lønnsomhet anla han, det den gang største fjøset, i regionen.

Den hvitmalte hovedbygningen med to tårn ble oppført i 1866 av Thomas Ebbesen Horneman (1819-1899). Han hadde tatt over gården et par år tidligere og var kjent for å være en driftig kar. Med en solid landbruksutdannelse og teft for lønnsomhet anla han, det den gang største fjøset, i regionen.

Ute i havgapet på Fosenhalvøya i rissa kommune, vest for Trondheim, ligger det en storslagen herregård; Reins kloster. Hovedbygningen i sveitserstil ruver imponerende på en kolle. I tillegg til dette mini-slottet med to tårn ligger det unike klosterruiner fra 1200-tallet inne på selve tunet. Slikt er det ikke mange gårder som kan skilte med her til lands.

Tvers overfor hovedhuset ligger «Borgstua», et rødmalt toetasjes hus som ble fyttet hit rundt år 1900. Store mengder stein fra klosterkirken ble brukt til byggingen av vår Frues kirke inne i trondheim i 1651.

Tvers overfor hovedhuset ligger «Borgstua», et rødmalt toetasjes hus som ble fyttet hit rundt år 1900. Store mengder stein fra klosterkirken ble brukt til byggingen av vår Frues kirke inne i trondheim i 1651.

På Reins Kloster har det vært gårdsdrift i uminnelige tider. Her har mange skjebner utspilt seg gjennom årenes løp. flere historiske personer har hatt en tilknytning til dette stedet. Ved Reins Kloster var blant annet den mektige fru Inger til Austråt forstanderinne på 1500-tallet – en skikkelse som inspirerte Henrik Ibsen til å skrive tragedien, som bærer hennes navn, i 1855. Også jarl Skule Bårdsson (1189-1240) som Ibsen skriver om i stykket «Kongsemnerne» (1863) har eid Reins Kloster i sin tid. Han donerte gården Rein til et kloster og lot bygge en steinkirke på stedet. Klosterkirken var i drift fra ca. 1230 til 1555. Antageligvis var Skule Bårdssons skjelett blant de som ble funnet på tunet under utgravningene før oppføringen av hovedbygningen i 1866.Vi parkerer bilen nede ved kirken og går opp bakken til hovedbygningen. De majestetiske ruinene kneiser mot oss. Deler av klosterkirkens ruin lener seg på hovedbygningen. En vakker steintrapp vitner om nonnenes mange skritt. Dens slitte trinn leder nå opp i det blå. for et magisk stemningsskapende element!

Rester av en gammel vindeltrapp som førte opp til kirkens sentraltårn.

Rester av en gammel vindeltrapp som førte opp til kirkens sentraltårn.

 Ti generasjoner Horneman.

Dagens eier, Hans Henrik Horneman møter oss på tunet. Uformelt kledd og med to store hunder som følge, ønsker han velkommen til gårds. Hans Henrik er tiende ledd i rekken siden hans forfedre Ebbe Carstensen og Anna Horneman kjøpte og bosatte seg på Rein i 1704. At det ble Hans Henrik som tilslutt overtok gården var ingen selvfølge.

Hans Henrik Horneman med de to kongepudlene Vincent og Viola

Hans Henrik Horneman med de to kongepudlene Vincent og Viola

– Etter fem års kunststudier både i England og ved akademiet i Trondheim bosatte jeg og min kone Sissel oss først i Oslo. Vi levde godt der og trivdes med bylivet i mange år. Etter hvert ønsket far å pensjonere seg. Siden ingen av mine tre eldre søstre hadde lyst eller mulighet til å drive gård og jeg valgte å legge kunsten på hylla. Nå har gården blitt min «lebenskunst». Dette livet krever også kritisk tenkning; at man setter spørsmål ved både levesett, bygningsmasse og stedets estetikk, utdyper Hans Henrik.

 

Ved inngansporten vokter to løveskulpturer. De stammer fra Hornemann-gården i trondheim sentrum. Portstolpene er datert 1873 og bærer Thomas Hornemanns initialer

Ved inngansporten vokter to løveskulpturer. De stammer fra Hornemann-gården i trondheim sentrum. Portstolpene er datert 1873 og bærer Thomas Hornemanns initialer

Økologisk drift & «Rein is»

Noe av det første han gjorde da han overtok for 12 år siden var å legge om til økologisk drift.

– Jeg har stor tro på at økologisk drift er til det beste for både mennesker og dyr. jeg var ikke i tvil om at det var veien å gå da jeg tok over her på Rein, det føltes riktig. Vi ønsket å satse på gårdsdriften og lot oppføre et nytt, stort løsdriftsfjøs til 50 melkekyr. Vi ville ha et minst mulig synlig fjøs, som smeltet inn i landskapet. Ikke en stor rød, tradisjonell bygning som roper ut om størrelsen på bondens lommebok, ler han.

Det nye fjøset ligger lavt i terrenget. en stor bygning som gjør lite ut av seg, mye på grunn av det ubehandlede panelet.

Det nye fjøset ligger lavt i terrenget. en stor bygning som gjør lite ut av seg, mye på grunn av det ubehandlede panelet.

Paret engasjerte arkitekt Trond Eide til å tegne fjøsbygget med utgangspunkt i landbruksforvaltningens strenge retnings-linjer. Han har utformet en estetisk arbeidsplass som fungerer både for menneskene som jobber der og dyra som bor der. fjøsinnredningen er produsert lokalt i treverk og utvendig er panelet ubehandlet. Det lave fjøset glir inn i landskapet på en annen måte enn andre nye låvebygg.

– Andre synes nok dette er en merkverdig og utradisjonell fjøsbygning, men vi er veldig fornøyde med resultatet, forteller Hans Henrik, som nå kan skue ut på Rissalandskapet gjennom store horisontale fjøsvinduer mens han arbeider.

– Bondeyrket gir livet mening, påpeker han. Hans Henrik produserer både økologisk melk og poteter. Produktene videreforedles til blant annet is og akevitt.

– Vi har produsert «Rein iskrem» siden 2010. Vi følger hele prosessen fra fløte til ferdig iskrem og selger den hos utvalgte forhandlere i Trondheimsdistriktet. Smaksopplevelsen står i fokus og vi kan tilby andre varianter enn de tradisjonelle, som for eksempel safran-is med pinjekjerner eller konjakk-is med svisker, forteller iskremmakeren ivrig.

Reins_kloster_IMG_3205

Venter på fredningsvedtak

Kirken som lå her tidligere ble opprinnelig bygget som en privat gårdskirke. Det var en korskirke med et tårn på midten, 30 meter i begge retninger. Kirken ble bygget for storgården på 1200- og 1300-tallet. På muren i den eldste delen, koret, har man funnet steinhuggermerker lik dem som finnes i Nidarosdomen. Nå er det hovedbygningen som troner oppe på Reinshaugen.

– Vi har mange vinduer å holde ved like som dere ser. Hans Henrik ser opp på det store hvitmalte huset.

– Her lot nok min forfar Thomas forfengeligheten ta overhånd. En vestvegg e vinduer skal du lete lenge etter, ler han.

Horneman har ventet i 20 år på et fredningsvedtak for hovedbygningen. Det ser ut til at de må belage seg på å vente enda litt lengre.

Herregårdens bibliotek ligger i side�øyen. He���nnes ti-tusenvis av gamle bøker og dokumenter som har fulgt gården gjennom århundrer, En skatt for etterkommerene på Reins Kloster.

Herregårdens bibliotek ligger i sideøyen. Hennes ti-tusenvis av gamle bøker og dokumenter som har fulgt gården gjennom århundrer, En skatt for etterkommerene på Reins Kloster.

– Vi håper på en snarlig avklaring. Vi ønsker at huset fredes. Det er et unikt kulturminne som fortjener å bli tatt vare på i kommende generasjoner. En fredning vil også bidra til at vi kan søke tilskudd fra Riksantikvaren, på lik linje med eiere av andre fredede bygg. Hovedbygningens førsteetasje er i svært liten grad endret og da vi entrer den store døra inn til havestua er det som å gå 150 år tilbake i tid. Vakre, historiske interiører åpenbarer seg og de store vinduene mot sør slipper sollyset inn.

Tapetet i rommet er verdt en studie i seg selv med små motiver fra tropiske strøk.

Tapetet i biblioteket er verdt en studie i seg selv med små motiver fra tropiske strøk.

– Vi har vært heldige her på gården i den forstand at slekten er liten. Det har ikke vært store delinger av inventaret. Det har også vært begrenset med midler etter forrige århundreskiftet og det har kun vært gjort noen små endringer, som for eksempel i dagligstua i første etasje. Her ligger de opprinnelige panelene og gulvbordene under huntonitplatene og vegg-til-vegg teppet. Vi kommer til å gå i gang med tilbakeføring av dette rommet etter hvert som vi har overskudd, tid og økonomi.

I spisestua henger anegalleriet på veggen. rommet benyttes til de store anledningene.

I spisestua henger anegalleriet på veggen. rommet benyttes til de store anledningene.

Tok tid å bo seg inn

– I begynnelsen følte vi ikke eierskapet så sterkt. Jeg er selv oppvokst i kårboligen rett ved siden av, hvor min far fremdeles bor. Det er en spesiell atmosfære i slike store bygninger. Den første natta her lå jeg mye våken, spent på om det eventuelt skulle dukke opp noen «tidligere beboere», ler han. Nå har ekteparet bodd seg godt inn og føler at de har etablert seg i sitt hus.

– Jeg ser annerledes på bygningen nå. I begynnelsen virket det nesten håpløst stort og gammeldags, nå ser jeg at huset fungerer til sitt bruk. Vi har i stor grad valgt å tilpasse oss etter huset og i mindre grad tilpasse huset etter våre behov.

Den elegante kjøkkeninnredningen er arkitekttegnet og produsert av en lokal møbelsnekker

Den elegante kjøkkeninnredningen er arkitekttegnet og produsert av en lokal møbelsnekker

Før Hans Henrik og Sissel flyttet inn ble både bad og kjøkken oppgradert. Det er ikke enkelt å plassere moderne tekniske løsninger, som VVS og brannsikring, i et trehus som går over tre etasjer. Paret valgte å legge alle dagligrommene i andre etasje, slik kan rommene i første etasje stå nærmest urørte og vitne om tidligere slekters historie. Tredje etasje står også urørt og benyttes kun ved spesielle anledninger. God plass har de uansett. Den nye kjøkkeninnredningen er tegnet av arkitekt Trond Eide og laget av Brovoll, en lokal produsent. Paret ønsket seg et moderne, stilrent kjøkken samtidig som det skulle stemme visuelt overens med interiørene ellers. Gulldetaljene oppe ved taklistverket setter prikken over i-en.

Modulene ble skalert opp på grunn av rommets størrelse og takhøyden som er på hele 3,40 meter. Tidligere var det ikke noe kjøkken i andre etasje. I det store allrom-met er det god plass til både kjøkken og en liten salong. Vegg i vegg med kjøkkenet ligger badeværelset. Dette er bygget som en boks inne i rommet og er en reversibel løsning. Taket er senket for å få plass til ventilasjon. – Det er ikke stort, men det er plass nok. Vi ble fornøyde og synes vi har fått en veldig god løsning. Huset er etterisolert mot loftet, hvor man valgte å blåse inn oppkvernet avispapir. En ting Hans Henrik angrer på var å sette inn elementer i pipa.

- Det er kanskje en klisje med Arne Jacobsen stoler, men de er vanvittig gode å sitte på, sier Hans Henrik

– Det er kanskje en klisje med Arne Jacobsen stoler, men de er vanvittig gode å sitte på, sier Hans Henrik. På grunn av problemer med dårlig trekk og frostsprenging er den nye peisovnen byttet ut med en 1800-talls ovn i ettertid.

– Da vi flyttet måtte vi restaurere pipa etter pålegg fra brannmesteren. Dessverre ble ikke resultatene så gode som vi hadde håpet på. Det ble satt inn keramiske rør, med leca rundt. I etterkant merket vi at trekken ble helt elendig. Dessuten varmes ikke teglsteinene opp lenger, pipeløpet avgir ikke varme til rommet og pipa er kald over tak, noe som har ført til problemer med frostsprengning, forteller Hans Henrik.

Det viste seg at den moderne ovnen de satte inn krevde en helt annen trekk enn den gamle. Hans Henrik tror en årsak kan være at pipeløpet er såpass høyt. Den nye vedovnen på kjøkkenet er nå byttet ut med en etasjeovn fra slutten av 1800-tallet. Denne fungerer helt ypperlig og er mye enklere å fyre i.

– Vår filosofi med tanke på oppgraderingen av huset har vært å velge minste motstands vei. Fredningsprosessen, som har pågått i rundt 20 år nå, har lagt føringer og ved å velge ukontroversielle, reversible løsninger har følgelig saksbehandlingen gått raskere.

Men vi hadde nok valgt bortimot de samme løsningene uansett og vi er godt fornøyde med hvordan huset fungerer nå, smiler Hans Henrik.

 

En herlig miks av gammelt og nytt preger spisestua i andre etasje. Plassbygde, arkitekttegnede bokhyller rommer parets mange bøker. En gammel jernseng benyttes som divan. Legg merke til at tapetet i rommet er det opprinnelige. I enden av rommet skimtes det gule kontoret som ligger i det sydvestre tårnværelset.

En herlig miks av gammelt og nytt preger spisestua i andre etasje. Plassbygde, arkitekttegnede bokhyller rommer parets mange bøker. En gammel jernseng benyttes som divan. Legg merke til at tapetet i rommet er det opprinnelige. I enden av rommet skimtes det gule kontoret som ligger i det sydvestre tårnværelset.

Denne artikkelen sto på trykk i utgave 3 2012.

I november 2014 fikk endelig Hans Henrik Hornemann og familien den gledelige beskjeden om at Reins Koster fredes av Riksantikvaren.

Les mer her.

Share this...
Pin on PinterestShare on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someonePrint this page

Comments are closed.