Ousdal gård – med sans for historisk korn og gamle hus

Share this...
Pin on PinterestShare on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someonePrint this page

Den vakre hovedbygningen på Ousdal gård kneiser på toppen av Duengerhøgda på Neshalvøya i Ringsaker. Fra den nybygde glassverandaen er det en storslagen utsikt over gårdens fruktbare kornåkre. Som bakteppe glitrer Mjøsa.

HVEM: Heidi Hemstad og Gunnar Martinsen med tre barn

HVOR: Ousdal gård, Neshalvøya, Ringsaker, Hedmark

BOLIG: Hovedbygning på nær 600m2, delvis i empirestil.

FAVORITTROM: Kjøkkenet, familiens samlingssted

FAVORITTGJENSTAND: Kjøkkenbordet fra 1700-tallet.

 

 

 

 

Heidi Hemstad og Gunnar Martinsen tar godt vare på den staselige hovedbygningen og et tyvetalls andre bygninger på gården. Familiene deres har vært husmenn på Ousdal i flere generasjoner. For 15 år siden fikk ekteparet muligheten til å kjøpe den gamle gården. Siden den gang har de pietetsfullt tatt vare på de mange bygningene og dyrket jorda, slik generasjonene før dem har gjort.

Hovedbygningen med glassverandaen til høyre. Til venstre, inne i hagen, ligger en søt, liten lekestue fra rundt år 1900.

Hvor gammel gården er vites ikke, men her har det vært bosetting langt, langt tilbake. Rundt på eiendommen ligger det et 70-talls fornminner, deriblant flere gravhauger fra jernalderen. Det har også vært «ridebane» her, det vil si en plass hvor vikingene holdt stevner. Da Heidi og Gunnar kjøpte gården i 2001 hadde den vært i samme slekt helt siden 1743.

Stabburet med klokketårn er restaurert

– Hele gården brant ned til grunnen i 1733 og daværende eier, som ikke var forsikret, endte som husmann. Den nye eieren bygde opp gården og deler av hovedbygningen stammer fra 1740-årene, forteller Gunnar. Både han og Heidi har satt seg inn i gårdshistorien. For noen år tilbake ble de forært en bok om Ousdal fra en slektning av forrige eier.

Oppføringen av gårdens til sammen 25 bygninger har fulgt perioder med god økonomi. På 1820- tallet ble det oppført en sidebygning tett inntil våningshuset. Disse ble etter hvert bygd sammen, slik at hovedhuset nå har en L-form.

– Huset kan nesten minne om ei trønderlån, langt og smalt som det er. Den midtre delen er den eldste, påpeker Heidi.

Glassverandaen: Det eneste familien savnet da de flyttet inn var en stor entré. Løsningen ble å
rive den gamle kjøkkeninngangen på husets vestvegg, og i stedet bygge en
glassveranda. De hadde god hjelp av arkitekt Geir Dingstad til å tegne inngangspartiet.
Stilen er holdt stram og symmetrisk, i tråd med husets fasade. Vinduene er
smårutet og har avtakbare innervinduer, som ellers i bygningen. I andre etasje
fikk man en liten lufteveranda. Den doble inngangsdøra fant de på loftet i drengestua. Den ble rengjort og ny karm ble laget til. Legg merke til den vakre, gamle turkise fargen – blandet
av pariserblå og oker. Hele bygningen er malt med linoljemaling, utvendig er
det brukt gul oker og hvitt i ulike nyanser.

TAR VARE PÅ GÅRDENS MANGE BYGNINGER

Gunnar er utdannet jurist og jobber som advokat i Oslo. Heidi er utdannet industridesigner og jobber som kjøkken-designer for Helgøya Tre. Hun er også daglig leder for gårdsdriften og familiens firma Korn og Jord Ousdal AS.

– I gamledager var det ganske vanlig at man hadde arbeid utenom gårdsdriften. Her på Ousdal arbeidet til eksempel eierne innen bank og forretningsutvikling Dette var en stor gård med mange ansatte. Nå har maskinene overtatt for manuell arbeidskraft, men selv om vi driver gården selv, kjører vi lite traktor. Vi har mye god hjelp i det daglige av  naboen, Lars Solbjørg, forklarer Gunnar.

På veggen i gangen henger et kart fra 1921. Gården har i nyere tid fått betegnelsen Østdal, men familien har tatt i bruk det gamle gårdsnavnet igjen.

I dag holdes kulturlandskapet i hevd ved utleie av beite-områdene. 1500 mål skog pleies og driftes. Paret har bestemt seg for å legge om til lauvskog.

– Det kalkrike jordsmonnet her passer best til denne type skog. Bjørk og or stammekvistes nå med tanke på produksjon og salg til møbelindustrien om 30-40 år, forteller Gunnar.

I dag er fem husmannsplasser tilknyttet Ousdal, disse leies ut på årsbasis. De siste årene er alle oppgradert og satt i stand. Nylig kjøpte familien også tilbake et annet gammelt hus som tidligere har hørt til gården. Nå settes også dette i stand med respekt for husets sjel og alder.

Denne flotte, dekorerte gangen er det maleren Anna Louise Gjør som står for. Sjablongdekoren er en kopi av maleren Anders Ruuds dekor, hentet fra et annet hus i distriktet.

– Det er viktig at husene blir bebodd, ellers går det galt. Det å eie en så stor gård innebærer evigvarende vedlikehold. Det er ikke en tilstand som går over. Det blir en livsstil, sier Gunnar.

At ekteparet har stabile inntekter utenom gården gjør det mulig å holde den store bygningsmassen ved like.

Dette gamle skapet har fulgt gården i alle tider. Dekormalingen er tidstypisk for siste halvdel av 1700-tallet.

 

Det store kjøkkenbordet fra 1700-tallet har også fulgt gården. – Det er solid og sjarmerende, absolutt mitt favoritt møbel, sier Heidi.

VARSOM ISTANDSETTING OG OPPRGADERING

Den ærverdige hovedbygningen var i relativt god stand da familien overtok. De største arbeidene er nå «usynlige»; vann og kloakk samt elektrisk anlegg var klart for en oppdatering. De benyttet muligheten til å legge inn sentralfyring med bergvarme i radiatorer. Dette ble en løsning familien er svært fornøyd med. Radiatorene gir en lun grunnvarme. I tillegg benyttes de gamle vedovnene. Kun den mest værutsatte veggen hadde behov for større utskiftinger av ytterpanel. Her ble det lagt vindsperre før nytt panel med samme profil ble satt på. Innvendig er huset slik det alltid har vært. Kun et par rom har fått ny funksjon og det ble bygget en vakker glassveranda, som nå fungerer som husets dagliginngang. Denne ble tegnet i samarbeid med arkitekt Geir Dingstad fra BASE arkitekter i Oslo.

– Dette er først og fremst en bondegård. Selv om det til tider har vært velstående folk som bodde her er det slett ingen herskapsgård, slik som andre gårder her på Nes-halvøya og Helgøya. Her er det lavere under taket, en beskjeden trapp opp til andre etasje og ingen stor ballsal, forteller Gunnar.

De gamle vinduene er alle grundig restaurert av Gunnars far. Han var tidligere gartner og har lang erfaring fra å skifte vindusruter i drivhusene sine. I alle rom er det innervinduer som settes inn om høsten og hektes av om våren.

– Vi synes dette er en fin løsning, det eneste som er litt knotete er oppbevaringen av innervinduene om sommeren. Vi lurer på å bygge små skap til dem i de rommene de hører hjemme for å lette arbeidet. Det gir en helt spesiell følelse å hekte av innervinduene om våren. Da flommer lyset og naturen inn på en helt egen måte.

Kjøkkeninnredningen har Heidi selv tegnet. Den er snekret av Philip Windsor på Helgøya Tre.
Sjablongdekoren på taklisten er original fra huset. Siden alle vinduene i huset har varevinduer,
som tas inn og ut to ganger i året, måtte benkeskapet bli lavere enn standard høyde.
– Det er en stor fordel med lavere benker når barna skal delta i matlagingen. Den massive
trefjøla ved siden av komfyren er blant mine favoritter. Den laget av endeved og er en gave fra
en venn i Uganda. Den er praktisk og tilnærmet uslitelig. Vi håper den får «evig liv» her på
gården, med mye historie og merker slik kjøkkenbordet har, forteller Heidi.

PÅ HUSETS PREMISSER

Det store gårdskjøkkenet ligger midt i hovedfløyen og har vinduer med utsikt til tunet på den ene siden og det vakre kulturlandskapet med Mjøsa på den andre. Her stortrives hele familien, også de firbente. Heidi har selv tegnet kjøkkeninnredningen som ble bygget for snart 15 år siden. Den er enkel, tidløs og passer godt til rommet. Husets kjeller og grunnmur la premisser for hvor røropplegg til vann og avløp kunne legges. Oppvaskkum er derfor plassert i kjøkkenøya, som deler av arbeidssonen mot spisesonen.

På motsatt side av arbeidsbenken er det montert et skap for å myke opp inntrykket av innredningens bakside.

Det robuste kjøkkenbordet er nesten fire meter langt. Det sto oppe i andre etasje da de overtok og ble løftet med kran ut gjennom et av vinduene De store skuffene ble pent satt til side på loftet slik at man får bedre plass til bena når man sitter til bords.

Benkeskapene er ekstra dype og skuffene utnytter plassen til fulle. Her er det en romslig oppvaskkum med to kraner.

– Da vi tok fatt på istandsettingen i 2001 var vi litt redde for å bruke sterke farger og malte kjøkkenet lyst. Med årene har vi blitt tøffere så kanskje blir rommet malt i sin opprin-nelige sterke blåfarge med tid og stunder, sier Heidi.

Den rødmalte «julestua» er i opprinnelig stand. Malingen her er trolig original og behandles med forsiktighet. Her er det som å gå inn i en tidsmaskin som skrur klokka minst 150 år tilbake i tid, og kanskje enda litt til.

Den rødmalte finstua står nøyaktig slik den har gjort i de siste 100 år, om ikke lengre.

– Dette rommet var i utrolig god stand. Her har vi bare vasket forsiktig av vegger og tak, malingen er så god som ny. Vi var også så heldige å få kjøpe med en del av inventaret, så her er det møblert slik det alltid har vært. Vi synes vi er priviligerte som får bo her på Ousdal i dette unike huset som oser av særpreg. Vår filosofi er å ta godt vare på de gamle bygningene og gården slik at neste generasjon får like stor glede av stedet som vi har, smiler Heidi.

Bryggerhuset har en fantastisk grunnmur og ligger flott i landskapet. En viktig bygning som skaper stemning på tunet.

HISTORISK KORNSLAG

I 2008 bestemte ekteparet seg for å satse på spelt. Dette kornslaget har vært dyrket i Norden i mer enn 4500 år men har fått en oppsving de siste årene.

– Vi satser nå stort på speltproduksjon med levering av hele 50 tonn mel til kunder som Baker Hansen og andre håndverksbakere. Vi må satse på mer enn bare utsalg i nisje- og gårdsbutikker slik at gården kan stå på egne ben, forteller hun.

Den enorme grua med bakerovn er restaurert. Her kan det bakes et titalls brød i slengen. Legg merke til det umalte, originale taket med gamle elektriske ledninger.

 

Vinduskarmene i bryggerhusets kjeller er metertykke. Er strekdekoren i karmen til pynt eller nytte, eller kanskje begge deler?

På Ousdal behandles kornet som den fineste vin. Ekteparets firma er deleiere i Norsk Spelt AS, sammen med Strand Unikorn. De har investert i ei steinmølle hvor speltmelet males slik at fettstoffene bevares og sluttproduktet får best mulig kvalitet.

– Det er mange som er opptatt av godt brød og kortreiste råvarer men få vet at også jordsmonnet har mye å si for sluttproduktet. Den kalkrike jorda og de sydvendte hellingene her på gården gir perfekte forhold for speltdyrking. Det blir litt som å restaurere gamle hus; man må interessere seg for de tradisjonelle produktene og suge til seg kunnskap om håndverket fra tidligere generasjoner for å få et godt resultat, smiler Heidi.

Heidi og Gunnars tips til deg som skal sette i stand gammelt hus:

  • Vær nysgjerrig, skaff deg mest mulig informasjon om alt vedrørende gamle hus. Spør andre som har erfaring fra restaurering, les og dra på besøk. Gjør opp din egen mening.
  • Lev med huset gjennom et år, hvis mulig. Det gir deg unik erfaring med årstidenes påvirkning på huset og du kan unngå feil med tanke på investeringer, fokus og planløsninger.
  • Bruk linoljemaling til alt! Den er fantastisk, miljøvennlig og gir en distinkt karakter til overflaten, i motsetning til moderne maling.
  • Vær nøye med å velge god og riktig kvalitet på alle materialer. Lag budsjett for jobben og prioriter godt.
  • Bruk rådgivere/håndverkere du stoler på og har god kommunikasjon og kjemi med.

Heidis sammalte speltbrød (2 stk. brød i 2 l. form)

  • 1 pose tørrgjær
  • 1 liter lunkent vann
  • 1,5 liter fint sammalt speltmel
  • 2 dl solsikkekjerner
  • 1 dl linfrø
  • 2 dl havregryn
  • litt salt

Slik gjør du: Rør ut gjæren i vannet. Tilsett solsikkekjerner, linfrø, havregryn og salt. Rør i litt av melet om gangen, deigen skal være ganske løs. Hell deigen direkte i godt smurt, store brødformer, gjerne med litt høy kant. Settes til heving et par timer.

Brødene er ferdig hevet når deigen har nådd til kanten av formene.

Vær forsiktig så du ikke dunker i formene etter brødet ha hevet, da deigen har lett for å falle sammen.

Brødene stekes i ca 1 time, midt i ovnen på 200 grader. Bank på brødene, høres en hul lyd er de ferdige. Ta ut og avkjøl på rist.

Lykke til med baksten!

 

Kornbandproduksjonen er i sving. Parets tre barn rullerer på å være med å binde og selge kornband hver sin jul. På denne måte får de innblikk i og erfaring fra gårdsdriften.

Tekst og foto: Kari-Marte & Tor Harald Frøyset.

Denne artikkelen sto på trykk i utgave 3 2015

Share this...
Pin on PinterestShare on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someonePrint this page

Comments are closed.