Porter og gjerder

horten_kjv_dsc1757_web

«Gardr er granna sættir» står det nedtegnet i Gulatingsloven. Oversatt til dagen språk betyr det at et gjerde skaper fred mellom naboer. Gjerder hadde og har fremdeles mange funksjoner. De holder husdyr inne på sitt område og rovdyr utenfor, skiller mellom innmark og utmark. Gjerder skal holde inntrengere utenfor eiendommen og markere grenser, slik at sam-eksistensen blir enklere for oss mennesker.

Fra gammelt av har steingjerder vært en naturlig del av vårt kulturlandskap. Fremdeles står det mange gamle steingjerder igjen, de er en viktig del av kulturhistorien som fortjener å bli godt tatt vare på. Skigard er også et gjerde med  lange tradisjoner. Man har faktisk funnet tegn på at skigarder har vært i bruk både som stengsel og som fangstgjerde for å lede dyr ned i fangstgroper her i landet helt tilbake til år 200-500 f. Kr.

Men gjerder har også en annen funksjon, nemlig den estetiske. Et vakkert utformet gjerde setter prikken over i-en og skaper en ramme rundt hus og hage.

brekke_port_dsc2086_web

Søndre Brekke gård i Telemark. Bygningen er fra 1780 og har nyklassisistisk port fra rundt 1913. På denne porten er det vekselsvis rundstokk og flat sprosse. Gangport på hver side av kjøreporten.

For åtte år siden ga arkitekt Cathrine Reusch ut boka «Porter og gjerder» hvor hun tar for seg både det estetiske og historiske perspektivet, men også det praktiske arbeidet med å oppføre gjerder.

– Da jeg samlet inn materiale til boka reiste jeg rundt omkring i landet. Det var flere ulike gjerdetyper enn jeg hadde forestilt meg. På Tjøme var det for eksempel tydeligvis en tradisjon å bruke steinstolper og det fantes gjerdetyper der som jeg ikke så andre steder. Såkalte riplegjerder av einerstaur med ståltråd mellom, så jeg mest av på Vestlandet, forteller Cathrine.

Det kan være vanskelig å bestemme seg for hva slags port og gjerde man skal ha og hva som kan passe.

port_dsc3475_web

Originale, murte portstolper fra 1926 med rullestein som pynt på stolpene, fra Østfold. Porten er en nøyaktig kopi av den opprinnelige som av naturlige årsaker var blitt dårlig med tiden.

– Det er viktig å tenke over hvilket behov gjerdet skal dekke. Trenger du et gjerde som holder småbarn inne i hagen er det dumt å velge et liggende gjerde som er som skapt til å klatre på. Faktorer som høyde og tetthet på gjerdet, samt om man skal velge et stående eller liggende gjerde er viktig å tenke gjennom, sier Cathrine.

_dsc1518

Eksempel på spileport med stolpeavslutning i heltre. Slike porter ble vanlige rundt 1920. Fra Drøbak.

Fra gammelt av var det vanlig med detaljrike og forseggjorte porter og gjerder. Dette er en tradisjon Cathrine gjerne ser at de som er så heldige å ha gamle porter og gjerder tar vare på.

De klassiske stakittgjerdene ble mer vanlige med sveitserstilen, etter at sirkelsag og masseproduksjon av spiker kom i siste halvdel på 1800-tallet. I dag er stakittgjerder stort sett hvitmalte, men vi har kjennskap til at de tidligere kunne være malt for eksempel grønne, for å gå i ett med hagen og gi inntrykk av en fortsettelse av det grønne. Funkishus fra 30-tallet har gjerne gjerder og porter i en enklere utforming, uten for mye pynt og detaljer, i tråd med stilretningens idealer.

_dsc2452

Enkelt nettinggjerde utenfor et av arkitektene Korsmo og Aaslands funkishus i Havna Allé, Oslo.

– Det kan være lurt å se på eldre fotografier for å finne inspirasjon og for å se hva som var vanlig i området der du bor, fra gammelt av. Ta en runde i nabolaget, kanskje finner du et hus som ligner ditt med et gammelt gjerde. Det er viktig å tenke helhetlig. Gjerdet må passe til huset, en skigard passer for eksempel like dårlig til et hvitmalt hus i Jugendstil fra tidlig 1900 som ett hvitt stakittgjerde passer til en hytte på fjellet, sier hun.

portoggjerde_dsc_0099

Jerngjerde og port i granittsøyler foran et gammelt empirehus i Lillesand.

– Dessverre har mange gamle gjerder blitt byttet ut med enklere versjoner i nyere tid. Jeg vil oppfordre til å tenke helhetlig og ta utgangspunkt i husets arkitektoniske utrykk og tilhørende historisk port- og gjerdetradisjon når man skal velge seg et nytt gjerde, avslutter arkitekt Cathrine Reusch.

grungs-hus-bergen-hogh-1-1930

Arkitekt Leif Grungs (1894-1945) eget hjem, en amerikanskinspirert bungalow i nyklassisistisk stil, oppført i 1930, Bergen. Espalierport og gjerde i enkel utførelse. Et espalie for klatreplanter lukker hagerommet for innsyn. Avbildet i «Hus & Have» nr. 1, 1930.

Artikkelen er skrevet av Kari-Marte og Tor Harald Frøyset. Den har tidligere stått på trykk i utgave 3 2010.

ny_porteroggjerder_coverVil du lese mer om gamle porter og gjerder er denne boka å anbefale. Nå er endelig denne boka tilgjengelig igjen da den har kommet i nytt opplag!

Les mer om «Porter & gjerder» på Cappelen Damms sider.

Pressemelding fra forlaget:

 

Nå foreligger et nytrykt opplag av Porter & gjerder, med fornyet layout, revidert og oppdatert innhold og seks supplerende sider med fotokavalkade over gamle porter og gjerder! En inspirasjon til å søke i fotodatabaser etter opprinnelige bilder av egen eiendom – eller for å finne frem til tidsriktige løsninger til bygninger og anlegg i tilvarende arkitektonisk stil!

Plan- og bygningsloven er endret, lovlige trykkimpregneringsmetoder likeså, teksten er derfor justert på disse områdene. Ny relevant litteratur er gitt ut og nettsteder er endret eller nedlagt – og nye er kommet til. Henvisninger til referanselitteratur og nettsteder er derfor omarbeidet og supplert. Det samme gjelder et par av tekstene i boken; de staselige port- & gjerdeløsningene til Marienlyst gård i Drammen og Aschehougvillaen har fått utvidet og endret tekst.

 

 

Forfatter:         Cathrine Reusch siv. ark. MNAL, antikvar

Utgiver:         Cappelen Damm AS

Omfang:         160 s, gjennomillustrert: 129 farge- og 6 sorthvitt bilder, 22 strektegninger

Innbinding         Stive permer med løst omslag

Prisen                  Kr. 279,-

Comments are closed.