Praktisk og sjarmerende kjøkken

Da keramiker Tulla Elieson og grafiker Terje Resell bestemte seg for å bygge hus tidlig på 80-tallet, valgte de å satse på en gammel tømmerkjerne som de fikk gratis og en grushaug av en tomt, i det som da var et av Fredrikstads mindre populære områder. I dag er Vaterland, med den gamle trehusbebyggelsen, et populært og sjarmerende bosted. Og den gamle tømmerkjernen fra 1700-tallet har fått sin rennesanse som en funksjonell bolig med moderne standard, men med flest mulig gamle detaljer intakte.

tulla_ekstra_dsc5080

 

FUGL PHØNIX

I dette huset kan man med rette kalle kjøkkenet for husets hjerte. Det store rommet med sitt massive ildsted, er et hyggelig og lunt rom å være i. Det som i dag er kjøkken, var opprinnelig bryggerhus da huset lå som sidebygning på Rygge prestegård.

Tømmeret er fra 1700-tallet og hadde merker etter tidligere ombygging eller flytting. Hvordan 1700 talls huset egentlig så ut, vet ingen. Fasaden er derfor gjenreist i sen-empire stil fra 1850, slik den var da huset ble revet i Rygge sent på 1970 tallet.

 

Den koselige bakgården ser ut som om den har ligget her bestandig. Det er vanskelig å gjette seg til at for 30 år siden var dette bare en flat tomt dekket av grus. Hovedhuset er bundet sammen med uthuset ved hjelp av et lite skjul, bygget av gjenbruksmaterialer. Uthuset er nybygd i gammel stil og huser i dag Terjes atelier. Bakgården er belagt med gammel brostein og er beplantet i gammel stil.

TØMMERVEGGER

tulla_dsc4833

 

Det var mange som sa til oss at vi burde male veggene her inne i lyse farger, det syntes vi hørtes helt urimelig ut, og vi er veldig glade for at vi ikke hørte på velmenende råd den gang. For oss var det viktig å ta vare på de originale, øksede, umalte tømmerveggene, også fordi lysere maling bare ville fremkalle enkelte partier med mye markhull. Vi har derfor valgt å henge opp vår store samling av lyse bilder i stedet.. Vi er veldig fornøyde med det, og oppfatter ikke rommet som mørkt, selv om vinduene ut mot gårdsplassen vender mot nord, sier Tulla.Det er arkitekt Per Bjar som har tegnet opp igjen den gamle grua. Det som fantes av dokumentasjon var et bilde slik den så ut før den bla revet, samt at lengden var gitt utfra den store, lange stokken som bærer gruehetta.

Den store grua gir rommet karakter og det er montert en bakerovnsdør selv om selve bakerovnen ikke er gjenskapt. Den staslige bukkevaseovnen gir i seg selv god varme, og røykovnsrøret, som ligger skjult inne i muren bak kjøkkenbenken, varmer i tillegg opp hele grueveggen når det fyres i ovnen.

– Hadde vi visst at det fantes stein som magasinerer varme den gangen vi murte opp grua, hadde vi valgt å bruke det, forklarer Tulla.

 

tulla_dsc4829

SAMLET SEG KJØKKEN

Tulla og Terjes kjøkken har blitt til gjennom flere år, og resultatet er et sjarmerende rom med god atmosfære. Et gulmalt, sjarmerende skap, en gammel umalt kjøkkenbenk og en kjøpmannsdisk er noe av det de har samlet gjennom årenes løp og som i dag utgjør en del av kjøkkeninnredningen.

Kjøkkenet er utstyrt med en stor porselensvask og nye underskap blitt bygget for å skjule to kjøleskap og en oppvaskmaskin. Kjøkkenet har ikke overskap, noe beboerne heller ikke savner. Skapplassen på kjøkkenet suppleres med et hjørneskap for utstyr i stua. Benkeplaten rundt vasken er i sort skifer, noe som passer fint til den gamle bukkevaseovnen. Det er lagt skifer også på enden av benken på grunn av brannforeskriftene.

– Vi har vært kunstnere på heltid hele livet. En ting er det at vi er veldig glade i gamle hus og møbler, en annen ting var jo det at vi har fått mye gratis. Vi fikk tømmerkjernen, dører og vinduer samt andre bygningsdeler har vi hentet fra rivningsklare hus. Vi har fått et hus ved å samle fra syv prestegjeld og sette inn det som passer. Det blir jo ikke noe museum av det, men det blir ivaretatt en god del originaldeler som kanskje ellers ville gått tapt. Gjenbruksaspektet har vært viktig for oss, vi blander gammelt med litt nytt og syntes det gir huset vårt særpreg.

 

Comments are closed.