Riv det, riv det

Share this...
Pin on PinterestShare on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someonePrint this page

solvang_for_dsc8029

 

 

 

 

 

 

 

Foto: K.M. Frøyset

«Dei som vil kjøpe det, vil ikkje redde det. Dei som gjerne vil redde huset, vil ikkje kjøpe det». Mange forsamlingshus går en uviss fremtid i møte. Solvang i Rakkestad (avbildet) er et av dem.

Det var i Nationen at hjertesukket kom. Jan Erik Lund fra IOGT Losje Virkelyst har mistet piffen og vil helst kvitte seg med hele bygningen. Den er gammel, tjener ikke lenger noe formål for eierne og trenger sårt til vedlikehold. Dessuten trekker den penger. De kommunale avgiftene alene beløper seg årlig til 30 000 kroner. I 2009 ble den derfor lagt ut for salg og hadde sikkert fått nye eiere om ikke fylkeskonservator Anne-Sophie Hygen i Østfold fylkeskommune hadde grepet inn med varsel om fredning. Bygningen er det eneste forsamlingslokalet i fylket som er tilskrevet noen verneverdi.

Over hele landet

Historien om Solvang er langt fra enestående. Over hele landet ser vi at forsamlingslokalene sliter i motbakke og at mange av dem bukker under for salg, riving eller ombygging til det ugjenkjennelige. Det fellesskapet som reiste dem har forvitret og dugnadsviljen som holdt dem gående er langt på vei borte. «Jeg tror», uttalte stipendiat Lennart Fjell til Dagens Næringsliv i fjor sommer, «at vi må knuse myten om at vi skulle være edlere enn andre på dette området. Vi ser at flere vil ha betalt for sine tjenester. Det holder ikke alltid lenger med en gratisbillett til festivalen. De frivillige vil ha gratis øl, reiser og hele festivalpass». Mot slike forventninger har den uegennyttige innsatsen som et forsamlingslokale krever, lite å stille opp med.

Det moderne Norge

Forsamlingshusene er en del av fortellingen om det moderne Norge. Forenings- og organisasjonstanken vokste frem parallelt med det store hamskiftet i jordbruket, industrialiseringen, utvandringen til Amerika, oppblomstringen av de religiøse vekkelsene, etableringen av folkeboksamlinger og skolevesen, demokratiseringen i samfunnet og kampen for sosiale reformer. Store folkebevegelser så dagens lys i denne perioden og de manifesterte seg gjerne med egne hus. Mangt et organisasjonstalent er blitt oppdaget nettopp her og aktiviteten var like stor i bygd som i by. «Jo mere vi er sammen….», er utenkelig uten Solvang, Solabu, Fredheim, Vestheim, Skogheim, Fram, Furumo og alle de andre forsamlingslokalene som tålmodig har fulgt menneskene ut i de små timer. Det var først etter siste krig at det flerbruksvennlige, og temmelig grå, samfunnshuset entret arenaen og visket ut mangfoldet som de gamle forsamlingslokalene representerte.

Muligheter

Visst kan vi slutte oss til dem som raskt dømmer gamle bygninger etter utseende. Bøndernes Hus i Løten så ikke stort bedre ut i 2006 enn Solvang i Rakkestad gjør i dag. Også her sto gravemaskinen klar da et folkelig engasjement ga politikerne en nesestyver. I løpet av tre vinteruker signerte mer enn 1200 på oppropet mot riving og mer enn 1 million kroner ble samlet inn gjennom salg av andeler på tre måneder. Siden har pilene bare pekt oppover. I dag, fire år etter, er Bøndernes Hus på det nærmeste ferdig rehabilitert. Bygningen er i ferd med å gjenerobre posisjonen som Løtens storstue, det er åpen kafé to dager i uken, dugnadsgjengen har blitt varige venner, fortellerkveldene trekker mer enn 100 tilhørere hver gang og noen mindre kontorer skal leies ut til gründerbedrifter. Det er ingen motsetning mellom tradisjon og innovasjon for den som har et klart blikk og et åpent sinn.

Konflikt

Men, slike saker skaper splid. Det skjedde i Løten og det skjer i Rakkestad. Antakelig har ordfører Peder Harlem i Rakkestad mange med seg når han så diplomatisk uttaler til Nationen at: «Ei slik rønne kan ikkje skjemme ut Rakkestad sentrum lenger».

Men et forsamlingslokale er ingen privat eiendom som bare kan avhendes uten videre. Forsamlingslokalet er en del av den lokale folkesjelen. Det er stedet der den første forelskelsen var et faktum, der juletreet glitret mer enn andre steder og hvor danseskolen tvang de små inn i de voksnes verden. Bingo og basarer, folkemøter og teater, korøvelser og konserter har vært forsamlingslokalenes lodd til alle tider. Det er derfor ikke til å undres over at Solvangs venner nå teller over 200 medlemmer eller at gamle Ragnhild Rustad i Rakkestad kommer til å gråte den dagen Solvang blir borte. « Kva skal vi vise fram til dei som kjem etter oss, om vi tar bort alt det gamle?», sier hun til journalisten.

Nei, hva skal vel Rakkestad møte fremtiden med om Solvang forsvinner, sier vi.

Publisert i Gamle Hus & Hager utgave 3 2010

Forsamlingslokalet brant dessverre ned natt til tirsdag 1.  juni 2009 . Les om saken her.

 

Share this...
Pin on PinterestShare on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someonePrint this page

Comments are closed.