Skuffende kulturminnebudsjett

(Fortidsminneforeningen) I dag lanserte regjeringen sitt forslag til statsbudsjett for 2011. Den foreslåtte budsjettprofilen kan i korthet oppsummeres ved hjelp av Miljøverndepartementets egne ord i budsjettproposisjonen (under avsnittet «Hovedprioriteringer»): «Regjeringa foreslår og ein auke til vern av kulturminne og kulturmiljø. Til vern og sikring av freda bygningar blir det løyvd 216,2 mill. kroner i 2011, som er ein auke på 3 mill. kroner frå 2010.»
– Tre millioner! Dette er den minste økningen vi har fått på vår sektor siden Kulturminnemeldingen ble behandlet i Stortinget i 2005, sier Fortidsminneforeningens generalsekretær Elisabeth Seip. – Forslaget til budsjett for neste år er med andre ord en «all time low». Tatt i betraktning de signaler som Solheims egen statssekretær og lederen av Energi- og miljøkomiteen har kommet med i løpet av de siste månedene, er dette meget oppsiktsvekkende, sier hun.
– Jeg opplever det som et problem for vår sektor at viktige krefter i dag ikke er enige om virkelighetsbeskrivelsen når det gjelder kulturminnevernets tilstand. Solheim og hans departement sier vi er på rett vei. Andre sier at tilstanden er problematisk og at nye grep må tas øyeblikkelig, for eksempel Riksrevisjonen. For meg blir konklusjonen da meget klar: Vi trenger en ny statusrapport fra Miljøverndepartementet og Riksantikvaren om hvordan vi ligger an i forhold til de nasjonale resultatmålene som et enstemmig storting stilte seg bak i 2005, vi trenger en ny stortingsmelding om kulturpolitikken, der vi drøfter om man i 2005 hadde et kulturminnepolitisk perspektiv som var bredt nok, om de nasjonale resultatmålene bør revideres/utvides, om virkemidler som ikke var aktuelle da, kan være aktuelle nå.

Siste gang det var mulig å få lurt ut en uoffisiell oversikt over hvordan man lå an i forhold til opptrappingsmålene, så ble det sagt at man lå 70 millioner kroner etter skjema. Dette var i 2009, forteller Seip. – Nå har det jo kommet påplusninger og stimuleringspenger (knyttet til krisen i økonomien) siden den gang, men nå har vi også tilbakelagt de fire årene 2006-2009 (jf. stortingets oppslutning om at opptrappingen som ble bebudet i 2005, helst burde skje i løpet av fire år).

Fortidsminneforeningens generalsekretær påpeker også at den opptrappingsplanen og de virkemidlene som stortinget samlet seg om i 2005 hadde svært store svakheter. Kulturminnevernet mangler fortsatt skatte- og avgiftsincentiver som gagner eiere av fredede og bevaringsregulerte bygninger. Staten har heller ingen tilskudd å gi kommuner som vil utarbeide kulturminneplaner (i dag er det bare drøyt hundre kommuner som har slike planer). Kirkeforfallet krever innsats i milliardklassen, og her virker det som om staten er svært tilfreds med å sitte på gjerdet og skyve alt ansvar over på kommunene. – Vi har jo sett hvordan dette har gått, sier Seip tørt. En landsomfattende tilstandsvurdering av alle kirkebygg i Den norske kirke fra 2007 viser at omlag 30 % av kirkene har alvorlige vedlikeholdsproblemer. Nødvendig vedlikehold og istandsetting av kirkebyggene er beregnet å koste mellom 8 og 9 milliarder.

Dessuten er det avgjørende at Kulturminnefondets grunnkapital kommer opp i en størrelse på 2,1 milliarder kroner, slik at avkastningen blir på 100 millioner kroner årlig. – I forrige stortingsperiode sørget de rødgrønne og Frp for at fondet fikk en grunnkapital på 1,4 milliarder, sier hun. Dette var jo bra, men langt fra det ideelle målet om at fondet skulle ha en årlig avkastning på 100 millioner kroner. I 2011 vil Kulturminnefondet ha knappe 60 millioner kroner til utdeling, og av dette «stjeler» departementet fem millioner kroner til sitt Verdiskapningsprogram, sier Seip.

Føler seg sviktet av SV og Senterpartiet

elisabeth-seipGeneralsekretæren i Fortidsminneforeningen, Elisabeth Seip (bilde t.v.) påpeker at de to regjeringspartiene SV og Sp har hatt en underlig opptreden i kulturminnepolitikken de siste årene.

I stortingsmeldingen om rikets miljøtilstand som ble lagt fram i vår (St.meld. nr. 26, 2006-2007) skrev SV-statsråd Bjørnøy at hun hadde som målsetting at grunnlovsjubileet i 2014 skulle bli en viktig milepæl for kulturminnevernet. Målsettingen som her ble varslet var at en hoveddel av de fredede kulturminnene skulle være istandsatt til jubileet. – Hvordan skal nå dette målet hvis regjeringen kommer med så lite penger som det vi ser nå? sier Seip.

I 2009 gikk så Riksrevisjonen (under Jørgen Kosmos ledelse) ut med kraftig kritikk av Miljøverndepartementets kulturminnearbeid. – Departementet følger ikke godt nok opp sitt overordnede nasjonale ansvar for verneverdige og fredede bygninger. Viktige kulturminner kan gå tapt, og det er en fare for at de nasjonale resultatmålene som Stortinget har fastsatt ikke blir nådd innen 2020, slik planen er, lød det fra Riksrevisjonen. Den gang sa Miljøverndepartementet i sitt svar til Riksrevisjonens merknader sier at funnene i undersøkelsen vil danne et viktig fundament for departementets videre arbeid. – Årets budsjett er et tydelig uttrykk for at dette ikke stemmer, sier Seip.

I sommer blusset så diskusjonen om offentlig økonomisk støtte til fredede bygninger og anlegg opp igjen. Riksantikvar Jørn Holme gikk da ut og var helt klar på at kulturminnevernet trengte mer penger. Statssekretær Heidi Sørensen i Miljøverndepartementet sa at «det er helt åpenbart et behov for å få til mer innsats for å ta vare på kulturminnene våre». Hun gikk langt i å signalisere at det kom nye løft fra regjeringens side innen kulturminnesektoren. Leder i miljøkomiteen, Erling Sande (Sp), lovet også økt satsing på kulturminner. Vi har som mål å satse mer på den fredete bygningsarven vår, sa han og fortsatte: – Jeg forstår ønsket om mer penger til fredete bygninger og tror også på behovet her.

Seip minner også at SV og Sp – når Kulturminnemeldingen ble behandlet av Stortinget i 2005 – gikk inn for at de nasjonale målene på kulturminnefeltet skulle nås i 2014 (grunnlovsjubileet), noe som forutsatte at opptrappingen av midlene i kulturminnevernet måtte komme raskere og mer massivt.

Historikk

I Kulturminnemeldingen (St.meld. nr. 16, 2004-2005) som ble lagt fram og behandlet av Stortinget i 2005 ble det lovet en økning av tilskuddsmidlene i kulturminnevernet på 175 millioner kroner (i forhold til 2005-nivå), helst i løpet av fire år. I tillegg ble det lovet et verdiskapningsprogram for kulturminnefeltet. Finansieringen av dette skulle komme i tillegg til de før nevnte 175 millionene.

Seip forklarer utviklingen de siste årene slik: I 2006 ga Knut Arild Hareide (Krf) oss en god påplusning (50 millioner kroner. I 2007 var det mer labert. Da kom Helen Bjørnøy (SV) med bare 5 millioner kroner i økning). Hun «reiste imidlertid kjerringa» året etter (2008), da hun kom med 50 millioner kroner i friske midler. Solheims første statsbudsjett (2009) var også godt, med påplusninger på 68 millioner kroner. Når han la fram 2010-budsjettet i fjor var det imidlertid mer skuffende. Da fikk vi bare 20 millioner kroner i påplusninger.

(Pressemelding fra Fortidsminneforeningen 5 oktober 2010)

 

 

Les mer på disse stedene:

Riksrevisjonens rapport om Miljøverndepartementets grep om kulturminnepolitikken (2009)

Pressmelding fra riksrevisor Jørgen Kosmo i forbindelse med at ovennevnte rapport kom.

Dagbladets oppslag i forbindelse med Riksrevisjonens rapport.

Nationens oppslag fra i sommer, hvor blant andre statsekretær Heidi Sørensen (SV) riksantikvar Jørn Holme og EMK-leder på Stortinget, Erling Sande (Sp) uttaler seg.

Innstilling fra Stortinget om Kulturminnemeldingen (hvor SV og Sp går inn for at de nasjonale resultatmålene skal nås innen 2014, ikke 2020 (som ble vedtatt av flertallet)


Comments are closed.