Snekkerglede og nasjonalromantikk

Share this...
Pin on PinterestShare on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someonePrint this page

I Norge inntreffer sveitserstilen samtidig med nasjonalromantikken og stilen var fram- tredende innen norsk trearkitektur fra ca. 1840 til ca. 1920. Tidligere hadde det vært en trend at trehus skulle imitere mur og stein, under sveitserstilen skulle treverket fremheves.

Fra midten av 1850-årene og utover får trehusene den utformingen som vi i dag ser på som karakteristisk sveitserstil. Parallelt med sveitserstilen utviklet også andre stilarter seg. Historismen blir ofte kalt «stilforvirringen» da dette ikke er en stilretning i seg selv, men en epoke hvor kopiering av eldre stilarter var utbredt.

Ny-renessanse, ny-barokk og ny-gotikk er alle stilbenevnelser som hører inn under historismen. Under siste halvdel av 1800-tallet utvikler også dragestilen (1860-1910), jugendstilen (1890-1920) og nyklassisismen (1905-1930) seg parallelt med sveitserstilen. Sveitserstilen var utbredt i hele Nord-Eu-ropa, og norske arkitekter utdannet seg på denne tiden gjerne ved tyske universiteter. De hentet inspirasjon fra rikt dekorerte trehus i landene rundt Alpene. Man søkte etter uberørt natur og det enkle liv, og nasjonalromantikken blomstret både innen malerkunsten og arkitekturen.

Typisk tettsted i nærheten av en jernbanestasjon. Bebyggelse oppført i sveitserstil, fotografert tidlig 1900.

 

SVEITSERSTILEN I NORGE
«Grotten» ligger i utkanten av Slottsparken og ble reist av Henrik Wergeland i 1840. Bygningen regnes, sammen med vaktbygningen ved Slottet, for å være et av de første sveitserhus i Norge. Huset ble antagelig tegnet av Wergelands gode venn, slottsarkitekt Linstow. På landsbygda ble det etter hvert svært populært med sveitserhus. Mange eldre hus ble modernisert og tilføyd elementer som verandaer og bislag i sveitserstil.

Lysthus, badehus, kommunale bad og kurbad er alle eksempler på bygninger som på slutten av 1800-tallet gjerne ble oppført i rikt dekorert sveitserstil. I byene var det ikke uvanlig at samtidig bebyggelse ble oppført i senempirestil eller som murgårder i historisme. Sveitserhus fra tidlig i perioden har gjerne nygotiske stiltrekk som spissbuede vinduer, søyler og spir.

Et eksempel på rikt dekorert gavlparti Her er det sveitserstildekor både på vindskier og
etasjeskille. Legg merke til de gotiske vinduene i gavl med originalt glass. Slike vinduer var typisk for sveitserhus tidlig i perioden. Hus på Østlandet fra 1860.

Interessen for naturen og fjellheimen brer om seg på slutten av 1800-tallet, og de første utenlandske turistene inntar Norge. Det opp-føres mange store, flotte trehoteller, spesielt på Vestlandet, i denne perioden. Kviknes hotell, Balestrand i Sognefjorden (1894-1913) og Dalen hotell, Dalen i Telemark (1894) kan nevnes som eksempler på slike trehoteller.

Kviknes Hotell i Balestrand, Sognefjorden fotografert etter ombygg-ingen. Hotellet stod ferdig i 1913 og ble et landemerke for turistene.

 

Glatveds Hotel var opprinnelig fra 1700-tallet og hadde veggdekor av Peder Aadnes. Hotellet ble ombygd i 1872, og var regnet som en av landets flotteste sveitserstilbygninger. Hotellet brant ned i 1941.

POPULÆR STIL
Det er flere faktorer som kan forklare sveitserstilens popularitet og store spredning også her til lands. Industrialiseringen rundt 1850 bidro til at for eksempel listverk og høvlet panel kunne produseres til overkommelige priser på dampsager og høvlerier rundt omkring i landet. Oppfinnelsen av båndsag gjorde det enklere og billigere å lage de vakreste utskjæringer.

Detalj fra sveitserhus ca 1890, med flotte løvsagarbeider og tidstypisk fargesetting.

Utbyggingen av jernbanen på slutten av 1800-tallet gjorde det enklere å frakte bygningsdeler. De nye stasjonsbygningene på denne tiden ble oppført i sveitserstil. Arkitektene G. A. Bull, Conrad Balthazar Lange, Peter Andreas Blix og Paul Due var alle tilknyttet NSB som jernbanearkitekter og tegnet jernbanestasjoner med klare trekk fra sveitserstilen. Bruken av sveitserstil i stasjonsbygningene var med på å spre stilen ut over landet.

Stasjonsbygninger i siste halvdel av 1800-t. ble gjerne oppført i sveitserstil. Parti fra Askim stasjon, oppført I 1882, med damplokomotiv.

TYPISKE TREKK
Tidlig i perioden dominerer laftede tømmerkonstruksjoner, senere overtar reisverk. Typiske trekk for sveitserhus er saltak med større utheng i gavl- og langvegg. I begynnelsen var takvinkelen lav, senere ble den brattere. Dette beskyttet panelet bedre mot været enn tidligere takkonstruksjoner. Taksperrer og bærebjelker var synlige og med utskjæringer. Etasjeskillere, vindusomramming, søyler og rekkverk var forseggjorte med profiler og avfasinger. Tidlig i perioden var sveitserhusene gjerne malt i en hovedfarge med kontrastfarger på bærende og konstruktive elementer.

Eksempel på bygård i sveitserstil. Dette huset ligger i Gamlebyen i Fredrikstad. Det har trolig tilnærmet lik opprinnelig fargesetting. Tidstypiske kryss-postvinduer med flotte detaljer i omrammingen.

 

Tegninger fra fra boka «Kortfattet veiledning i Bygningsvæsen paa Landet», G. Tandberg 1890.Tandbergs forslag til gårdshus, 11 x 21 meter i grunnflate. Huset har kun en full etasje og det var meningen at man kunne innrede kvistværelsene. i loftsetasjen om nødvendig. Midt på
fasaden er det dør ut fra dagligstue til en liten veranda. Dersom kjelleren skulle innredes til bryggerhus, anbefalte Tandberg å legge nedgang med bislag til den ene kortveggen ved kjøkkeninngangen.

 

Tandberg utarbeidet forslag til fire forskjellige nytte- og prydhager som skulle passe til gårdsanlegg av ulik størrelse på denne tiden. Tegningen som her er gjengitt viser det minste gårdsanlegget med tidstypisk romantisk hageplan. Nyttehage med bærbusker, frukttrær og kjøkkenhage omkranser prydhagen med nyreformede blomsterbed, slyngede stier og lysthus.

Først rundt 1900 ble det vanlig med hvitmalte sveitserhus. De kunne ha en kontrastfarge, som for eksempel mørk vogngrønn, på dører og vinduer. Treimitasjonsmaling, ådring, kom på moten for fullt i denne perioden. Grunnmuren var ofte høy og synlig over bakken, og dermed ble kjellerrommet mer anvendelig. På denne tiden fikk man også kryss-postvinduer og etter hvert ble det mer vanlig med innervinduer. Vinduene ble større enn tidligere, lys og luft skulle slippe inn i huset. Åpne verandaer eller innelukkede glassverandaer er også et typisk kjennetegn for sveitserhus. Verandaene hadde gjerne mye snekkerglede og farget glass i vinduene.

Sveitserhus fra rundt 1900.

Tilslutt en liten oppfordring; ta godt vare på ditt gamle sveitserhus med all detaljrikdom og snekkerglede. Husk å behandle det som den antikviteten det er!

 

FAKTA :

Typisk for sveitserstilen

  • Treverk som byggemateriale fremheves.
  • Ådringsmaling som imiterer edlere tresorter.
  • Detaljert dekor og løvsagutskjæringer.
  • Høy grunnmur
  • Høye krysspostvinduer.
  • Stor takhøyde innendørs.
  • Saltak med store takutspring.
  • Smalt, profilhøvlet panel utvendig.
  • Stolper, bjelker og sperrer framheves, også fargemessig.
  • Ornamentikk og pryd på dør- og vindusgerikter, etasjeskillere, rekkverk, gavl og tak.
  • Veranda og/eller glassveranda.
  • Farget og mønstret glass i ytterdører og glassveranda.
  • Spir og tårn.

 

Av Kari-Marte & Tor Harald Frøyset

Kilder: 

  • Gamle trehus, historikk, reparasjon og vedlikehold. Drange, Aanensen og Brænne. Universitetsforlaget, 1996.
  • Gamletrehus.no
  • no.wikipedia.org/wiki/Sveitserstil

Artikkelen sto på trykk i utgave 2 2010.

Share this...
Pin on PinterestShare on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someonePrint this page

Comments are closed.