Spennende tapetfunn

Share this...
Pin on PinterestShare on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someonePrint this page
schussler_img_0279

Nor på Kongsvinger fotografert i 2013.

Det kjedelige hjørnerommet på Nor i Kongsvinger skulle vise seg å skjule en kulturhistorisk skatt! De en gang platebeslåtte veggene er satt tilbake til fordums prakt!

Før!

Nor på Kongsvinger før restaureringen startet. Den arkitekttegnede hovedbygningen fra 1857-58 var da svært nedslitt og moden for restaurering og tilbakeføring.

I 2010 skrev vi en artikkel om den vakre sveitserstilbygningen, som opprinnelig het Nor, på Kongsvinger. Arkitekten som tegnet huset het Johan H. G. Schüssler. Hans oldebarn, Jan W. Schüssler og hans partner Kjetil Strandabø reddet den gamle herregården fra forfall og har gitt den et nytt, verdig liv. De siste tre årene har de blant annet arbeidet for å ferdigstille bygningen fra 1858. Bli med inn og se hva de fant under platebeslåtte vegger i den røde salongen.

Kjetil Strandabø (t.v.) og Jan W Schüssler kjøpte Nor i 2009.

Kjetil Strandabø (t.v.) og Jan W Schüssler kjøpte Nor i 2009.

 

Salongen før arbeidene startet!

Salongen før arbeidene startet!

Nor prydet forsiden på magasinets utgave 5 i 2010.

Nor prydet forsiden på magasinets utgave 5 i 2010.

Gjennom 25 år har Kjetil og Jan kjempet for titalls bygninger, både små og store, i inn og utland. De har egenhendig demontert og flyttet hus. De har stått på sitt og reddet et titalls døds-dømte bygninger, mens andre har ristet på hodet og flirt i skjegget av de to standhaftige bygningsvernerne.  Hva er det som gir dem en slik drivkraft? Et stikkord er de spesielle følelsene man får ved å tre inn i et gammelt bygningsmiljø – eller sentimenter, som Kjetil beskriver det i deres nye praktbok; «Sentiment».  Et av høydepunktene i deres «karriere» som bygningsvernere må utvilsomt ha vært da de startet tilbake-føringen av salskabinettet i første etasje på Nor.

Det stusselige, vesle rommet ved siden av festsalen skjulte nemlig en kulturhistorisk skatt – et originalt jugendtapet fra forrige århundreskifte. Og under dette finnes det en eldre strietapet, antageligvis fra 1870-tallet, malt for å illudere gyllenlær.

Detalj av det elegante jugendtapetet. Ved dørlisten kan man skimte litt av det enda eldre, håndmalte tapetet som ligger bakenfor.

Detalj av det elegante jugendtapetet. Ved dørlisten kan man skimte litt av det enda eldre, håndmalte tapetet som ligger bakenfor.

– Dette rommet er husets mest autentiske rom, nettopp på grunn av det originale tapetet fra ca. 1890-1900. Men også på grunn av taket, som har fått beholde sitt atlaskvevde trekk fra 1858, forteller Jan. Fra 1919 var taket panelt, noe man fremdeles kan se spor etter på tekstilet.

Jugedtapetet er bevart i sin helhet til  tross for revner, spikerhull og krakeleringer. Bilder, møbler og speil dekker mesteparten av veggflaten, og tapetets tilstand forringer ikke helhetsinntrykket. Rommet er som en tidskapsel, møblert i tråd med historismens idealer.

– Salskabinettet var damenes rom. Her trakk de seg tilbake under ballet, for å prate sammen, justere kjolen og sammenligne ballkort. Rommet ble også kalt «dåneværelset», legger Kjetil til.

Tekstilet i taket ligger nå beskyttet under glass, og både eiere og besøkende kan ta det i nærmere øyensyn.

Under takplatene fant Jan og Kjetil dette taket anno 1858. Det er trukket med atlask - et silkestoff. Nå ligger det beskyttet bak glass.

Under takplatene fant Jan og Kjetil dette taket anno 1858. Det er trukket med atlask – et silkestoff. Nå ligger det beskyttet bak glass.

– Vår visjon er å skape rom som presenterer skjønnhet og følelsesmessige stemninger. Alle rom er nå tilbakeført til konkrete epoker i Nors historie; 1858-1880 og 1900. Vi har lyttet til huset, vurdert tilstand og bygningsdetaljer før vi har avgjort hvilken epoke hvert rom skulle tilbakeføres til, sier Jan.

I salskabinettet er tilbakeført med delevegg og brannmur. En liten dør fører videre inn til anretningen. Gulvet er slipt forsiktig og malt opp.

I salskabinettet er tilbakeført med delevegg og brannmur. En liten dør fører videre inn til anretningen. Gulvet er slipt forsiktig og malt opp.

Nor har virkelig reist seg som en fugl Phønix. I skrivende stund anser Jan og Kjetil bygningen som ferdig og de kan med full rett lene seg tilbake og nyte fruktene av hardt arbeid og en urokkelig vilje. Nå venter parkanlegget rundt den flotte sveitservillaen fra 1859 på vennlige hender og estetiske blikk. Noe forteller oss at Jan og Kjetil også med stor sannsynlighet vil finne et eller flere «fordømte» hus de vil forbarme seg over. Noen klarer rett og slett ikke å la være…

Tapetet fra rundt 1890-1900 var veiledende da rommet ble innredet i tråd med historismens idealer. Tunge gardiner kompletterer rommet.

Tapetet fra rundt 1890-1900 var veiledende da rommet ble innredet i tråd med historismens idealer. Tunge gardiner kompletterer rommet.

«Vi anser Nor som det historiske lerret vi har hatt gleden av å farge-legge med vår særpregede palett. Magien ligger i den helhet disse uttrykk nå sammen representerer. Det er nettopp her sentimenter på ulike sanslighetsskalaer forenes og gir deg totalopplevelsen Nor.»

Jan W. Schüssler og Kjetil Strandabø, fra boka «Sentiment», 2013

Damenes salong, eller «dåneværelset», er tilbakeført og det originale tapetet fra 1890-årene er bevart.

Damenes salong, eller «dåneværelset», er tilbakeført og det originale tapetet fra 1890-årene er bevart.

Tekst og foto: Kari-Marte & Tor Harald Frøyset

Artikkelen sto på trykk i utgave 1 2014

Share this...
Pin on PinterestShare on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someonePrint this page

Comments are closed.