Store hagegleder – på liten plass

hagetegning_w

Utenfor stuevinduet i Kirkegaten 7 sover hagen. Plenen er fortsatt grønn og fin, men litt stiv i luggen av den første nattefrosten. Et par stauder lyser opp. I solveggen hviler tunge blomsterklaser på slanke grener. Syrinhortensiaen kom sent, men for en blomstring hun har gitt oss i år.

inspirasjonen

 

Høsten har kommet og nesten gått. Nå står vinteren for døra. Den aller første hagesesongen i Fattighuset ligger bak oss. Det er fem år siden jeg første gang tegnet hagen: Hønsehus, kjøkkenhage i barokk stil, gatestein, metervis med buksbom, klatreplanter, skjærsmin og syrin, en liten støttemur og selvsagt det hvite stakittgjerdet. En tur til fantastiske Alnwick Garden i England for to år siden la ingen demper på ambisjonene. ”Sånn skal vi ha det”, sa jeg. Og pekte på espaljerte epletrær i fem meters høyde. ” Sånn skal vi ha det”, gjentok jeg, og veivet pekefingeren entusiastisk mot en tunnel av eføy og smijern. ”Selvsagt, kjære”, sa Fattighusgubben støttende. Og himlet med øynene før han raskt gikk videre. Det er nesten så han unngikk å høre nok et ” Sånn skal vi ha det” (altså plenen full av påskeliljer – ”de sprer seg raskt , og det er ikke noe jobb med dem. Kjempebillig!

hagenfoer1

Det sier seg selv at fem års planlegging av en hage på knapt hundre kvadratmeter kan bli litt vel mye styr og mas for den som befinner seg i umiddelbar nærhet. Men kan engelskmennene, kan jeg. Fattighushagen er på størrelse med et frimerke, eller nettopp en engelsk bakhage. Og i år har den lille jordflekken gått fra å være et gjørmehøl pyntet med ølkorker, plastposebiter, glasskår og stein i alle størrelser – til velpleid, frodig og grønn oase med lekker rødmalt levegg. I tillegg til tre bærbusker og fire fargerike hortensiabusker, har kjøkkenhagen dominert hagen.

Og sørget for mat på bordet hele sommeren. Skikkelig «Country Living» midt i byen. 18 pallekarmer ble til ni værbitte og grå avdelinger i kjøkkenhagen. Der mislyktes vi skikkelig med reddiker og kålrot, men lyktes med tomater, rødbeter, gul løk, rødløk, bønner, sukkererter, blomkarse og fire, fem urteplanter. Tenk at ett ørlite squash-frø som fulgte med et engelsk hageblad kunne gi oss hele 20 squashfrukter! Agurkene kom aldri ut i hagen, stakkar. De ble storprodusenter i vinduskarmen på biblioteket vårt, noe som anbefales hvis du er litt utålmodig på vårparten.

squash

I helgen brygget jeg en kanne te, og drakk kopp etter kopp mens jeg bladde i hagedagboka mi. Kjøkkenhagen er en suksess. Ingen tvil om det. Plenen som ble rullet ut en julidag, like så. Stakittgjerdet må vente til neste sommer, sammen med den steinlagte kaffeplassen bak den rødmalte leveggen. Hønsehuset, derimot, er ute for godt. Hvordan i alle dager skulle vi fått plass til det?

Det er helt klart at den som har tegnet plantegningen (altså meg) ikke har hatt helt kontroll på målestokken. Mest sannsynlig ville det blitt plass til ca én høne i hagen vår. Høner i 1:1 ser ut til å være hakket større enn det som er tegnet inn på hageskissen min. Merkelige greier, det der. Slik er altså livet i et gammelt hus, som dessverre aldri hadde en gammel hage.

Drømmen om krokete og bugnende epletrær, gamle roser og velduftende stauder kan vi glemme. Den eneste hageplanten vi fant, var en brokbladet hosta. Dessverre måtte den dø en dag i 2007 da en gravemaskin inntok tomta, men i 2011 skal den gjenoppstå. Sammen med poteter, purre, jordbær og kanskje et epletre eller to.

 

Om det er plass? Klart det er! I hvert fall på tegningen.

 

Hilsen Marie i Fattighuset

 

Flere tanker om gamle hus og hager kan du lese på Maries blogg Fattighuset

Comments are closed.