Syke hus

sykthus2_topp

– Jeg er nok ikke helt i form, sier treåringen med insisterende blikk. Hun prøver å lure seg unna barnehagen og ser for seg en rolig dag med billedbøker og tegnesaker. Heldigvis går det over så fort vi er i bilen, og Lillemor er frisk og rask

resten av uka

 

Verre er det med «syke» hus. Syke hus tar tid. Og penger. Mye tid og mye penger. Vi er stolte eiere av et slikt «sykt» hus. Fattighuset vårt har overlevd kolera, spanskesyken, kopper, narkomani, alkoholisme, psykiatri og offentlig eierskap. Når sant skal sies, var det kanskje det siste som var i ferd med å ta knekken på det gamle huset i Kirkegata. Kronisk manglende eller dårlig utført vedlikehold kan gi ethvert hus skjev ryggrad og dårlig tanngard. Her minnet kledningen ute mistenkelig om tennene til Oluf fra Rallkattlia – råtten og svært ujevn.

sykthus1

Det er med hus som med folk. Det lønner seg å kle seg godt og samtidig få nok luft. Står du lenge nok med føttene i kaldt vann, blir du forkjølet. Gjør huset ditt det samme, kommer råte, sopp og skadedyr krypende. Etter å ha byttet ut bunnstokker på tre yttervegger, oppdaget vi alvorlig råte i tømmerveggene inne. Det er rart å se hvordan store, sterke tømmerstokker blir som mel når råten tar overhånd. Vi falt gjennom vanntrukne stuegulv og gravde ut treverk med en spiseskje, før det til slutt endte med at motorsag var eneste løsning noen steder.

sykthus3Det er mange tiår med regnvann fra gata utenfor som har ødelagt det store trehuset. Etter de to første årene var huset tørt på beina. I løpet av den tiden hadde vi også tatt fatt på taket. Der ble porøs og ødelagt teglstein hentet ned før  270 kvadratmeter tak ble lagt på nytt – med ny, gammel stein fra en låve i nærheten. Da taket var tett og ytterveggene sikret, kunne vi puste lettet ut. Lite ante vi om at vi skulle finne råte i det ene rommet etter det andre, heldigvis ikke like omfattende som i begynnelsen.

Nå, seks år etter, jobber vi fortsatt med å kurere huset for senskadene det har pådratt seg etter et liv i sus og dus (kanskje ikke så mye av det siste, forresten). Kilovis med husfix, sparkel og akrylmasse går med når hakk og sår skal lappes. Vi har dørkarmer med økseskader, panelvegger med raseriskader og gulv med brannskader. Det tar tid, men det er verdt det. Huset er i ferd med å reise seg som Fugl Fønix fra asken. Det er en glede (dog slitsom) å fylle igjen spikerhull, felle inn manglende panelbord og stryke god oljemaling over sluttresultatet. Men det blir så fint! Og det syke huset vårt friskner til. Ingen tvil om det.

Og snart er det vår. Da er vel barnesykdommene ute av huset og vi kan gyve løs på hagen i Kirkegata 7.

Vårlig hilsen fra Marie

Comments are closed.