Treskjærerens kunstverk

_dsc4814_x

Berdines Kaland (1878 – 1955) var en av landets dyktigste treskjærere. I det rødmalte huset i Nesbyen utfoldet han sin treskjærerkunst i interiøret tidlig på 1900-tallet.  Hans etterkommere tar nå godt vare på det gamle huset og verner om Kalands arbeider med kjærlig hånd.

_dsc4952_drage_dsc4946_drage

På veggen i det som tidligere var Berdines Kalands verksted henger to utskårne drager. Disse fant hans barnebarn Kirsten Gunhild Aarstad Hallgrimsson på loftet under en opprydding. Kanskje tok han dem med seg fra huset sitt i Hardanger? Kanskje laget han dem spesielt til huset i Nesbyen som han bygde til seg og sin familie. Kirstens sønn, Kjartan Aarstad Olafsson som nå eier huset, vurderer å få laget kopier av disse slik at de kan pryde taket på «Hildheim».

untitled-13

Da Berdines flyttet til Nesbyen med sin kone Gunhild Domholt og eldstedatteren Bergljot i 1905, sto det en liten tømret bygning på stedet. Det unge paret får hjelp av Gunhilds far til å kjøpe stedet og Berdines begynner arbeidet med huset, ett av hans mange kunstverk. Det er trolig at den gamle tømmerkjernen er gjenbrukt i det nåværende huset. Berdines eldste datter, Bergljot skriver i sine memoarer at faren «begynte å bygge på og restaurere huset» rett etter han hadde kjøpt stedet.

_dsc4942

IDEALISTER OG ILDSJELER

I løpet av de 15 årene han bodde i Nesbyen satte han sitt preg, ikke bare på huset, men også på lokalsamfunnet. Berdines engasjerte seg i frivillig arbeid gjennom lag- og foreningsvirksomhet, herredsstyre og skolestyre. Han ble snart en frontfigur i bygdas kulturliv. Gunhild var også aktivt med i lokalsamfunnet. Hun drev med bunadssøm, folkesang og var dyktig til skrive. Allerede som 20-åring var hun redaktør for bygdeungdomslagtes avis. I 1930 gir hun ut diktsamlingen «Hallingrim» og hun blir redaktør for husmorlagets avis.

– Det vakre paret vakte oppsikt, hun- høyreist med vepsetalje og langt hår, han- staut og høyreist med lyse krøller, forteller Kirsten.

Til «Hildheim» invitertes gjerne folkemusikere og kunstnere, som hardingfelespiller Lotenz Hop og kunsthåndverker og grunnlegger av Norsk Kunsthåndverksskole på Voss, Magnus Dagestad (1865-1957).

_dsc4955

I 1920 oppløses ekteskapet mellom de to av ulike årsaker. Berdines reiser til Trondheim, Gunhild blir igjen på Hildheim med de to døtrene, Bergljot og Liv.  Motsetningen mellom ektefellene er så stor at de ikke har kontakt siden. Berdines holder sporadisk kontakten med sine to døtre. I 1944 dør Gunhild, og året etter kommer Berdines tilbake til Nesbyen for å overvære åpningen av Tunhovd kirke hvor han har skåret krusifikset til altertavlen. Under åpningsseremonien «møtes» ektefellene igjen, som inngangssalme spilles nemlig Gunhilds verk som hun hadde skrevet spesielt til denne innvielsen.

Berdines blir boende i huset sammen med datteren Bergljot, hennes mann Johan Aarstad og lille Kirsten fram til 1948.

_dsc5069

OMGJØRINGER

Kirsten har mange gode minner fra oppveksten på Nesbyen og hun viser oss stolt rundt i barndomshjemmet i Nesbyen. Hennes bestefar, Berdines lever i aller høyeste grad videre her blant annet gjennom de rikt, utskårede detaljene i storstua.

– Det var ikke innlagt vann her i huset før i 1947, først da fikk vi vann og klosett. Tidligere badet vi i en stor sinkbalje på kjøkkenet. Huset var heller ikke isolert og vinterne her kunne være kalde. Far og mor utbedret huset når de hadde mulighet. Fars brødre drev trelasthandel og var nok med på å påvirke oppussingen av storstua. Her hadde panelene mørknet med årene. De ble skiftet ut med lysere bjørkefiner på 50-tallet en gang slik at bestefar Berdines treskurd skulle tre bedre fram, forteller Kirsten og disker opp med lokal tradisjonsmat av beste sort.

_dsc4968

BARNDOMSMINNER

Mens vi spiser nydelig, sprøtt rømmebrød og «småmat» (kjøttsuppe red.anm.) utenfor det rødmalte huset, forteller Kirsten oss mer om bestefaren og hans liv. Berdines Kaland deltok på mange, og holdt selv utstillinger da han levde. Han høstet mange medaljer og lovord for sine ferdigheter og sin treskjærerkunst. Det er ingen overdrivelse å kalle denne mannen ett naturtalent.

– Berdines fikk som student i oppgave å lage små figurer, kun 17 millimeter høye, til en modell av Tyskerbrygga i Bergen. Det var ikke mange som klarte å skjære så detaljert i så liten skala. At han var dyktig er det ingen tvil om. Mange av arbeidene hans er meget detaljerte, som for eksempel de bitte små nissene han brukte å skjære på penneskaftene han laget, forteller Kirsten.

_dsc4991

HEDRER BESTEFAR

Hun tok initiativ til en minneutstilling i anledning Berdines Kalands 125 års dag i 2003. Gjenstander fra bestefarens liv som kunstner ble samlet sammen og stilt ut for publikum både på hans hjemsted i Hardanger og på Hallingdal museum. Igjen kunne publikum få oppleve noen av denne store treskjærer og kunstnerens verker samlet. Siden han skar på bestilling har mange av hans arbeider havnet på ukjente steder i både Norge, England og Amerika.

Kirstens mor, Bergljot bodde i huset til langt ut på sine eldre dager. Familien er glade i huset Berdines bygde og tar stolte vare på det særpregede huset til neste generasjon. Kjartan fikk honnør av  Fortidsminneforeningen, avdeling Buskerud for godt vern om fortids byggekunst for noen år tilbake. Siden da har den gamle inngangsdøra også kommet på plass igjen, og ønsker på nytt både beboere og gjester velkommen inn i kunstneren Berdines Kalands gamle dragestilhus.

 

 

Av Kari-Marte og Tor Harald Frøyset

untitled-6

 

Kilder: Biletskjerar Berdine Kaland, Hans Nerhus, Norsk Byggekunstlag, Oslo 1949

«Med kniv og penn», Kirsten G. Aarstad Hallgrimsson, Dølaminne Årbok for Hallingdal, 2005

«Bergljot Kaland Aarstad (1904-1997) Del 1 og Del 2», Kirsten G. Aarstad Hallgrimsson, Dølaminne Årbok for Hallingdal, 2007 og 2008.


Comments are closed.