Typiske feil ved restaurering

Share this...
Pin on PinterestShare on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someonePrint this page
UHELDIG TAKLØSNING: Mange går i gang med oppusning av gamle hus uten å ha rådført seg med fagfolk. Det kan fort bli dyrt. (Foto: Kulturminnefondet)

UHELDIG TAKLØSNING: Mange går i gang med oppusning av gamle hus uten å ha rådført seg med fagfolk. Det kan fort bli dyrt. (Foto: Kulturminnefondet)

Det er blitt svært populært å sette i stand gamle hus som er kulturminner. Men mange går i gang uten å rådføre seg med spesialister på gammelt bygghåndverk.

– Den vanligste feilen folk gjør når de skal restaurere et gammelt hus, er at de ikke kontakter fagfolk med riktig kunnskap. Dermed har de ingen plan for hvordan bygningen skal settes i stand, i hvilken rekkefølge arbeidet bør gjøres eller hva det vil koste, sier kontorsjef Einar Engen i Kulturminnefondet.

Kulturminnefondet gir økonomisk støtte til private eiere som vil pusse opp eller restaurere verneverdige kulturminner, som er alt fra gamle stabbur på landet til eldre bolighus i Oslo. I fjor ble det delt ut 70 millioner kroner til 430 prosjekter over hele landet.

– Mange i byggebransjen har ikke kompetanse til å sette i stand gamle bygninger. Derfor bør man kontakte spesialister på eldre håndverk og byggeteknikk for å få deres råd, sier Engen.

Feil bruk av materialer er en gjenganger.

– En vanlig byggforhandler vil ofte anbefale trykkimpregnerte materialer som utvendig kledning. Det vil se helt feil ut på en eldre, verneverdig bygning. Dessuten blir veggene ofte for tette når man bruker nye materialer, slik at veggen innenfor i verste fall kan råtne. I alt restaureringsarbeid er det viktig å bruke materialer og byggeteknikker som er i tråd med opprinnelig byggemåte, sier han.

Husets øyne

Man bør ikke bytte ut vinduer og dører i gamle hus, mener Engen.

– Vinduene er husets øyne. Man ødelegger husets utseende fullstendig hvis man skifter ut smårutete vinduer fra 1700-tallet med nye husmorvinduer, sier han.

Mange skifter ut dører og vinduer fordi de trekker.

– Tidligere brukte man langt bedre materialer når man laget vinduer og dører enn man gjør i dag. Det beste er som regel å sette i stand det man har og heller tette andre trekkpunkter i huset. Ofte kan det hjelpe godt å isolere gulv og himlinger for å gjøre huset tettere, sier Engen.

Å løfte taket er en arkitektonisk feil mange gjør.

– Bygninger som har tørkeloft blir ofte bygget om ved at taket heves. Eierne ønsker ofte å bruke loftet som oppholdsrom og isolerer taket. Men istedenfor å legge isolasjonen under taket, legges den oppå, slik at taket fort blir 40 centimeter høyere. Resultat er at huset kan se uproporsjonert ut, mener Engen.

Gamle peiser

En annen feil man bør unngå, er å rive det gamle ildstedet og bygge opp et nytt i en annen stil.

– Mange murere i dag har lite greie på gamle byggeteknikker og bygger opp nye ildsteder, gjerne med lecablokker. I et gammelt hus er dette er verre enn verst. En stue fra forrige århundre vil bli helt ødelagt med en slik peis, sier Engen.

Leder for kulturminnevernavdelingen i Aust-Agder fylkeskommune, Aadne Sollid, mener hovedproblemet med restaurering ofte er overrestaurering. Det skiftes ut for mye.

– Folk skifter ut langt mer originalmaterialer enn nødvendig. De tar seg ikke tid til å sjekke om materialene fortsatt er av god kvalitet, sier han.

Han ser også problemet med at fagfolk kommer for sent på banen.

– Valg av materialer, byggteknikk og hvilken periode huset skal tilbakeføres til, er ofte tatt på for dårlig grunnlag. Det fører til at reparasjoner må utbedres på grunn av feil materialer og dårlige tekniske løsninger, sier Aadne Sollid.

Hans råd er å bo i huset i en periode for å lære huset å kjenne. Så kan man ta en vurdering på hva som bør endres eller istandsettes.

 

1. november er fristen for å søke Kulturminnefondet om støtte til å restaurere et gammelt hus eller en bygning. Kulturminnefondet vil også kunne være behjelpelig med ekspertråd rundt selve restaureringen.

Kontaktpersoner:

  • Einar Engen, kontorsjef i Kulturminnefondet, telefon 907 63 390
  • Simen Bjørgen, direktør i Kulturminnefondet, telefon 900 32 750
FEIL: Trykkimpregnerte materialer som utvendig kledning vil se feil ut på en eldre, verneverdig bygning. Dessuten kan det føre til at veggen innenfor råtner. (Foto: Kulturminnefondet)

FEIL: Trykkimpregnerte materialer som utvendig kledning vil se feil ut på en eldre, verneverdig bygning. Dessuten kan det føre til at veggen innenfor råtner. (Foto: Kulturminnefondet)

Tekst: Newswire på oppdrag for Kulturminnefondet

Share this...
Pin on PinterestShare on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someonePrint this page

Comments are closed.