Vakre glassverandaer

Frednes, Aust-Agder. Hus oppført i 1850-årene. Glassveranda bygget på ca. 1890.

Frednes, Aust-Agder. Hus oppført i 1850-årene. Glassveranda bygget på ca. 1890.

I årenes løp har nok mange glassverandaer forsvunnet på grunn av folks trang etter å modernisere og forenkle.  For noen blir vedlikehold av små-rutet glass og snirklete detaljer et ork som overskygger gleden over synet av vakker dekor i hverdagen. Men det finnes også mange bevarte og fantastisk vakre verandaer rundt om i Norges land. I denne artikkelen viser vi deg et utvalgt knippe verandaer – til pryd for øyet.

Denne fredede villaen på Malmøya i Oslo har både lukket og åpen glassveranda. Huset ble oppført i 1887. Se også bildet under.

Denne fredede villaen på Malmøya i Oslo har både lukket og åpen glassveranda. Huset ble oppført i 1887. Se også bildet under.

glassveranda_img8828

På midten av 1800-tallet vokste det fram nye samfunnsidealer om blant annet sunnhet og skjønnhet, som satte sine spor i arkitekturen. Sveitserstilen ble voldsomt populær og med den oppsto fenomenet glassverandaer. Nasjonalromantikken blomstret innen arkitektur, kunst og i samfunnet som sådan.  Etter en lang periode hvor arkitektene hadde skuet til Europas murvillaer ble trearkitekturen nå løftet fram og favorisert. Der man tidligere hadde strebet etter å imitere mur og stein, skulle nå trevirket i seg selv fremheves. 

Flott veranda i Tønsberg, Vestfold.

Flott veranda i Tønsberg, Vestfold.

Datidens unge arkitekter studerte gjerne i Tyskland. Der hentet de inn inspirasjon fra rikt dekorerte trehus i landene rundt Alpene. Stilen fikk etterhvert navnet «sveitserstil», selv om den ikke har noen direkte tilknytning til landet Sveits. Tilgangen på tømmer og trevirke var god her i landet. Industrialiseringen rundt 1850 bidro til at for eksempel listverk og høvlet panel kunne produseres til overkommelige priser på dampsager og høvlerier rundt omkring i landet. Oppfinnelsen v båndsagen i 1843 gjorde det enklere og billigere å lage de vakreste utskjæringer. Båndsagen kunne være hånddrevet eller drevet med vann eller damp i perioden før elektrisiteten overtok  utover på 1900-tallet.

Rekordmange glassverandaer på samme hus - hele 14 stykker. Gamle Sjøholt Hotell, fra 1901. Sunnmøre, Møre og Romsdal.

Rekordmange glassverandaer på samme hus – hele 14 stykker. Gamle Sjøholt Hotell, fra 1901. Sunnmøre, Møre og Romsdal.

Sveitserstilens kjennetegn

Mange hus ble bygget om, eller «sveitserifisert» om du vil, på slutten av 1800-tallet. Det var ikke uvanlig at eldre gårdshus av enklere karakter nå fikk både glassverandaer og blondepynt. Stilen ble ekstremt populær på siste halvdel av 1800-tallet og ble utbredt i hele landet. Husene fikk løvsagarbeider/sveitserstilpynt, glassverandaer eller åpne verandaer med tak, store takutstikk og synlige bjelker. Mange laget også åpne verandaer med vinduer kun på sidene. Endel åpne verandaer har også blitt innglasset med årenes løp. Idealet om sunnhet, skjønnhet, lys og luft førte til at nybygde hus nå fikk større takhøyde innvendig og større vinduer. Fasadene fikk gjerne gavlmotiv, som åpen veranda eller innelukkede glassverandaer – dette ble sveitserstilens kjennetegn. Med industrialisering og effektivisering i samfunnet fikk også folk mer fritid-  og mulighet til å sette seg ned på en veranda og bare nyte tilværelsen.

«Havnen», Oslo. Villa fra 1850-tallet.

«Havnen», Oslo. Villa fra 1850-tallet.

Fargerike innslag

På svensk kalles gjerne glassverandaene for «punschveranda» (farstu) noe som gjenspeiler bruken. Her kunne man trekke seg tilbake og nyte datidens moderne «avec» etter middagen, nemlig punsj. En innglasset veranda holdt også kulden ute og hindret direkte trekk inn i gang eller stue. På verandaen kunne man nyte nærhet til naturen, samtidig som man var i le for solens stråler, vind og regn. Datidens hang til pryd og pynt ses også i vindusutformingen.  Ofte ble det benyttet små fargede glassruter eller frostet glass med mønster i kombinasjon med klart glass i både vinduer og dører. Verandaenes eksteriør ble gjerne malt i kontrasterende farger som fremhevet de vakre løvsagarbeidene og andre detaljer. Utover 1900-tallet ble det populært å male eksteriøret i ensfarget hvitt og de fargerike verandaene ble mer sjeldne å se.. I dag har glassverandaen igjen blitt populær og noe mange drømmer om. Det levner liten tvil om at et slikt rom, enten det er helt eller delvis innelukket, gir oss her oppe i nord en herlig mulighet til å forlenge sommerhalvåret eller nyte kjølige sommerkvelder i ly for vinden. Før som nå tar vi gjerne med kaffekoppen ut på verandaen for å nyte lys, luft og natur.

Koselig glassveranda i Nevlunghavn, Vestfold. Huset er oppført i 1909.

Koselig glassveranda i Nevlunghavn, Vestfold. Huset er oppført i 1909.

Under viser vi deg flere vakre verandaer fra ulike kanter av landet.

Kilder: Gamle Trehus. Drange, Aanensen og Brænne. Universitetsforlaget, 1996.

www.no.wikipedia.org/wiki/Sveitserstil

Store Norske Leksikon www.snl.no/sag

Av Kari-Marte & Tor Harald Frøyset

Artikkelen sto på trykk i Norske hjem utgave 3 2015

 

Comments are closed.