Y-blokka: Engasjement som engasjerer

Demonstrasjonen for Y-blokka i 2015 engasjerte mange. Foto: Jonas Adolfsen

Y- blokka. Vedtatt revet. Elsket og hatet, omdiskutert og debattert i media. Møt to som engasjerer tusen – ildsjelene bak Støtteaksjon for å bevare Y- blokka: Hanne Sophie Claussen og Kjersti Hembre.

Hanne Sophie Claussen (t.v.) og Kjersti Hembre har siden 2015 drevet Støtteaksjon for å bevare Y-blokka. Det som startet som en facebookside har nå blitt en organisasjon med politisk slagkraft. Foto: Norske Hjem/Kari-Marte Frøyset

Det er lørdag 11. januar. Vi står utenfor Y-blokka og en sur vind rusker godt i håret. En uke tidligere gikk rundt 1500 demonstranter i tog for Y-blokka. Kvelden før intervjuet, kl. 19:39, tikket det inn et varsel på NRK-appen: «Plan- og bygningsetaten har besluttet at Y-blokka ikke kan rives før klagesaken er endelig avgjort. (…) En klage på vedtatt igangsettingstillatelse til riving ligger til behandling hos Plan- og bygningsetaten». Rivingen er nok en gang satt på vent og aksjonistene kan puste litt lettere, noen uker.

I fem år har Hanne Sophie Claussen, eier av og rektor ved Oslo Fotokunstskole, og Kjersti Hembre, partner i April arkitekter, brukt nesten all sin fritid på å kjempe for bevaringen av Y-blokka i Oslo. Hva er det som driver dem? Etter en kald fotosession utenfor Y drar vi hjem til Hanne  Sophie på Rodeløkka for et intervju. Hva det er som er så spesielt med Y?

Hvordan startet prosjektet Støtteaksjon for Y-blokka?

– Jeg kjente veldig på en fortvilelse over at Y-blokka skulle rives og lette på facebook etter en gruppe likesinnede. Det fant jeg derimot ikke. Men jeg tenkte at det må jo være flere som meg og opprettet gruppa «Støtteaksjon for å bevare Y-blokka» på facebook høsten 2014. Det tok ikke lang tid før responsen kom. ( I skrivende stund har gruppa mer enn 11.600 følgere) Blant de som klikket liker var Kjersti, som jeg kjente litt fra før gjennom døtrene våre, som har gått i samme klasse. Så jeg tok en telefon til henne og spurte om hun kunne tenke seg å være med i en aksjonsgruppe, forteller Hanne Sophie Kjersti lot seg engasjere og sa ja med det samme, og slik startet ballen å rulle. På sin leting etter likesinnede kom de også i kontakt med Fortidsminneforeningen, som også hadde engasjert seg i saken.

– Vi ble invitert på møte om situasjonene rundt Y hos Fortidsminneforeningen. Der ble vi enige om å dele oss inn i tre; en gruppe for aksjon, en for utstilling og en for lobbyvirksomhet.

– De første årene var det Hanne Sophie, Marianne Borge og jeg som sto i bresjen for aksjonsgruppa. Den kanskje mest spektakulære folkeaksjonen var i 2015, hvor Lars Lillo Stenberg opptrådte. Og den største aksjonen vi har hatt var året etter, med flere artister og filmfremvisning av «Hammersborg, protecting the bygone future» på Y. Da slo også alle de fremmøtte ring rundt Y, noe som ble en sterk symbolsk handling, forteller Kjersti.

Høyblokka (t.v.) sto ferdig i 1958. Y-blokka sto ferdig i 1969. På bildet ser man trafikk-lokket med sin sirkulære åpning og det Deichmanske-bibliotek til høyre. Foto: Teigens Fotoatelier / DEXTRA Photo.

Hvorfor er Y-blokka så viktig for dere?

– For min del er det en kjærlighet til Johan Nygårdsvolds plass og området som helhet. Jeg er veldig glad i stedet og synes det er et nydelig område. Det har alltid vært et sted i byen jeg har følt tilknytning til, forteller Hanne Sophie.

– For meg er det også personlig. Som barn var jeg ofte på Deichmanske bibliotek og husker godt fascinasjonen for lokket, med åpningene hvor man så ned på trafikken på Ring 1 og brannstasjonen. Etter hvert har Y fått en betydning utover bygget i seg selv, sammen med Høyblokka symboliserer den demokratiet. Etter 22. juli synes jeg denne symbolverdien har steget, sier Kjersti. Hanne Sophie nikker samtykkende.

– Ja, det var personlige følelser for stedet og bygningen som var utgangspunktet for engasjementet vårt for fem år siden. Etter hvert som engasjementet og bevisstheten rundt Y-blokka har steget, er også byggets symbolverdi blitt et viktig argument for bevaring. For ikke å glemme Erling Viksjøs arkitektur og utsmykningen av Carl Nesjar og Picasso, som er helt unik.

– Y-blokka og Høyblokka hører jo sammen. Begge bygningene tegnet av arkitekt Erling Viksjø, som satt i fangenskap under krigen, og utsmykket av to store kunstnere; Carl Nesjar og Pablo Picasso. Jeg føler veldig på en ydmykhet i forhold til hvilken bragd det var å få oppført Regjeringskvartalet etter andre verdenskrig. Det oser kvalitet av begge byggene, sier Kjersti.

– Det blir dessuten ofte brukt som et argument at Y ikke passer inn, at den må stå for seg selv, men det er jeg ikke enig i. Y-blokka passer godt inn der den står, og fungerer som et romdannende element som lager tre byrom. Den er genial som et grep i byplanen og fungerer ypperlig i kombinasjon med trafikk-lokket. Dersom Y bevares og trafikken senkes ytterligere vil den komme enda bedre til sin rett, forklarer hun videre.

– I tillegg kommer miljøaspektet. Bygningene er jo der. De kan gjenbrukes! Det er absolutt det mest miljøvennlige, sier Hanne Sophie.

– Bare kunstverkene i seg selv burde egentlig vært nok til at riving aldri burde vært et alternativ. Picasso/Nesjar-verkene er unike og i en klasse for seg. Picassos motiver i Nesjars betongutførelse finnes kun et par andre steder i verden, og det flotteste verket er her i Oslo. Kunstverkene «Fiskerne» og «Måken» er integrert i arkitekturen og er ikke bilder man kan plukke ned fra en vegg og henge opp et annet sted. De hører til i Y-blokka. Mange synes nok at Y-blokka er stygg, men det har nok mye med at den er fra nær fortid. Med årene vil de fleste se annerledes på denne type arkitektur, utdyper hun.

Demonstrasjon foran Stortingen før jul i 2019. Foto: Gabriel Grunde

Tror dere rivingen av Y-blokka har blitt et prestisjeprosjekt for regjeringen?

– Ja, det kan man si. Det virker som om noen synes det er greit å få den bort. Prosessen rundt Y-blokka har avslørt mye grums i forhold til de politiske prosessene og saksgangen. Tilstandsrapportene har også endret ordlyd gjennom årene. Bygget står jo der. I begynnelsen ble Y beskrevet som intakt uten store skader. Høyblokka derimot var mye mer skadet. Siden, i Stortingsmeldingen fra 2018, har ordlyden endret seg slik at det virker som om Y er mere skadet enn hva den i realiteten er. Den er fullt mulig å sette i stand. Vi mener journalistene får feil informasjon og misforstår beskrivelsene, dermed blir også informasjonen som kommer ut til folk feil, sier Hanne Sophie.

– Y-blokka var foreslått plassert i verneklasse 1 i landsverneplan for Kommunal- og moderniseringsdepartementet (den gang FAD), og bare en signatur fra å bli fredet av Riksantikvaren da bomben smalt 22.juli 2011. I 2012 bestemte regjeringen Stoltenberg at det skulle brukes en statlig reguleringsplan, ikke en kommunal, noe som medfører at den ikke kan påklages. Demokratisk deltagelse og innsyn i prosessene reduseres med dette betraktelig. Konseptvalgutredningen inneholdt alternativer både med og uten riving. Det såkalte Konsept Øst ble anbefalt, både Høyblokka og Y-blokka skulle rives. Kunsten og kulturminneverdien til byggene er nesten ikke nevnt i oppsummeringen. Lisbeth Halseth i LPO arkitekter påpeker i sin kronikk i Klassekampen den 9. januar at Y-blokka aldri er vurdert bevart i senere faser, i motsetning til hva regjeringen påstår, forklarer Kjersti.

– Om vernealternativet ikke var utredet da Stortinget skulle fatte vedtak, er vedtaket fattet på mangelfullt grunnlag. Jeg er glad for at vår organisasjon, i samarbeid med Fortidsminneforeningen, Norske Arkitekters Landsforbund (NAL) og Oslo Arkitektforening (OAF), har hyret en dyktig advokat som nå har levert klagen på igangsettingstillatelsen til Oslo kommune, og at saken nå er sendt til sivilombudsmannen.

Er det fremdeles håp for Y?

– Absolutt! Bygget står jo fremdeles. Jeg tror ikke den blir revet, sier Hanne Sophie.

– Vi har levert 25 000 underskrifter til fylkesmannen, kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland og klima- og miljøminister Ola Elvestuen. Det er folk fra 36 ulike nasjonaliteter som har skrevet under. Dette er en sak som engasjerer mange, også utover landegrensene, forteller Kjersti.

– Fylkesmann i Oslo og Viken, Valgerd Svarstad Haugland, som er statens talsperson og representant i kommunen, gikk langt utover sitt mandat da hun oppfordret Regjeringen på det sterkeste til å foreta en ny vurdering av de tunge innvendingene som har kommet mot rivingen. Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune uttalte at det var gitt rivingstillatelse mot deres vilje – de hadde ikke mulighet til å si nei siden riving var i samsvar med reguleringsplanen, fortsetter hun.

– Y-blokka har også fått mye medieoppmerksomhet i utlandet og står nå oppført på Europa Nostras liste over de 14 mest truede kulturminnene i Europa. Det er et stort press nå. Regjeringen må føle på en viss skam om de river, legger Hanne Sophie til.

De to aksjonistene bedyrer at de fremdeles sover godt om natta.

– Det var noen dager som var ganske skumle, og vi lurte på om vi måtte stå vakt utenfor, men nå ligger jo saken i bero noen uker til, sier Kjersti.

– Går det mot all formodning mot riving følger vi med. Vi har aldri lagt skjul på at vi kommer til å lenke oss fast dersom det blir behov for det. Vi har lagt en plan for en slik aksjon. Men jeg håper virkelig vi slipper. Jeg har faktisk mer og mer tro på det, smiler Hanne Sophie.

Vil dere anbefale andre å engasjere seg på denne måten?

– Ja, det har vært en god del jobb, men veldig mye moro, sier Hanne Sophie mens hun henter en plakat med bilde av Erna, hvor en knall oransje Y-pin er photoshoppet inn på statsministerens jakkeslag.

– Disse brukte vi ved sist aksjon foran Stortinget. Nå er Erna en Y- aksjonist, ler hun.

– Vi måtte appellere direkte til henne. Hun er jo en viktig brikke i det hele. Tidligere brukte vi bilde av Jackie Kennedy på en plakat. Hun klarte nemlig den bragden å snu rivingen av Grand Central Station i New York i siste sekund, i 1975. Vi trenger en Jackie som kan tale Y-blokkas sak. Vi har sendt brev til både Dronning Sonja og statsministeren og håper på å få svar. Det føles nesten som et stort kunstprosjekt. Vi i Støtteaksjonen er jo litt sånn «skrik og hyl» og kan tillate oss slike stunt. Vi representerer folkeengasjementet, mens Fortidsminneforeningen og de andre organisasjonene har den faglige tyngden. Det var virkelig flott at Henie Onstad Kunstsenter også kom på banen, og gjennom årene har flere og flere kunstnere engasjert seg. Det er kjempeflott.

– I tillegg til at musikere har tatt initiativ til konserter og lignende har også andre funnet på ting for å få økt oppmerksom-het rundt Y-blokka. To mødre har arrangert babytreff med trilletur mot riving av Y, noen andre har fast sitteaksjon foran Y-blokka hver torsdag. Det er flott at også andre tar initiativ til å aksjonere for saken vår, vi er jo bare to. Sammen står man sterkere, slår hun fast.

– Det har vært en veldig lærerik prosess på mange måter. Man får en «drive» til å kjempe. Til den som leser dette og tenker at de har lyst til å starte en aksjonsgruppe for et lokalt kulturminne vil jeg si: Det er verdt det. Finn folk du kan samarbeide med, da blir det lettere. Ta kontakt med den lokale avdelingen av Fortidsminneforeningen for eksempel. Du kommer til å møte på mange fine mennesker underveis. Det nytter å aksjonere, oppfordrer Kjersti

Du finner organisasjonen på www.facebook.com/bevarYblokka

Fakta om Y-blokka

  • Tegnet av arkitekt Erling Viksjø (1910-1971)
  • Regjeringsvartalet, med Høyblokka og Y-blokka, regnes som et av sen-modernismens hovedverk i Norge.
  • Kunstneren Carl Nesjar samarbeidet med Pablo Picasso om utsmykningene. «Fiskerne» på gavlveggen mot Akersgata og «Måken» i foajeen er utført av Nesjar etter Picassos tegninger.
  • Anlegget har kunstnerisk verdi av internasjonal betydning. Y- blokka var foreslått fredet i juni 2011, som en del av landsverneplan for Kommunal- og moderniserings- departementet (den gang FAD).
  • Riksantikvaren utredet anlegget etter angrepet 22.juli 2011 og konkluderte i 2013 med at fredningsverdiene var intakte, og at bygningene kunne tilpasses dagens krav innenfor forsvarlige rammer.
  • I mai 2014 vedtok regjeringen at Høyblokka skulle bevares, mens den minst skadde Y-blokka, skulle rives. Stikk i strid med fredningsforslaget og råd fra fagmiljøet.
  • Rivingsvedtaket har fått stor oppmerksomhet både i inn- og utlandet.
  • Europa Nostra har satt Y-blokka på sin liste over de 14 mest truede kulturminnene i Europa.

Kilde: Fortidsminneforeningen.no

Denne artikkelen sto på trykk i Norske Hjem utgave 1 2020.

Erling Viksjø og ingeniør Sverre Jystad tok patent på naturbetong i 1955. Elvegrus fra Hønefoss ble støpt fast ytterst i naturbetongen og deretter sandblåst. Nesjar fikk ansvaret for den tekniske utføringen. Foto: Norske hjem/Kari-Marte Frøyset

Comments are closed.