Yttersø – husets hemmeligheter avsløres

ytterso_1

Ragnar husker god da han var liten og ikke var høy nok til å nå opp til det gamle speilet på Drammens Museum. Hans mor løftet ham opp så han kunne se inn i speilet, og han kan huske at han tenkte på om han kunne få et glimt av menneskene som hadde sett inn i speilet før ham.

Bente reiste rundt med sine besteforeldre, som var musikere og så på kirker. Begge har de fasinasjonen for arkitektur og gamle bygninger med seg fra barnsben av. Men interessen for restaurering blomstret først opp for fullt da de fant hverandre på 80-tallet. Nå har de viet sitt liv til restaurering av Yttersø gård i Larvik, og andres, gamle hus og møbler.

 

Ragnar Kristensen og Bente Bjerknes kan fortelle mye om gårdens historie. Hovedbygningen på Yttersø, slik den står i dag, antas være oppført i årene rundt 1817. Det var sogneprest og stortingsrepresentant Johan Fredrik Sartz som bygde huset i sin tid. Han var en fremtredende mann i byen som jobbet for å bedre skolevesenet og han drev også med skipsfart og handel. Bente og Ragnar fant for øvrig rester av et magasin datert 1829, som omhandlet blant annet skolevesenet, bak listverk under restaurering i 1999.

– Før vi flyttet hit i 1993, bodde vi i et arkitekttegnet hus fra 1929 i Sarpsborg. Vi trivdes godt der, men ønsket oss et eldre, restaureringsobjekt hus vi kunne jobbe med. Det skulle helst være et spesielt sted hvor vi kunne kombinere vår interesse for gamle hus med næringsvirksomhet innen restaurering. En telefon til daværende fylkeskonservator i Vestfold, Lise Talleraas, resulterte i at vi endte opp her på Yttersø. Hun tipset oss om dette huset, uten tvil et stort restaureringsprosjekt, men som hun sa; «med glassruter som funkler av fest i solnedgangen», forteller Ragnar.

Det gamle, fredede huset på Yttersø ble fredet som det andre huset i Norge i 1923. Men rundt Yttersø har det vært alt annet enn fredelig i nyere tid. Da Ragnar og Bente kjøpte gården visste de ikke hvor dramatisk reguleringsplanen som seks år tidligere var vedtatt i kommunestyret skulle vise seg å bli. Etter flere års kamp for å hindre industriutbyggingen i å krype opp på hovedtrappa, kunne både gården og familien Bjerknes/Kristensen senke skuldrene i 2002. Saken ble avgjort og daværende miljøvernminister Børge Brende slo fast at rundt 21 mål rundt tunet skulle områdefredes.

– Jeg tror nok mange lurte fælt på hva vi drev med i begynnelsen og om vi var litt rare. Vi bodde i den ene lille leiligheten fra 70-tallet og flyttet rundt ettersom vi ferdigstilte rommene. For utenforstående så nok huset bare verre og verre ut en stund. Vi har prioritert å avdekke husets aldersverdier, få opp skjult elektrisk anlegg og å etterisolere gulv og tak, forklarer Ragnar.

Det er mange, både store og krevende arbeidsoppgaver som paret har gjennomført i løpet av disse årene. Vinduer er reparert, bunnstokker skiftet, tak lagt om, setningsskader og råteskader er utbedret og grunnmur reparert med kalkmørtel.

– Det er mange valg man står overfor når man skal jobbe med et gammelt hus på denne måten. Våre undersøkelser ledet dit hen at det var naturlig å fokusere på perioden mellom 1817 og 1860, og vi har valgt å rendyrke dette uttrykket, forteller Ragnar.

Den gamle lystgården på Yttersø står nå tilbake i all sin avdekte prakt. Johan Fredrik Sartz ville nok nikket anerkjennende på sitt sølvgrå hode om han skulle funnet på å spankulere rundt i stuene i år 2010.

Dette er et utdrag av artikkelen om Yttersø som står på trykk i Gamle Hus & Hager nr 1 2010.

Les hele historien og få Bente og Ragnars tips i magasinet, som er i salg fra og med 8 februar.

 

Av: Kari-Marte og Tor Harald Frøyset


{module Ytterso}

Comments are closed.