I begynnelsen var det ikke lys! I hvert fall ikke i de gamle norske stuer. Årestuene hadde nemlig ingen vinduer. Den eneste lyskilde var røykåpningen i taket. På 1500- og 1600- tallet var vindusrutene små og uklare – det gjaldt å slippe inn så mye lys som mulig.
Innføringen av gardiner må ses i sammenheng med utviklingen innen byggeskikken. Tekstiler ble helst hengt på veggen, både som dekor og for å lune mot trekk. Når husene etter hvert får murt peis, i stedet for åre, får man også vinduer, og dermed også gardiner. Overklassen og borgerskapet tok etter andre land og det var først utover på 1600- og 1700-tallet, i øvre sosiale lag, at gardiner ble vanlig, forteller konservator Birte Sandvik ved Norsk Folkemuseum.
Først på andre halvdel av 1800-tallet ble gardiner vanlig hos «folk flest»; bønder og arbeidere. Årsaken til dette var at vindusglass ble billigere og mer alminnelig. Med den industrielle revolusjonen, økende velstand og synkende priser på importerte tekstiler ble gardiner mer vanlig, også på bygdene.
– Gardiner er noe av det vanskeligste vi arbeider med i forhold til å innrede historiske interiører på museet. Tekstil er svært utsatt for nedbryting og gardinene vi har i magasinet kan ikke benyttes i utstillingssammenheng. Sola er nemlig gardiners verste fiende. Vi laget en gardinkavalkade i vinduet i Wessels gate 15 på Folkemuseet for noen år tilbake, tekstilene her har mistet så å si alt fargepigment, forteller Birte Sandvik. I museumssammenheng er det derfor rekonstruksjon som gjelder.
«Gardiner er noe så selvfølgelig at et interiør ikke regnes som ferdig eller trivelig før de er kommepå plass (…) Gardiner er simpelthen noe vi ikke kan være foruten, uansett hva slags miljø vi ellers vil skape rundt oss. Men gardiner er også en mangfoldighet av muligheter. Alt efter bruksområde, rommets beskaffenhet, vår egen smak og praktiske krav. Det er nok å velge mellom, hovedsaken er bare å velge riktig. Slik at vi kan trives med gardinene våre hver dag.» Bryllupsboken – Om å skape et hjem, 1964
Teknologiske framskritt
I 1809 ble kniplemaskinen oppfunnet og få år etter, i 1813, kom Jacquardveven. Disse nyvinningene revolusjonerte tekstilindustrien og masseproduksjonen av tekstiler tar til for fullt. I Henrik Ibsens leilighet i Arbinsgate henger det nøyaktige kopier av forfatterens eksklusive silkegardiner.
– De originale gardinene i den blå salongen var bevart og i fallen kunne vi se hvor fargesterke de en gang hadde vært. Ibsen flyttet inn i Arbinsgate i 1895 og levde her de siste 11 årene av sitt liv. Vi vet at det var hans svigerdatter, Bergljot, som valgte ut disse gardinene. Da vi skulle rekonstruere leiligheten fikk vi vevet nye kopier av silkegardinene, i Frankrike.
Gardinarrangementene i Ibsens leilighet er preget av historismen, med tunge draperinger og rikelige mengder tekstil og tilbehør.
– De færreste hadde det slik. Gardiner var ikke bare til for å skjerme for innsyn, holde sol og trekk ute, de viste også sosial status. Overdådige gardinarrangementer var populært blant eliten ute i Europa, og overklassen og borgerskapet her hjemme tok etter.
Gardiner hos folk flest
Inntreden av kjøpegardiner sammenfaller med historismen og også parafinlampens inntog, som fra 1860-årene ble utbredt. Man var ikke lenger avhengig av å få dagslyset inn gjennom vinduene. Parafin var relativt billig og «alle» hadde råd til dette. De rike hadde mange lamper, de mindre bemidlede færre. Gardinmoten endret seg. Mørke, tunge gardiner ble populært blant borgerskapet. Det skulle være rikelige mengder stoff, gjerne dandert ut over gulvet.
Folk flest hadde enklere gardiner, kanskje bare en kappe. Fra sosietetens forgylte spir og forseggjorte gardinoppheng, finner man samtidig mye enklere gardinoppheng i lavere sosiale lag; to spiker med en tråd i mellom.
– Fra midten av 1800-tallet ble det produsert rullegardiner i Bergen. Sjablong-malte rullegardiner ble snart populært, forteller Birte.
Håndarbeid og husflid
Tidlig på 1900-tallet kom motreaksjonen til den tunge, mørke historismen her i Norge. Arts & Crafts-bevegelsen hadde fotfeste ute i Europa allerede på 1860-tallet. Hit kom disse strømningen først rundt 1900, samtidig med den mer feminine jugendstilen.
– Da vi skulle innrede de lyse, lette 1900-talls leilighetene i Wessels gate fant vi inspirasjon og konkrete eksempler på tidsriktig gardinoppheng i kunstnerhjem, som Bjørnsons Aulestad, Garborgs Labrå-ten og i Gerhard Munthes malerier fra Leveld på Lysaker. Malerier og akvareller fra tiden er en flott kilde til informasjon. Svenske Ellen Keys bok, som ble oversatt til norsk i 1903, «Gjer heimen din fager» gir oss konkrete beskrivelser av gardinmoten. Det enkle er det fineste, i følge Key. Denne trenden, som startet i kunstnermiljøene tidlig på 1900-tallet, fikk bredere gjennomslag med 1930-tallets funksjonalisme. Gardinene skulle være lyse og lette. Det var vanlig og trendy med en enkel kappe kombinert med retthengende sidegardiner, forklarer konservatoren.
Trendene svinger
I etterkrigstiden ble «alt» tillatt. Gardin-moten svingte, som trendene ellers, som en pendel. På 1950-tallet skulle hvite under-gardiner draperes, slik som på 1800-tallet.
På 1970-tallet blir tunge, fargerike velurstoff moderne før vi nok en gang får en motreaksjon. I 1979 anbefaler interiør-magasinet Bonytt folk å droppe gardinene helt, og heller fylle vinduskarmen med grønne planter.
– Dette har vi sett allerede tidlig på 1900-tallet, hos maleren Carl Larsson. I et av hans malerier ser vi at det ene vinduet i stua ikke har gardin, men kun grønne planter.
Pendelen svinger, gardinmotene kommer og går. Dersom du ønsker deg tidløse gardiner er det lurt å satse på noe som stilmessig kler ditt hus og rommets innredning. Velger du i tillegg stoffer av god kvalitet vil du få gardiner som varer lenge – og kanskje i generasjoner.
Kilder:
- Gode råd om gardiner, Fortidsminneforeningen, Oslo 1996.
- En historiebok i tre etasjer, av Bing/Kjos/Sandvik, Norsk Folkemuseum, Cappelen Damm 2011.
FAKTA OM KONGRESS – gardin for hjemmeindustrien
Kongress (kongre), også kalt lerret, har tradisjoner i Norge tilbake til slutten av 1800-tallet. Det ble i hovedsak benyttet for håndarbeide til å vise skaperglede og frodig formspråk i årene fra omkring 1910 og fram til ca 1930. Det var særlig utbredt å felle inn blonder og annet mellomverk som oftest til gardiner. Det vanligste gardinopphenget var lange sidegardiner som hang rett ned, enten med eller uten en enkel kappe av samme stoff og utførelse. Sidegardinene ble ofte kantet med utrekkssøm.
Kongress ble lenge produsert på Landheim Veveri på Skreia i Østre Toten. Det ble i utgangspunkt markedsført for hjemmeindustrien som basis for forskjellige håndarbeidsteknikker for luftige, løst vevde gardiner. Det viste seg at det også ble benyttet i stor utstrekning som gardiner uten dekor av håndarbeide. Når Landheim Veveri ble lagt ned i 2005, kjøpte Krivi Vev på Tingvoll vevstolene og har fortsatt produksjonen av kongress i både hvitt og naturfarget.
Kilder: Gode råd om gardiner, Fortidsminneforeningen Pål Blekastad, Landheim Veveri
Tips til tidsriktige gardiner
• Let etter gamle gardiner på auksjoner, antikkmesser og loppemarkeder eller i antikvitetsbutikker.
• Bruk gamle fotografier og malerier fra tiden som viser interiører som inspirasjon. Et søk på digitaltmuseum.no gir mange treff!
• Søk inspirasjon i gamle interiørblader.
• Besøk museer og godt bevarte kunstnerhjem.
• Kjøp heftet «gode råd om gardiner» fra Fortidsminne-foreningen.
• Spør om tips og råd hos din nærmeste bygningsvernbu-tikk eller hos en forhandler som har spesialisert seg på gammeldagse gardiner.
• Lag en gammeldags rullegardin med trykk på en enkel måte: Kjøp inn lerretstoff i passende størrelse. Lever tekstil og ønsket mønster til en kopibutikk og be dem trykke motivet på lerretet. Fest tekstilet til en trestang i passe lengde og rull opp for hånd. Vips, så har du en gammeldags rullegardin. Enkelt og billig!
Lag lyse og lette gardiner anno 1900:
- Sy to enkle sidesjal av et tynt, lett stoff.
- Lag kappe av et rektangulært stykke stoff som danderes over gardinstangen.
- Pynt gjerne kappen med pomponger, som bildet viser.
Anbefalt litteratur:
Gode råd om gardiner, 40 siders heftet om gardiner, stilepoker og historikk. Heftet har også med praktisk veiledning, hvor man gjør rede for gardinstoffer og possement, utstyr og monte-ring, hvordan man tar vare på gamle gardiner, rullgardiner i eldre hus, samt mønstre for historiske gardiner og en liste over stoffbetegnelser.
Av Geir Thomas Risåsen og Terje Forseth (red)
Utgitt av Fortidsminneforeningen
