Sjarmerende bryggerhus

På Ytre Østerhus i Grimstad står også et koselig, lite bryggerhus som Hanne Kari og Oddbjørn Bakke har satt i stand. Det har blitt et yndet samlingssted for familien, både til hverdag og fest.

Den eldste delen av tunet med gamlestua (t.v), stolpehus og bryggerhus på Ytre Østerhus ved Grimstad.

Det var ikke vanlig at mindre bruk hadde eget bryggerhus på 1600-tallet, når gamlestua på Ytre Østerhus ble oppført. De fleste bakte flatbrød på takke. Til dette brukte man havre og bygg som det tradisjonelt ble dyrket mye av her i landet. Flatbrødet kunne også lagres lenge uten å mugne. Fra omkring år 1700 ble bakerovner mer vanlig på Sørlandet, i Oslofjordområdet og på flatbygdene på Østlandet. Man importerte mer rug og hvete og det ble også mer vanlig å dyrke rug. Dermed kunne man bake gjæret brød.

Stolte eiere: Hanne Kari Wedøe og Oddbjørn Bakke, med døtrene Ingrid Amalie og Ragnhild Anette.

På bygda var det først bare enkelte, større gårdsbruk som hadde bryggerhus med bakerovner. Det var vanlig at folk lånte bakerovnen av hverandre, de tok med seg sin egen ved og betalte med nybakt brød. På mindre gårdsbruk og husmannsplasser murte man etter hvert også opp utebakerovner i friluft, kanskje bare med et lite tak over. Dette skal ha vært vanlig fra midten av 1800-tallet. Ofte ble den gamle hovedbygningen degradert til bryggerhus når man bygde nytt hovedhus.

– Det var nok ikke bakerovn her i riktig gamle dager. Til det var bruket for lite. Vi tror bryggerhuset her kan være fra tiden omkring slutten av 1700-tallet eller tidlig 1800, forklarer Oddbjørn.

Sørveggen på bryggerhuset var i så dårlig stand at alt panel måtte skiftes. Oddbjørn fikk tak i tettvokst furu og høvlet selv panelbordene. Her er håndverkerne Magnus Gundersen (t.v) og Harald Hørte i sving med å reparere reisverket i svalgangen. Til høyre ses baksiden av den massive bakerovnen. Foto: Privat

Spor etter svunnende tider

Det vesle huset står bortenfor stolpehuset, ca. 20 meter fra den gamle hovedbygningen. Det er en en etasjes bygning, oppført i tømmer med en liten svalgang i gavlveggen. Den store bakerovnen dominerer husets planløsning og er godt synlig når man går inn. Det føles nesten som om huset er bygget rundt bakerovnen. På baksiden gror humle som trolig stammer fra tiden da alle gårder var pålagt å brygge øl.

Restaureringsarbeidene pågikk i 2004. Sørveggen, der svalgangen er, var i så dårlig stand at alt panel måtte skiftes. Gulvplankene ble merket og tatt ut. under gulvet fant de en gammel kvernstein.

– Den gamle mølla, som var eid av gårdene rundt her i fellesskap, ble revet i 1877. Men kvernsteinen er nok kanskje enda eldre. Et artig funn var det uansett, forteller Oddbjørn. Nå står den til pynt ved den lave inngangsdøra. Vindskiene ble impregnert med oppvarmet, kokt linolje. Vinduene ble restaurert, taket skiftet og de gamle teglsteinene lagt tilbake.

I den vesle svalgangen til venstre for bakerovnen er det steingulv. Gamle ting fra gården er stilt ut over døra.

Satte i stand både hus og bakerovn

– Det er en værutsatt side og panelet her var smalere og med profil, trolig fra slutten av 1800-tallet en gang. Vi høvlet nye, bredere bord likt det gamle panelet som ligger på de andre veggene, forteller Oddbjørn.

Pipa måtte tas ned og mures opp på nytt. De fikk tak i gammel teglstein og Eystein Greibrok murte opp pipeløpet.

– Det var viktig for oss å ta vare på atmosfæren i bryggerhuset. Vi ønsket at det skulle fremstå som mest mulig opprinnelig, forteller Hanne Kari.

De okergule veggene har en flott patina. Benk, tallerkenhylle og krakk er opprinnelig. Redskapen fant de i stolpehuset.

Utfordringen var det gamle gulvet. Det var glissent og veldig slitt, men vi fant ut at dersom vi la et nytt gulv under og la de gamle gulvbordene tilbake, fikk vi både et solid og fint gulv med patina.

Tømmerveggene er glatte etter slitasje gjennom mer enn 200 år. Veggene er bare vasket forsiktig. Rundt et solid bord er det bygget sittebenker.

De vakre vinduene har smale sprosser, men kan ikke åpnes. I stedet er det små luker i vegg og tak.

– Den største forandringen vi har gjort er å forlenge den ene benken litt. Ellers er alt som før. Møblene har alltid stått her og bakerovnsredskapene fant vi i stolpehuset. Jeg husker godt at bestemor bakte brød i bakerovnen da jeg vokste opp. Far kokte poteter til grisene i grua, han fyrte hardt, ler Oddbjørn.

Den opprinnelige bakerovnsluka var i så dårlig stand at den måtte erstattes. De fikk tak i en ny, men gammel luke, merket Kragerø.

Bakerovnen er murt opp av gråstein og leire. Hvelvet er murt av brent teglstein og er av en eldre type, uten sandmagasin under eller røykkanaler over. Røyken kommer direkte ut via den lille luka over bakerovnsluka, og forsvinner opp i pipa. Bakerovnsdøra er ny til denne ovnen, men gammel og kjøpt brukt. Her er det plass til hele 26 brød, forteller Hanne Kari

En koselig samlingsplass

Tradisjonshåndverker Eystein Greibrok har utført restaureringsarbeidene på bakerovnen og pipa. Hvelvet i ovnen måtte restaureres og det ble foretatt noen reparasjoner av selve ovnen med leirmørtel.

– Bakerovnen er av den gamle typen som ikke har murte røykkanaler over hvelvingen eller sandmagasin under bakerovnsflisa. Røyken kommer rett ut av bakerovnsluka og forsvinner opp i gruehetta. Den blir varmest i forkant og er ikke så effektiv som nyere bakerovner. Ovner med røykkanaler blir gjerne varmest bakerst. Høyden på hvelvingen gjør også at det tar lengre tid å fyre opp. Det beste er å fyre en gang kvelden før vi skal bruke den, forteller Hanne Kari.

Det er intimt og koselig i den vesle stua. Sittebenkene langs to vegger og det gamle kjøkkenbordet har «alltid» vært her.

Under sittebenken er det en liten luke nede ved gulvet, en i veggen og en lem i taket. Vinduene i bryggerhuset kan ikke åpnes, men på denne måten får man god trekk allikevel.

– På dårlige somre er det helt topp å kunne bruke bryggerhuset. Vi steker pizza om kvelden og koser oss. Når det er kaldt ute er det litt vanskeligere å holde varmen her inne men vi har faktisk stekt kalkun i bakerovnen en nyttårsaften. Jentene har også feiret flere bursdager her ute. Det er et utrolig koselig, lite hus som vi er veldig glade for at vi satte i stand, smiler Oddbjørn.

Tekst og foto: Kari-Marte & Tor Harald Frøyset

Fakta om bryggerhus

Eldhus, steikarhus, størhus, bakarhus, pannhus, struss, masstu eller bryggerhus – kjært barn har mange navn. Dette var tradisjonelt gardskjerringas arbeidsplass. Her hadde hun kanskje en liten benk, et langbord og redskap. Alt grovarbeid hvor man hadde behov for ild ble utført her; baking, klesvask, farging, lysstøping, slakting, brygging og så videre.

Bakerovner var vanligvis forbeholdt storgårder, slott og klostre. I byene har man hatt yrkesbakere helt fra 1300-tallet, som leverte gjæret brød til overklassen.

Denne artikkelen sto på trykk i Norske hjem, utgave 1 2019.

Kilder:

Bakeroven, Rønnevig, Else, Lillesand 2010.

Den norske byggeskikken : hus og bolig på landsbygda fra middelalder til vår egen tid. Christensen, Arne Lie. Oslo : Pax, 1995

Det ble lagt nytt undertak og nye lekter før den gamle teglsteinen ble lagt tilbake på plass. Pipa ble murt opp på nytt med enkel steinkrans, av Eystein Greibrok. Det vesle bryggerhuset står på en flott gråsteinsmur. Stuebygningen er forbilledlig satt i stand og har beholdt sjarmen, fordi bygningsdeler som panel, vinduer, grunnmur og taktegl er bevart.

Comments are closed.