Juletrepynt i glass – en levende tradisjon

Denne flotte plansjen er hentet fra en forhandlerkatalog utgitt av firmaet Erwin Geyer som holdt til i Lauscha i Tyskland. Katalo-gen er datert 1936. Her kan man se en stor variasjon av ulik juletrepynt: Spir, ulike fugler, en dobbeltfugl, kuler i ulike fasonger, reflektorkuler, luftballong, frukt, sopp, dråper og kongler – til og med Jesus på korset.

Juletrepynt i glass har fascinert både små og store i over 170 år. Teknikken med å lage glassperler er eldre, men det var først helt på slutten av 1840-tallet man startet å lage pynt av glass til å dekorere juletreet med. En gammel legende sier at

Kulene forsølves innvendig, før de dekoreres for hånd. Foto: Bundesarchiv/ E. Reimke, 1969.
Kulene forsølves innvendig, før de dekoreres for hånd. Foto: Bundesarchiv/ E. Reimke, 1969.

Juletrepynt i glass har fascinert både små og store i over 170 år. Teknikken med å lage glassperler er eldre, men det var først helt på slutten av 1840-tallet man startet å lage pynt av glass til å dekorere juletreet med.

Glasspynt blåses for hånd over en gassbrenner. Foto: Bundesarchiv/ E. Reimke, 1969.
Glasspynt blåses for hånd over en gassbrenner. Foto: Bundesarchiv/ E. Reimke, 1969.

En gammel legende sier at den første julekulen ble blåst av en fattig glassblåser som ikke hadde råd til å kjøpe valnøtter og epler til å pynte treet sitt med. Kanskje er det et snev av sannhet i historien? Julepynt av glass oppsto i Thüringen i det gamle Øst-Tyskland rett før 1850. I en glassblåsers ordrebok datert 1848 ble det lagt inn en ordre på seks dusin malte julekuler i ulike størrelser, noe som tyder på at det ikke var til eget bruk, men for salg.

Verkstedet slik det kunne se ut hjemme hos en glassblåserfamilie i Lauscha rundt 1930. Foto: Museum für Thüringer Volkskunde, Erfurt / Andreas Praefcke.
Verkstedet slik det kunne se ut hjemme hos en glassblåserfamilie i Lauscha rundt 1930. Foto: Museum für Thüringer Volkskunde, Erfurt / Andreas Praefcke.

Gass ga muligheter

Glasskunsten i Thüringen har røtter tilbake til 1597. Ved elven Lauscha hadde man tilgang til råstoffene man behøvde. Snart blomstret glassblåserhåndverket i regionen. Fra Italia hentet man inspirasjon til en ny teknikk; en oljelampe med blåsebelg gjorde det mulig å lage perler, figurer og annet av glass.

Produksjon av glasskuler. Foto: Bundesarchiv/ E. Reimke, 1969.
Produksjon av glasskuler. Foto: Bundesarchiv/ E. Reimke, 1969.

Teknikken gjorde det mulig for folk å arbeide hjemme i husene sine, og ikke bare ved glasshyttene – såkalt «Hausarbeit» – hjemmearbeid. Masseproduksjon av glasspynt ble først mulig da det ble bygget et gassverk i byen Lauscha i 1867. Man trenger en meget varm og tynn gasstråle for å blåse glasspynt. Med gass kunne man nå blåse større og tynnere kuler enn før. Fra og med 1870 ble det vanlig å forsølve pynten innvendig med en løsning av blant annet sølvnitrat, slik man benyttet til speil før i tiden.

Eksport og konkurranse

Rundt år 1880 ble de første juletrekulene i glass eksportert til USA av forretningsmannen Frank Winfield Woolworth og etter dette økte produksjonen. Fra år 1900 finnes det papirer i Woolworths arkiv som viser at han importerte hele 200 000 julekuler og figurer til varehuskjeden sin. Fram til 1939 ble kuler og figurer blåst i former.

Denne flotte plansjen er hentet fra en forhandlerkatalog utgitt av firmaet Erwin Geyer som holdt til i Lauscha i Tyskland. Katalo-gen er datert 1936. Her kan man se en stor variasjon av ulik juletrepynt: Spir, ulike fugler, en dobbeltfugl, kuler i ulike fasonger, reflektorkuler, luftballong, frukt, sopp, dråper og kongler – til og med Jesus på korset.
Denne flotte plansjen er hentet fra en forhandlerkatalog utgitt av firmaet Erwin Geyer som holdt til i Lauscha i Tyskland. Katalogen er datert 1936. Her kan man se en stor variasjon av ulik juletrepynt: Spir, ulike fugler, en dobbeltfugl, kuler i ulike fasonger, reflektorkuler, luftballong, frukt, sopp, dråper og kongler – til og med Jesus på korset.

I begynnelsen var glassblåserne fra Thüringen uten konkurranse men før første verdenskrig kom venetianske glassblåsere på banen. Fra 1920-årene startet man produk-sjon av glasspynt i Gablonz (i daværende Bøhmen). Utover 1930-tallet spredte kunsten seg til Polen og USA, som fram til da hadde vært den største importøren av juletrepynt. Juletrepynten fra Gablonz ble populær fordi den skilte seg fra produktene fra Thüringen; man laget pynt av små glassperler, spesielt stjerner.

Dette utklippet av en gammel tysk katalog fra 1909 viser blant annet en «Weihnachtsgurke», kuler, kongler, sopp,sommerfugl, frukt og en fugl.
Dette utklippet av en gammel tysk katalog fra 1909 viser blant annet en «Weihnachtsgurke», kuler, kongler, sopp,sommerfugl, frukt og en fugl.

Made in China

Under andre verdenskrig stoppet produksjonen opp men den ble gjenopptatt få år etter frigjøringen. Man startet da med maskinell produksjon av blant annet glasspynt i daværende Øst-Tyskland. På 1950-tallet ble pynt i plastikk populær siden den ikke knuste så lett. Etter murens fall ble glassblåserkunsten mer konkurranseutsatt og etter hvert har juletrepynt produsert i Kina dominert markedet. Men i glassblåserbyene, som Gablonz og Lauscha, blir glasspynt fremdeles laget etter gamle tradisjoner, munnblåst og håndmalt.

Pynt fra de gamle glassblåserbyene er ettertraktet blant samlere og antikvitetshandlere. Er du interessert i gammel glasspynt er Tyskland og Østerrike stedet å reise. Her finner du både produsenter som fører håndverket videre og benytter gamle former, antikkbutikker og til og med egne museer for gammel julepynt, for den som måtte ha interesse av det.

Juleagurken er en kuriositet. Glasspynt formet som en suragurk henges på treet, gjerne skjult av grener. I USA er det en tradisjon at den første som finner juleagurken får en ekstra gave. Man er ikke sikker på opprinnelsen til denne tradisjonen. Kanskje stammer den opprinnelig fra Tyskland, hvor den så har blitt glemt. Kanskje har tyske emigranter tatt den med seg til USA, hvor skikken har levd videre…

 

Av: Kari-Marte & Tor Harald Frøyset

Artikkelen sto på trykk i utgave 6 2016

Kilde: de.wikipedia.org