Nordmørslån – nytt hus i gammel stil

I et storslagent landskap, i Øvre Jordal med panoramautsikt til fjellene rundt, ligger Oppistua. Her har Maria Pernela Høyvik og Rolf Trygve Lervik skapt et hjem med gammeldags sjarm bak nylaftede tømmervegger. Maria kommer opprinnelig fra Stokke i Vestfold. Hun er nå lærer ved Sunndal ungdomsskole. Det

I et storslagent landskap, i Øvre Jordal med panoramautsikt til fjellene rundt, ligger Oppistua. Her har Maria Pernela Høyvik og Rolf Trygve Lervik skapt et hjem med gammeldags sjarm bak nylaftede tømmervegger.

Maria kommer opprinnelig fra Stokke i Vestfold. Hun er nå lærer ved Sunndal ungdomsskole. Det er fem år siden hun flyttet fra Østlandets flate åkerlandskap til Rolf Trygves hjemsted i Jordalsgrend.

– Det var tøft i begynnelsen, spesielt om vinteren. På Sunndalsøra hvor jeg jobber som lærer på ungdomsskolen er fjellene så høye og bratte at sola ikke når ned til sentrum om vinteren. Jeg savner skjærgården i blant, men trives veldig godt her nå, forteller Maria.

Bilde av den forrige hovedbygningen, foto fra 1980-tallet.
Den flotte nye hovedbygningen på Oppistua på Øvre Jordal i dag. Opprinnelig var huset en generasjonsbolig med leiligheter i begge ender. Den nye låna har fått en mer moderne planløsning men har tradisjonelle detaljer og gammeldags sjarm.

Rolf Trygve er utdannet tømrer med 17 års erfaring innen laft og restaurering av gamle bygg. Han etablerte Lervike AS sammen med Erling Vike. Firmaet påtar seg oppdrag innen både restaurering og nybygg. De har hatt flere oppdrag for Riksantikvar og Fylkeskonservator i tillegg til private. John Bojer Godal har vært blant Rolf Trygves læremestre. Like bak hovedbygningen står en flott liten spontekt smie. Oppe på haugen bak huset står en stor laftehall.

Den nybygde laftehallen har gjenbruksvinduer og er utformet som en gammel låve.
I lia bak hovedhuset står denne flotte smia; Rolf Trygves avslutningsoppgave fra da han spesialiserte seg innen tradisjonshåndverk. Den er bygget i bukkonstruksjon, etter lokal tradisjon fra Romsdalen, og er tekket med spon på både vegger og tak.

– Rolf Trygves oldefar kjøpte gården på tvangsauksjon. På 1980-tallet bygde foreldrene hans en ny generasjonsbolig på tunet som fremdeles er i bruk. Den gamle låna ble revet fordi den var i en så dårlig forfatning. Da vi ønsket å bygge nytt hus var det naturlig å legge det på samme sted som den forrige låna. På en måte var det synd at det gamle var borte, men samtidig var det også litt fint siden vi fikk frie tøyler til å utforme det nye huset. For et gårdstun her må jo ha ei skikkelig lån, smiler Maria.

Rolf Trygve er tømrer av yrke og sto selv for oppføringen av huset, som er laftet på tradisjonelt vis. På bildet er de tre tømmerkassene med åstak på plass. Foto: Privat.
Inne i laftehallen bygges det for fullt. Legg merke til den gode kvaliteten på den tettvokste malmfurua som benyttes.

NYTT PÅ GAMMELT VIS

Det var ingen tvil om at de ville bygge sitt eget hus – og at det skulle være laftet etter tradisjon fra Nordmørslån. Alt tømmeret til huset er hugget i egen skog. Rolf Trygve har også skåret og håndhøvlet alt panel, takbord, listverk og laget gulvbord i fallende bredde. Det er lagt stor vekt på høy håndverksmessig kvalitet, materialkvalitet og paret har sett til tradisjonelle bygningsdetaljer for inspirasjon.

Ytterdøra fra Bykle Vindu er malt med linolje i fargen «Blåbær». To store skiferheller ligger foran inngangspartiet.
Vinduene er levert av Bykle vindu. Rolf Trygve har beslått utsatte partier med kobber som vil eldes vakkert.
Rolf Trygves bestefar satte i stand stabburet for 30 år siden. Steinsettingen utenfor inngangen til vaskerommet er Rolf Trygves verk.

– Vi brukte rundt fire år fra idé til ferdig hus. Det tok lang tid å finne fram til en god planløsning. Det ble mange runder med tegneblokka. Nordmørslån er ofte konstruert slik at man må gå gjennom et rom for å komme til det neste. Dette ønsket vi å unngå. Da vi omsider var fornøyde med tegningen vår leverte vi den til en arkitekt som laget målsatte byggetegninger.

Maria fyrer opp i den nye kakkelovnen som er gangens blikkfang. Veggene er malt med linoljemaling fra den lokale produsenten Møre Tyri. Fargekoden er S2005-Y80R

Paret har fått til mange artige og praktiske løsninger, som spiskammer, innebygget lintøyskap, skap og skuffer under trappa og sovehems over garderobeskap. Et stort vaskerom med egen inngang er blant løsningene de er svært fornøyde med.

– Når Rolf Trygve kommer hjem fra jobb full av spon og sagflis er det veldig praktisk med egen inngang til vaskerommet, smiler Maria.

Sofa og seng er de eneste nye møblene i Oppistua. Ei gammel kiste fra Rolf Trygves slekt gjør nytten som sofabord. Veggene i stua er satt inn med linoljebeis.

De massive tømmerveggene holder godt på varmen. Men huset ligger værutsatt til oppe i høyden så planen er å kle de to «værveggene» med panel eller spon som ekstra beskyttelse. Dette skal gjøres om et års tid, når huset har satt seg skikkelig.

– Tømmerkassa måler 6,5 ganger 17 meter og kom opp på slutten av 2013. Planen var at vi skulle være ferdige i løpet av et år men det gikk to år før vi flyttet inn, ler Maria.

Ei tilsvarende tømmerkasse koster rundt 1,3 millioner. Maria og Rolf Trygve har bygget huset på fritiden, også helger og ferier er tatt i bruk. De har lagt ned mange timers egeninnsats i drømmehuset. Rolf Trygve har naturligvis stått for alt av laft og snekkerarbeider ved oppføringen. Maria har hjulpet til med jobber som å skjære bort laftevatt mellom stokkene, rydde og holde orden på byggeplassen. Hun har også hatt ansvaret for å male hele huset innvendig og utforme dør- og vindusomramminger. Paret valgte å bruke linoljemaling og linoljebeis fra den lokale produsenten Møre Tyri.

En gammel seng har fått et nytt bein og er god som ny. Det er en magisk seng som alle sovner i, forteller Maria.

– Jeg er veldig fornøyd med fargene. Som du ser er det ikke et eneste hvitt rom her. Jeg blir deprimert av hvite rom jeg, ler Maria. I den lynglilla gangen er blikkfanget en staselig hvit kakkelovn. Denne er hovedoppvarmingskilde i vinterhalvåret. I tillegg sørger den store AGA komfyren på kjøkkenet for en lun grunnvarme året rundt. Varmekabler benyttes kun på badet.

– Vi hadde planer om å male gulvene, men de skal få forbli umalte. Treverket magasinerer varmen og er myke og varme å gå på sommer som vinter, sier Maria.

I gangen står dette gamle klaffebordet fra Marias slekt i Vestfold.
Gamle møbler skaper stemning i stua. Den turkise fargen går igjen i kjøkkenet.
Dette praktiske og flotte skapet bygde Rolf Trygve til Maria for noen år tilbake. Heldigvis passet det akkurat inn på denne veggen. Skapet rommer alt fra bøker til servise.
Paret har valgt en delvis åpen kjøkkenløsning med et stort langbord i stua, tett ved kjøkkenet .Stolene har fått beholde malingen de hadde ved innkjøp, Inntil veggen står en langbenk som hørte til i den gamle låna. Den artige fjærlampen kommer fra Vita Eos. Planen var egentlig å male gulvet men Maria og Rolf Trygve ombestemte seg og beholdt det ubehandlet. De brede plankene vil få en fin patina med tid og stunder.
Når man bygger huset selv har man mulighet til å tilpasse det akkurat slik man ønsker. Plassen under trappa er utnyttet med skuffer og skap.

GOD ATMOSFÆRE

Huset har en lun og god atmosfære. Maria og Rolf Trygve har møblert med gamle møbler, noe som bidrar til et sjarmerende uttrykk. Paret har også gjenbrukt flere gamle dører inne. I gangen står en krakk Rolf Trygves yngste søster brukte som hest da hun var liten. Et smilende fjes tegnet med sprittusj på den ene siden har fått stå som minne. I den store stua står en skuvseng paret kjøpte for 100 kroner på auksjon. Den manglet et bein, men det var ikke noe problem – Rolf Trygve dreide et nytt.

– Det er en magisk seng! Alle som kommer på besøk og legger seg i den for å hvile sovner, humrer Maria.

Et stort langbord i massiv furu er egenprodusert av virke fra skogen. Inntil veggen står en gammel langbenk, en av de få gjenstandene de har fra den opprinnelige låna.

Gangen i andre etasje er luftig med stor takhøyde. Veggene er malt i samme farge som i første etasje. Planen er å montere en vedovn også i denne etasjen.
Et gammeldags toalett med cisterne er innkjøpt via nett fra England. Servantskapet har Rolf Trygve snekret selv.
På det lune soverommet ville Maria gjøre noe utradisjonelt. Den buede veggen er inspirert av et gammelt pensjonat i kommunen. Bak den grønnmalte døra skjuler det seg et romslig kleskott. Det fargerike tapetet er «Golden Lily» fra William Morris.

– Det eneste vi har kjøpt nytt er seng og sofa, ellers er alt kjøpt på auksjon, hos brukthandler eller arvet. Rolf Trygve snekret skapet med glassdører til meg før vi bygde dette huset. Jeg så et lignende i en møbelbutikk, men han synes prisen var urimelig og ville heller bygge et til meg. Og det sa jeg jo ikke nei takk til. Jeg setter stor pris på det skapet, det rommer mye og tar seg godt ut. Heldigvis passet det perfekt inn her også.

Paret setter stor pris på å bo i et laftet hus. Det er et sunt og miljøvennlig hus. Her finnes ikke plastikk i veggene. Det lukter deilig av treverk og linolje.

– Vi hører stadig fra venner og familie som besøker oss at det føles som å komme inn i et gammelt hus. Det er veldig hyggelig, da føler vi at vi har lyktes med vår plan, smiler Maria.

Maria og Rolf Trygves tips til deg som vil bygge nytt i gammel stil.

  • Etterlign gamle bygningsdeler i stort monn, og sett gjerne ditt eget preg på det. Det er noe dyrere å få laget spesielt til ditt hus, men du vil aldri angre.
  • Ikke vær redd for å bruke farger. Jeg synes malt tømmer er ekstra vakkert og tømmer «klarer» flere farger enn en slett vegg. Tenk igjennom alle avgjørelser noen ekstra ganger. Bruk helst flere år.
  • Planløsningen må ikke være anno 1850, men en som passer din families behov.
  • Bygger du i tømmer, unngår du krav til ventilasjonsanlegg og får et sunnere inneklima.
  • Ha kunnskap om gamle materialer, byggeteknikker, vedlikehold, overflatebehandling og tradisjoner. Mangler du selv så få tak i noen som har det. Vanlige snekkerfirma og byggevare- og maling butikker sin kunnskap strekker ofte ikke til.

Tekst og foto: Kari-Marte & Tor Harald Frøyset. Denne artikkelen sto på trykk i utgave 1 2016.

Fra senga i gjesterommet ser man rett ut på flott natur og den snødekte Skrommelnebba.